Forskning, utdanning og innovasjon

Stavanger universitetssjukehus (SUS) gikk fra å være sentralsykehus til universitetssjukehus i 2005. Forskning, utdanning og innovasjon er bærende aktiviteter for å ha status som universitetssykehus – og aktivitetene må være integrert med det kliniske arbeidet.

Sykehuset har derfor systematisk satset på å utvikle seg videre gjennom forskning, innovasjon og utdanning. Dette har vært en tydelig ambisjon fra både sykehusledelse og styret. Hovedmotivet har vært og er bedre pasientomsorg- og behandling gjennom å videreutvikle universitetssjukehusfunksjonen.

Alle sykehus har, ifølge spesialisthelsetjenesteloven, et ansvar for utdanning og forskning, fastsatt i lov og forskrift. Universitetssjukehusene har et særskilt ansvar. Forskriften beskriver de nødvendige vilkår knyttet til å kunne bruke benevnelsen universitetssjukehus. Blant disse er at sykehuset må bidra vesentlig til forskningsbasert utdanning innenfor medisin og andre helsefag og at en vesentlig del av den praktiske og teoretiske undervisningen skal foregå ved sykehuset. Etter 16 år og nesten 200 medarbeidere med doktorgrad innenfor de fleste fagområder, er SUS vel etablert som ett av landets seks universitetssjukehus.

Samarbeid med universitets- og høyskole (UH)sektoren

SUS har en kritisk rolle innen utdanning av helsepersonell, og et formalisert juridisk ansvar i henhold til spesialisthelsetjenesteloven. Utdanningsvirksomheten er en integrert del av foretakets virksomhet, både strategisk og operativt. Samarbeidet med universitetene, dasærlig Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Bergen (UiB), og høyskolene er viktig for å sikre tilstrekkelig tilgang på personell, og for å utvikle egen organisasjon. Dette samarbeidet må utvikles ytterligere slik at utdanningene med vårt bidrag blir av de aller beste. Praksis og utdanning ved SUS skal ha høyest mulige kvalitet. SUS har et sterkt miljø innen klinisk simulering og dette bør være en hjørnesten også i dette arbeidet. Samarbeidet med UH-sektoren har vært, og er, svært viktig og nødvendig for videreutvikling av universitetssykehuset.

Forskning

SUS sin strategiske satsing på forskning har sikret en akademisk posisjon på nivå med Akershus universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge. Satsingen har delvis vært knyttet til særskilte områder hvor forutsetningene var gode (kirurgi, psykisk helsevern, akuttmedisin, kreft, kardiologi og nevrologi) og etter hvert et bredere fokus for å utvikle forskningskompetanse innenfor alle medisinske og helsefaglige fagområder.

Forskningsaktiviteten kan måles på flere måter, f. eks. gjennom publikasjonspoeng (publiserte artikler i fagfellevurderte tidsskrifter) og ressursinnsats.

Figurene viser at SUS har økt forskningsproduksjonen både relativt og absolutt de siste 5 år. SUS sin andel av helseforskningen er økende, og vi konkurrerer godt med andre foretak det er naturlig å sammenlikne seg med.

SUS har per i dag 21 forskningsgrupper og flere ledende forskningsmiljø. Spesielt har vi gode miljø innen psykisk helsevern, rusfeltet (KORFOR) og demens (Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling - SESAM), NKB (Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser), kardiologi, kreft (Forskningsgruppe for kreft og medisinsk fysikk, for brystkreft, patologi, gastrokirurgi), klinisk immunologi, akutt medisin og simulering.

Utdanning

Utdanningsvirksomheten inkluderer omfattende praksisstudier for store helsepersonellgrupper, med nær 2500 studentperioder fordelt i klinikkene årlig. For utdanningsløpene for leger i spesialisering og lærefag, har foretaket et selvstendig, juridisk ansvar.

Foretaket har utstrakt utdanningssamarbeid med Universitetet i Stavanger. I tillegg er Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet og Vitenskapelig Høgskole sentrale utdanningspartnere. Foretaket er medstifter i Stiftelsen SAFER, et ledende simuleringssenter i Norge, og er partner i HelseCampus helseklyngen og SEARCH.

Foretaket driver omfattende intern kompetanseutvikling og planarbeid - både på foretaksnivå og i klinikkene. Foretaket har egen utdanningsavdeling på strategisk, overordnet nivå og klinikkene innen psykisk helsevern har egen FoU-enhet som koordinerer forskning, utdanning og kompetanseutvikling.

Høyere utdanning

Sikker tilgang på lege- og psykologspesialister med spesialkompetanse innen de mange fagområder sykehuset betjener er ved siden av den generelle tilgangen av de forskjellige helsepersonellgruppene kritisk både for drift og videreutvikling av universitetssjukehusfunksjonen (se delinnsatsområde organisering, kunnskap og kompetanse). I denne forbindelse er det viktig å nevne alle de spesialiserte regionale funksjonene som SUS levere til vår befolkning. SUS sitt bidrag til høyere utdanning og spesialisering av leger, psykologer, sykepleiere og andre faggrupper er en grunnleggende forutsetning. Foretaket er en aktiv bidragsyter i Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Vest (RegUT).

Etablering av et studium i klinisk psykologi i samarbeid med UiS og et medisinstudium i samarbeid med UiS og UiB, er de to viktigste elementene i en slik utvikling. Andre satsinger på kompetanseutvikling og den strategiske kompetanseplanen er viktig og er definert som er et eget tema i utviklingsplanen. Forskningsbasert utdanning er en underliggende forutsetning ved SUS og ved ansettelser vil vitenskapelig kompetanse være viktig.

Innovasjon

Innføring av ny medisinsk teknologi, nye behandlinger, bedre tilgang på informasjon og kunnskap, og utvikling av kompetanse gjennom simulering, har forbedret det kliniske behandlingstilbudet. Samfunnet har økende forventninger til bedre helsetjenester. SUS har over tid økt sin innovasjonsaktivitet for dermed å bidra til bedre helsetjenester. I det pågående organisasjonsutviklingsprosjektet knyttet til Nye SUS er det lagt stor vekt på innovasjonsmetodikk, som tjenestedesign og sprintmetodikk for å gjøre gode valg.  

Det er i samarbeid med kommunene etablert et helsefellesskap i Sør-Rogaland. Det er viktig for å løfte nye innovative løsninger i samhandlingen mellom tjenestenivåene. SUS deltar videre aktivt i både regionalt innovasjonsforum i Helse Vest, leverandørutviklingsprogrammet, ulike forsknings- og innovasjonsmiljø i regionen, og nasjonalt innovasjonsnettverk for universitetssykehusene. Dette for henholdsvis å øke deling av tjenesteinnovasjoner regionalt, få mer innovasjonsvennlige anskaffelser og få bedre forståelse for utviklingen i markedet. Videre samarbeider SUS med ulike aktører, som Validé AS, Norwegian Smart Care Cluster, HelseCampus, SEARCH m.fl.

Det er fremlagt flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger som på samme måten som interne dokumenter forutsetter en høyere innovasjonstakt i tiden fremover. De mest sentrale er: 

• Perspektivmeldingen 2021 (meld. St. 14 (2020-2021)) 

• Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (meld. St. 7 (2019-2020)) 

• En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse (meld. St. 30 (2019-2020)) 

• Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (meld. St. 18 (2018-2019)) 

• HelseOmsorg21-strategien 

• Helse Vest RHF strategi «Helse 2035» 

• Stavanger universitetssjukehus sin forskningsstrategi

• Strategi for utdanning, undervisning og kompetanseutvikling

• Forskning - og innovasjonsstrategi 2020-2023 for Helse Vest RHF

Perspektivmeldingen peker på hvilke utfordringer vi må løse i årene fremover og er dermed en premissgiver for utviklingsarbeidet i helsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) beskriver hvilke grep som skal gjøres, mens de regionale- og lokale strategiene peker ut hvordan vi skal utvikle helsetjenesten, sørge for god faglig kompetanse, og utvikle rollen som universitetssykehus. Utviklingen vi står overfor krever et tettere og bedre samarbeid med næringsliv, pasienter og pårørende, primærhelsetjenesten og andre offentlige aktører, samt de akademiske miljøene.

Regjeringen oppnevnte 17. desember 2021 helsepersonellkommisjonen. Kommisjonen består av representanter fra arbeidstakere, arbeidsgivere, spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren og har som hovedoppgave å gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behov for personell og kompetanse. Kommisjonens arbeid kan bli viktig for hvordan vårt utviklingsbehov skal tydeliggjøres og realiseres.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023) (NHSP) har sammen med Helse 2035 store ambisjoner om blant annet pasienten som aktiv deltaker, mer digitalisering av undersøkelser og diagnostikk, virtuelle helsetjenester, betydelig økning i spesialisthelsetjenester utenfor sykehus og en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Sammen med avansert medisinsk og diagnostisk teknologi, åpner dette for å gjøre mer avanserte undersøkelser, diagnostisering og behandling på sykehus, men også flytte mer oppfølging av pasienter utenfor sykehusets fysiske vegger.  

Det ligger en tydelig forventning i de nasjonale ambisjonene til effektene av helsefellesskapene og samarbeidet mellom tjenestenivåene. Disse ambisjonene gjenspeiles i stor grad i Helse Vest sin strategi «Helse 2035». Pasientene skal få sammenhengende og persontilpasset oppfølging utenfor sykehus. I tillegg åpner digitalisering for tettere samarbeid om analyse og diagnostisering av pasienter på tvers av foretak og regioner. Her er tilgang og tilgjengeliggjøring av helsedata avgjørende for å utvikle nye helsetjenester i samarbeid med næringslivet, i tråd med helsenæringsmeldingen. Eksempler på dette er laboratorietester i eget hjem og digital patologi. Sykehusbygg HF har presentert noen aktuelle teknologiske utviklinger i sitt teknologinotat 2.0, som peker aktuelle utviklingsretninger.

Helsenæringsmeldingen (2018-2019) legger opp til et tettere samarbeid med næringsliv om utvikling av nye produkter og tjenester, at det offentlige er en mer profesjonell aktør, utnytter anskaffelser til å dra nytte av innovasjonskraften i næringslivet, og gir helsenæringen mer tilgang til kapital og kompetanse. Norge er langt fremme på kvalitet i helsetjenesten, og helseforetakene skal delta mer aktivt i utvikling av ny teknologi i tett samarbeid med helsenæringen. Her vil norske helsedata kunne være et viktig verktøy i utviklingsarbeidet, men samtidig må personvernet bli ivaretatt. 

Statistisk sentralbyrå sin rapport fra 2019 om Arbeidsmarked for helsepersonell frem mot 2035 er siste publiserte framskriving av behov for og tilgang av helsepersonell. I framskrivninger pekes det på redusert tilgang på helsepersonell sett opp imot behovet. Parallelt med dette, fortsetter den medisinske utviklingen av mer avansert diagnostiske metoder og behandlingsformer. Dette vil endre/øke kravet til nødvendig kompetansesammensetning i sykehuset.

Digitaliseringen av helse- og sykehustjenesten vil fortsette, og behovet for teknisk kompetanse i direkte pasientarbeid og for planlegging og drift av sykehuset øker.

Fra statlige myndigheters side legges det opp til utvidet utdanningskapasitet for helsepersonell. For enkelte helsepersonellgrupper vil ikke utvidet utdanningskapasitet være tilstrekkelig til å dekke fremtidig behov for helsepersonell. Dermed er behovet for optimalisert organisering og oppgavedeling sentrale fokusområder.

For videre utvikling av universitetssykehusfunksjonen er et økt samarbeid med UH-sektoren helt nødvendig. I tillegg må samarbeid med næringsliv og primærhelsetjenesten styrkes (HelseCampus). Forskning, utdanning og innovasjon er særlig viktig fordi det styrker det kliniske arbeidet, og bidrar til økt kvalitet og sikkerhet i diagnostikk og behandling ved alle sykehusets enheter. Innsatsområder og samarbeid setter et viktig premiss for en videreutvikling av et fremtidsrettet tilbud til alle pasienter.

En viktig driver for at universitetssykehuset skal videreutvikle seg er en fullverdig 3-årig medisinutdanning lokalisert i Stavanger med SUS som sentral partner. Dette vil forutsette fortsatt stor satsing på forskning og akademisk kompetanse, noe som igjen vil forutsette ytterligere arealutvidelser. I tillegg må sykehuset levere i henhold til regjeringens handlingsplan for kliniske studier slik at minst 5 % av våre pasienter deltar i slike studier, og at antallet studier dobles innen 2025. Sykehusets forskningsmiljø må også konkurrere bedre om store eksterne forskningsmidler (Norges Forskningsråd, Kreftforeningen og EU sitt Horisont Europa). Fremtidsrettede laboratoriefasiliteter er viktig for å komme i posisjon, og for selv å kunne initiere og ta lederskap i større studier.

Forskning, utdanning og innovasjon er helt sentralt i utviklingen av universitetssjukehuset fremover. SUS har over tid bygget opp sterke forskningsmiljø, har voksende antall innovasjonsinitiativ og en omfattende undervisnings-, opplærings- og simuleringsaktivitet.

Fram mot 2035 blir det forsterket ytterligere gjennom nytt sykehus, større bredde og kvalitet i forskningen og satsingen på et klinisk medisinstudium. Den nasjonale satsingen på medisinsk og helsefaglig forskning gjennom kravet om flere kliniske studier forsterker dette ytterligere. Våre valg må preges av dette bakteppet, og satsingen bør følges av økt intern og ekstern finansiering og samarbeid med de beste miljøene nasjonalt og internasjonalt. Det vil være kritisk for utviklingen at de samarbeidende universitetene i Stavanger og Bergen støtter universitetssykehuset i denne målsetning og er gode partnere. UH-sektoren er våre viktigste partnere for utdanning av og sikring av kompetente medarbeidere i fremtidens helsetjeneste – og dette gjelder på alle utdanningsnivå. Kontinuerlig analyse og kompetanseplanlegging blir sentralt for å møte fremtidens behov. SUS har gode forutsetninger for videre kompetansebygging, men bør satse særskilt på dette området.

Forskningskompetanse og erfaring bør være en del av den ønskede lederkompetansen ved SUS. Målet er bedre kvalitet i diagnostikk og behandling og høy kompetanse er en nøkkelfaktor for videreutvikling.

NHSP og Helse 2035, sammenholdt med den teknologiske utviklingen, gir store muligheter for innovasjon i spesialisthelsetjenesten. Det gir rom for raskere, mer effektive og persontilpasset diagnostikk. I tillegg gir det rom for betydelig tjenesteinnovasjon ved å tilby mer spesialisthelsetjenester utenfor sykehus – i samarbeid med primærhelsetjenesten.  

For å utvikle digitale tjenester vil satsing på egenrapporterte data fra pasienter være en viktig brikke, slik at helsepersonell kan prioritere og gjøre personlige tilpasninger for hvordan den enkelte pasient best skal følges opp.  

SUS vil på innovasjonsområdet prioritere å kunne følge opp flere pasienter i eget hjem ved å legge mer til rette for virtuell og ambulerende oppfølging, utvikle mer teknologi som støtter opp om akuttbehandling, bruke pasientrapporterte data til å endre fra kontroller til behovsstyrte tjenester, samt utvikle og innføre verktøy og metodikk til at pasientene har tilgang til gode verktøy for bedre helse.  

Det overordnede målet er bedre tjenester gjennom bruk av ny teknologi og samhandling. SUS ønsker å utnytte anskaffelsesregelverket for å anskaffe innovative løsninger. Videre ønsker SUS å legge til rette for at økt samarbeid med helsenæringen, gjennom tilgang på spesialistkompetanse i felles prosjekter. 

SUS vil bidra til forskningsbasert utdanning av det personellet vi trenger i framtiden, med et særlig fokus på behovet for økt teknologisk kompetanse i fremtidens helsevesen. SUS skal samtidig satse på økt forskning og mer samarbeid med de beste, noe som skal gi fortsatt vekst både i volum og kvalitet. Innovasjonsområdet skal styrkes og evnen til næringssamarbeid utvikles betydelig.