En gruppe mennesker simulerer i akuttmottaket.

Karriere- og utviklingsmuligheter på SUS

På Stavanger universitetssjukehus er vi opptatt av kompetanseheving og utvikling. Her finner du en oversikt over utvalgte karriere- og utviklingsmuligheter for ulike yrkesgrupper ved sjukehuset.

Siden er under arbeid, og flere yrker vil legges til fortløpende.

Spesialiseringsløp for leger

Vi har flere spesialiseringsløp for leger på Stavanger universitetssjukehus. Se hvilke, og les mer om spesialiseringsløpene. 

Alle leger som starter i spesialiseringsløp (LIS1) hos oss får et introduksjonskurs på ti dager med blant annet simuleringstrening. Undervisningen er av høy kvalitet med erfarne fagfolk. Alle leger i spesialisering skal ha fire timer fordypningstid per uke i tjenesteplan. LIS1-leger får også plass i kommunehelsetjenesten i seks måneder i en nærliggende kommune.  

Les mer om spesialistutdanning for leger på legeforeningen.no 

Utviklingsmuligheter for leger  

  • For alle leger skal det etter søknad gis permisjon med lønn to uker i året til kurs, kongresser og møter som bidrar til å vedlikeholde og videreutvikle medarbeiderens og avdelingens kompetanse. (LIS-legene må bruke av disse ukene i spesialiseringsløpet sitt.)  

  • Overleger og legespesialiteter har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum fire måneder per femårsperiode.  

  • Som lege i spesialisering og overlege kan du ta flere andre typer videreutdanninger, som for eksempel kognitiv terapi.  

  • Som lege på et universitetssykehus kan du få muligheten til å veilede og/eller undervise medisinstudenter. Dette kan innebære å forelese, eller å ha med seg studenter i klinisk arbeid. 

Forskningsløp 

  • Flere klinikker på sykehuset har egne stipendiatstillinger for leger (legestipendiat). Som stipendiat blir du ofte en del av en forskningsgruppe på klinikken. Se oversikt over forskningsgruppene

  • Det er flere muligheter for å søke om ekstern finansiering. Les mer. 

  • SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har

Stillinger 

Medisinstudent med lisens 

Etter å ha fullført 4 ½ år av medisinstudiene, kan man som medisinstudent søke om studentlisens. Les mer på legeforeningen.no.

LIS 1 (lege i spesialisering del 1) 

LIS1 er den første delen av spesialistutdanningen for leger, og erstatter det som tidligere het turnustjenesten. Som LIS1-lege er du ett år på sykehuset, og et halvt år i kommunehelsetjenesten. Du må gjennomføre LIS1-tjenesten før du fortsetter som LIS2/3. 

LIS 2/3 (lege i spesialisering del 2 og 3) 

Som LIS2-lege spesialiserer du deg i indremedisinske og kirurgiske fag, og følger en felles kompetanseplattform. LIS3-leger er på siste del av spesialiseringen sin, og denne delen er unik for hver spesialitet. 

Overlege  

Som overlege er du godkjent legespesialist. Overlegen har ofte et medisinsk faglig ansvar for utvalgte fagområder. Du veileder leger i spesialisering innenfor fagområdet ditt.  

Fagansvarlig overlege 

Som fagansvarlig overlege har du et overordnet ansvar for et fagområde i enheten.  

Lederløp 

Lederstillinger 
Seksjonsoverlege 

Som seksjonsoverlege leder er du seksjonens medisinskfaglige leder med fullt ut personal- og økonomiansvar. Som seksjonsleder har du en sentral rolle sammen med avdelingssykepleier for seksjonens drift.  

Avdelingsoverlege 

Avdelingsoverlegen har avdelingssjefen som sin nærmeste overordnede. Som avdelingsoverlege har du normalt personalansvar for alle leger og ansvar for den medisinskfaglige driften ved avdelingen. Du skal bidra til at avdelingen disponerer sine ressurser mest mulig hensiktsmessig i forhold til budsjettrammer og målsetting. 

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater på enheten sin. Avdelingssjefen har også ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.

Klinikksjef 

Som klinikksjef rapporterer du til administrerende direktør og deltar i sykehusets ledergruppe. Du er med andre ord en del av den øverste ledelsen på SUS, og har sammen med resten av kollegiet i ledergruppen et felles ansvar for hele sykehuset.  Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater i klinikken sin. Som klinikksjef skal du også lede ledergruppen i klinikken, og sørge for at det er et godt arbeidsmiljø i klinikkens avdelinger. 

Lederutvikling og lederopplæring 
Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivåer i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen. Kursprogrammet er rettet mot ledere på de øverste nivåene på sykehuset. 

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en lederstilling på de høyeste nivåene på sykehuset. 

Ansattrepresentant 

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.  

Tillitsvalgt 

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset. De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin. 

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere. 

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. 

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

Legeforeningen har to yrkesforeninger på SUS: Yngre legers forening og Overlegeforeningen. Begge foreningene har tillitsvalgte i alle avdelinger, og én hovedtillitsvalgt som velges for to år. 

Videreutdanning 

Stavanger universitetssjukehus tilbyr utdanningsstillinger for sykepleiere med studieplass på master- og videreutdanninger. Stillingene innebærer en bindingstid på tre år, og at du får lønnet permisjon i studietiden. 

Du kan søke på utdanningsstilling om du har plass på følgende utdanninger: 

  • Master i intensivsykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no)

  • Master i anestesisykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no) 

  • Master i operasjonssykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no) 

  • Master i avansert klinisk nyfødtsykepleie ved Lovisenberg høgskole i Oslo (ldh.no) 

  • Master i barnesykepleie ved Universitetet i Agder (uia.no) 

  • Master i jordmorfag ved Universitetet i Stavanger (uis.no)

 
Du kan søke om utdanningspermisjon med lønn for videreutdanning. Dette må du avklare med leder. 

Noen eksempler på videreutdanninger du som sykepleier kan få innvilget lønnet permisjon for er: 

  • Master i kreftsykepleie ved Universitetet i Stavanger (uis.no) 

  • Veilederutdanning for spesialsykepleiere og jordmødre som veileder sykepleiere i videreutdanning (uis.no) 

  • Master i rus- og psykisk helsearbeid ved Universitetet i Stavanger (uis.no) 

  • Master i helsevitenskap ved Universitetet i Stavanger (uis.no) 

  • Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid ved VID (vid.no) 

Forskningsavdelingen lyser også ut stipend til høyere utdanning over bachelornivå.  

Utviklingsmuligheter 

Kurs i klinisk kommunikasjon (Fire gode vaner)  

Som deltaker på dette kurset får du økt bevissthet rundt egen kommunikasjon og anledning til å forbedre kommunikasjonsferdighetene dine. Dette vil bidra til at samtalen med pasienten blir målrettet og tar hensyn til den enkelte pasienten sine behov og ressurser. 

Kurset består av to dagers ferdighetstrening. 

Praksisveiledere

Sykepleiere som er praksisveiledere, får tilbud om veiledningssamtaler med veileder godkjent av Norsk sykepleierforbund tre ganger i løpet av praksisperioden.

Felles traineeprogram for sykepleiere i alle klinikkene

Som deltaker i traineeprogrammet for sykepleiere, får du stillinger fordelt på ulike klinikker i foretaket. Du får erfaring fra ulike poster i ulike deler av sykehuset, systematisk veiledning og deltar i internundervisning. Målet er at du som sykepleier skal få innhente erfaringer og videreutvikle kompetansen din. For å delta i traineeprogrammet for sykepleiere, må du søke på ledige stillinger i programmet.  

Klinisk fagstige i somatikk 

Klinisk fagstige i klinikker for somatikk rettet mot sykepleiere og helsefagarbeidere. Målet er at du skal få målrettet kompetanseutvikling med utgangspunkt i ønskene dine og arbeidsgivers behov for spesialkompetanse. En forutsetning for å kunne gjennomføre klinisk fagstige er derfor at nærmeste leder godkjenner og legger til rette for gjennomføringen. 

Klinisk fagstige i psykisk helsevern 

Klinisk fagstige i klinikker for psykisk helsevern er rettet mot helsefagarbeidere, hjelpepleiere og ansatte med treårig grunnutdanning innen helse- og sosialfag (sykepleiere, vernepleiere, pedagoger og sosionomer). Målet er at du skal få målrettet kompetanseutvikling med utgangspunkt i ønskene dine og arbeidsgivers behov for spesialkompetanse. En forutsetning for å kunne gjennomføre klinisk fagstige er derfor at nærmeste leder godkjenner og legger til rette for gjennomføringen.

Forskningsløp 

Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. Flere av klinikkene på sykehuset har også egne forskningsgrupper. Se oversikt over forskningsgrupper.

Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer.

Forskningssykepleier  

Som forskningssykepleier driver du forskningsstøtte på større eller mindre forskningsprosjekter. Du kan være forskningssykepleier på klinisk forskningspost, eller søke på stillinger som lyses ut ved behov i avdelinger som har et forskningsprosjekt. 

SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har

Lederløp 

Lederstillinger for sykepleiere 
Ass. avdelingssykepleier / klinisk fagsykepleier  

Som assisterende avdelingssykepleier har du ansvar for oppgaver som avdelingssykepleieren delegerer til deg.  

Avdelingssykepleier 

Som avdelingssykepleier er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.  

Postleder / assisterende postleder (pyskisk helsevern)  

Leder for alle yrkesgrupper, inklusive leger og psykologer på nivå 4.  

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.  

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken. 

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivåer i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen. Kursprogrammet er rettet mot ledere på de øverste nivåene på sykehuset. 

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en lederstilling på de høyeste nivåene på sykehuset.   

Fagløp 

Spesialsykepleier  

Som spesialsykepleier har du godkjent relevant videreutdanning og tillegges ansvar for sykepleiefaglige oppgaver, delegert av avdelingssykepleier eller assisterende avdelingssykepleier. 

Klinisk fagsykepleier 

Som klinisk fagsykepleier skal du legge til rette for at den enkelte sykepleier og hjelpepleier når avdelingens målsettinger for sykepleietjenesten og bidra til den enkeltes faglige vekst og utvikling. 

Områdesykepleier (Nye SUS) 

Som områdesykepleier har du ansvar for å sørge for god logistikk i sengeområdet. Du samarbeider tett med flytkoordinator i flytsonen, og rapporterer til begge avdelingssykepleierne i sengeområdet.  

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.  

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgt. Se også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

Spesialiseringsløp for psykologer 

Som psykolog kan du ta flere spesialiseringsløp. På SUS har vi behov for spesialister i: 

  • barne- og ungdomspsykologi 

  • voksenpsykologi 

  • rus- og avhengighetspsykologi 

  • nevropsykologi 

Les mer om spesialistutdanningen for psykologer på psykologforeningen.no 

Videreutdanning 

Som psykologspesialist og psykolog i spesialisering kan du også ta andre aktuelle videreutdanninger: 

  • ulike former for videreutdanninger i psykoterapeutiske metoder som kognitiv terapi (kognitiv.no), psykodynamisk terapi, gruppeterapi, familieterapi og andre aktuelle metoder. 

  • videreutdanning som veileder

  • kurs for å ha inneha vedtakskompetanse 

  • frittstående kurs i utredningsmetodikk og relevante kliniske tema 

Utviklingsmuligheter 

Psykologspesialister har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 måneder per femårsperiode.  

Psykologspesialister oppmuntres til å delta i kompetansegrupper i klinikkene. 

Forskningsløp 

Det er flere mulighet for å søke ekstern finansiering. Les mer på sus.no. 

Forskningsavdelingen har egne stillinger for stipendiater innen helsefag. 

SUS har flere kompetansesentre som driver med forskning og formidling innenfor ulike fagområder. Se hvilke kompetansesentre vi har (sus.no)

Klinikkene for psykisk helsevern har ulike forskningsgrupper som tilbyr blant annet data, forskningsstøtte, og støtte til å gjennomføre doktorgradsløp. 

Rådgiverstillinger 

Psykologfaglig rådgiver  

Psykologfaglig rådgiver på nivå 3 er avdelingssjefens faglige rådgiver og har et overordnet ansvar for den faglige driften og behandlingskvaliteten ved avdelingen. Det innebærer å jobbe med alle enhetene i avdelingen, ut ifra de målene som avdelingen har. Avdelingssjefen har ansvaret for resultatet.  

Psykologfaglig rådgiver på nivå 2 er klinikksjefens faglige rådgiver og har et overordnet ansvar for den faglige driften og behandlingskvaliteten ved avdelingen. Det innebærer å jobbe med alle avdelingene ut ifra de målene som klinikken har. Klinikksjefen har ansvaret for resultatet. Psykologfaglig rådgiver har koordinerende ansvar for psykologfaglige rådgivere på nivå 3, og representerer dem i klinikkens ledermøter.  

Undervisningsansvarlig psykolog  

Undervisningsansvarlig psykolog har arbeidssted i forsknings- og undervisningsenheten i klinikker for psykisk helsevern, og skal sørge for at det jevnlig arrangeres kurs og kompetanseheving i tråd med klinikkenes strategier og behov.   

Lederløp

Lederstillinger  
Leder/fagleder 

Som leder/fagleder er du normalt faglig og administrativt leder av enhetens personell, og har ansvar for enhetens drift og økonomi.

Avdelingssjef 

Som avdelingssjef rapporterer du normalt til klinikksjef og deltar i klinikkens ledergruppe. Avdelingssjefen har ansvaret for risikostyring, faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Avdelingssjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen av egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle seksjoner og poster i avdelingen.

Klinikksjef 

Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør og deltar i foretakets ledergruppe. Klinikksjefen har ansvaret for faglig kvalitet, pasientsikkerhet, HMS, personalledelse og økonomiske resultater innen egen enhet. Klinikksjefen har videre ansvaret for å utvikle ledelse, og sikre utviklingen ev egen ledergruppe på en slik måte at helhet, pasientforløp og et godt arbeidsmiljø ivaretas i alle avdelingene i klinikken.

Lederutvikling og lederopplæring 

Ledermobilisering – er ledelse noe for deg? 

Dette programmet er for deg som har interesse og potensial for å drive med ledelse. Kurset har ni samlinger over ni måneder.

Introduksjonsprogram for nye ledere 

Dette programmet er for alle nye ledere på sykehuset, og inneholder e-læringskurs, veileder og kompetanseplan, introduksjonssamling for nye ledere og tilbud om å delta på lokalt lederutviklingsprogram (LLUP). Du får også individuell veiledning. 

Lokalt lederutviklingsprogram (LLUP) 

Dette programmet er for deg som er leder med personalansvar på nivå 3 eller 4. Programmet gir en introduksjon til den nasjonale plattformen for ledelse i sykehus, hvor verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til ledere i helseforetakene konkretiseres.  

Den enkelte klinikk/divisjon foreslår hvem som bør delta. Programmet består av fem samlinger/moduler inkludert refleksjonsgruppemøter og oppgaver mellom hver samling.

Temasamlinger 

Én til to ganger per år arrangeres det temasamlinger for alle ledere eller ledere på definerte ledernivåer i foretaket. 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper 

Lederveiledning i tverrfaglige grupper er for deg som er leder på nivå 4. Hensikten er å skape nettverk og godt samspill på tvers av fag, profesjoner og avdelinger. Du får tilbud om å delta etter at du har gjennomført lokalt lederutviklingsprogram. 

Regionalt topplederprogram 

Helse Vest tilbyr regionalt topplederprogram for ledere i Helse Stavanger. Målet er å gjøre dagens ledere i spesialisthelsetjenesten i bedre stand til å løse framtidens utfordringer i Helse-Norge, og å styrke lederkapasiteten i regionen. Kursprogrammet er rettet mot ledere på de øverste nivåene på sykehuset. 

Regionalt kompetanseprogram for ledere om forbedringskunnskap 

For å nå målet om å etablere varige strukturer for høy kvalitet og pasientsikkerhet, er det nødvendig med kompetanse i forbedringsmetodikk i hele tjenesten. Helse Vest har utviklet et eget kompetansehevingsprogram i forbedringskunnskap. 

Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten 

Programmet er et samarbeid mellom de fire regionale helseforetakene, KS og Handelshøyskolen BI, og er for deg som er i en lederstilling på de høyeste nivåene på sykehuset.   

Ansattrepresentant  

Verneombud 

Verneombudene i vernetjenesten på sykehuset arbeider for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, ved å være et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vernetjenesten er en viktig del av arbeidstakernes rett til medbestemmelse på arbeidsplassen. Les om verneombud på arbeidstilsynet.no.

Verneombudene velges av medarbeiderne på sykehuset, og representerer dem. Du velges for to år av gangen. For å bli valgt som verneombud må du ha erfaring og innsikt i arbeidsforholdene i verneområdet ditt. SUS er delt inn i over 170 verneområder, som er knyttet til avdelinger og enheter. Les mer om verneområder i EQS

Vernetjenesten på SUS er inndelt i tre nivåer: enhetsnivå, klinikknivå og foretaksnivå. Hver klinikk har et overordnet verneombud. Disse har deler av stillingen sin i klinikken frikjøpt for å få tid til å ivareta ansvarsområdet sitt. På foretaksnivå, har SUS to 100 prosent-stillinger som foretakshovedverneombud. Disse har ansvar for driften av vernetjenesten på sykehuset og saker om arbeidsmiljø på foretaksnivå. Et eksempel kan være overgangen til Nye SUS.  

Tillitsvalgt  

Det finnes flere fagforeninger som skal ivareta interessen til en eller flere yrkesgrupper på sykehuset.

De ulike fagforeningene har medarbeidere (tillitsvalgte) som har fått frikjøpt hele eller deler av stillingen sin, basert på hvor mange medlemmer de har på sykehuset.

Noen fagforeninger har plasstillitsvalgte på avdelingene på sykehuset som har rett til å få fri og opplæring i vervet sitt for å ivareta medlemmene i fagforeningen sin. Det er medlemmene fra fagforeningene som velger representanten i avdelingen sin.

Tillitsvalgte skal bistå medlemmene sine i å ivareta generelle arbeidsvilkår, men bistår også medlemmer i enkeltsaker. For eksempel deltar tillitsvalgte i lønnsforhandlinger, forhandling av arbeidstidsordninger og intervjuer av nye medarbeidere.

En viktig del av arbeidet til de tillitsvalgte er partssamarbeidet, altså samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Dette arbeidet består av møter i ulike fora som arbeidsmiljøutvalget, kvalitetsrådet, foretakets arbeidsmiljøutvalg og møter med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud.

De største fagforeningene som Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Legeforeningen har en eller flere hovedtillitsvalgte som er frikjøpte og jobber i full stilling som tillitsvalgtSe også oversikt over tillitsvalgte i de ulike fagforeningene ved SUS. 

 

Sist oppdatert 11.03.2024