Er du barn eller ungdom?

En BUP er en poliklinikk, et slags kontor, der barn og ungdom under 18 år og foreldrene deres får hjelp med psykiske vansker. Du kommer til avtalt tid, og kan dra hjem igjen etter timen.

BUP jobber sammen med andre, for eksempel skole og helsesøster, for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg på best mulig måte.

Noen barn og ungdom trenger i en periode tettere oppfølgning, og da kan de bli innlagt på en sykehuspost.

Disse er annerledes enn de vanlige sykehuspostene. Alle får sitt eget rom, og det er andre barn / ungdommer der som du kan prate med og være sammen med. På sykehuset er det alltid personale tilstede.

Hva skjer på en BUP?

Når du får vonde tanker er det veldig viktig at du tar kontakt med en voksen som du er trygg på.
Det er alltid noen du kan snakke med om det du synes er vanskelig. Det kan være en lærer, en nabo, en tante eller en onkel, helsesøster på skolen, og selvsagt foreldrene dine.

Det er ingenting som er dumt å spørre om. Ikke vent for lenge, det er alltid bedre å snakke om det du sliter med, enn å ikke si det. Og enda bedre, det er alltid hjelp å få. Også for deg.

På BUP får du snakke med noen som kan mye om de vanskene barn og unge ofte sliter med. De fleste barn og ungdom kommer til BUP sammen med foreldrene sine første gangen.

Hva skjer på en sengepost?

Barn og ungdom som kommer til avdelingene våre har ofte hatt kontakt med en BUP (poliklinikk) i en periode. Selv om mange etterhvert kjenner seg bedre, er det likevel noe de trenger mer hjelp til.
Da kan innlegging på sjukehuset være et neste steg. På sjukehuset er du innlagt hele døgnet. Det jobber flinke fagfolk i avdelingen vår, som står klare til å hjelpe deg og familien din videre. Alle barn og ungdom som er innlagt får også skoletilbud.

Sammen finner vi ut hvordan vi kan hjelpe deg på best mulig måte, og vi gir beskjed til skolen din om hva du trenger når du blir utskrevet igjen.

Den viktigste oppgaven vår er å hjelpe til med å finne ut av hva som er vanskelig for deg, og hvorfor det er slik. Vi snakker derfor også med poliklinikken du har gått til. Vi kan prøve ut forskjellige måter å hjelpe deg og familien din på, mens du er innlagt hos oss.

Det er likevel vanlig at de fleste barna og ungdommene reiser hjem hver helg. I tillegg til dette kan de vere hjemme en ettermiddag i uka, eller få besøk på posten.

Personalet på posten jobber i team, sammen med lege, psykolog og lærer. På den måten kan vi hjelpe deg bedre.

Vi ser ikke bare på det som er vanskelig for deg, men også på alt du er god på, og hva du trives med. Vi vil være sikre på at vi ikke overser noe viktig.

Det er selvsagt litt avhengig av hvor gammel du er, men vi ser at barn og ungdom stort sett er glade for at far og/eller mor er med på noen av samtalene. Spesielt første gangen kan det være litt rart for de fleste.

Du får en fast kontaktperson, som følger deg hele den tiden du er i kontakt med BUP.

Hvem kan jeg snakke med?

Det er helt vanlig at du grubler på ting i en periode. De gjør de fleste. Det kan være alt mulig, og mye av det som ser mørkt ut en dag, blir plutselig bedre, uten at vi vet hvorfor.
Men så er det en del tanker som kan bli tyngre for hver dag som går, og som kan overskygge alt annet. Da er det viktig å ta kontakt med noen du er trygg på, og som har tid til deg. Lærer, helsesøster, nabodamen, og ikke minst pappa eller mamma.

Det er alltid noen du kan snakke med, men du må gjerne selv ta kontakt. Det er jo ikke alltid like lett for andre å se at du har det litt tøft. De voksne rundt deg vil sette stor pris på at du forteller dem om at du sliter. De kan lytte til deg, og sammen med deg finne ut hva som kan hjelpe deg.

Mange barn og unge synes det er litt flaut å fortelle til noen at de har det vanskelig. Da skal du vite at det er helt i orden. Når du er ung som deg, er det helt vanlig at du ikke har svar på alt som er vanskelig her i livet. Det kan en voksen hjelpe deg med. Og noen ganger betyr det at du trenger noen på BUP til å hjelpe deg videre.