Barn og unges helsetjeneste
Et kart over tjenestene for barn og unge med psykiske helseplager
Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige
Vi behandler alle typer psykiske lidelser hos barn, unge og rusavhengige. Psykiske lidelser rammer fra tid til annen nesten alle familier. Vi legger vekt på å komme tidlig til med hjelpen - uansett om det er en angsttilstand, depresjon, spiseforstyrrelse, psykose eller noe annet. Psykiatrien har i dag effektive behandlingsmetoder, og hos oss vektlegger vi samtaleterapi, gruppeterapi og musikkterapi.
Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige består av fire avdelinger
Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Avdeling unge voksne og flyktninger (AUVF)
Avdeling psykisk helsevern barn og unge, poliklinikk (PBU pol)
Avdeling psykisk helsevern barn og unge, døgn (PBU døgn)
Klinikksjef: Lars Conrad Moe
Kontakt
Slik finner du fram
BUPA-bygget Stavanger
Gerd-Ragna Block Thorsens gate 25, 4011 Stavanger
Aktuelt
- 25. mai 2022Ekspertrådet
Ekspertrådet er et talerør for ungdom og unge voksne mellom 13 og 30 år som har vært i behandling i klinikk psykisk helsevern for barn, unge og rusavhengige.
- 4. september 2020Videoassistert behandling og selvhjelp
Ruspoliklinikk ung (RuPo) ved Helse Stavanger arbeider i disse dager med ulike former for digital-støttet behandling for polikliniske pasienter i TSB. Les om deres erfaringer med videoassistert behandling og tips til hjemmeoppgaver og selvhjelp på nett.
- 17. august 2020Legen bør snakke mer om alkohol
Særlig med eldre, skriver Torgeir Gilje Lid i denne artikkelen. Alkohol kan medvirke til og komplisere svært mange helseproblemer. Toleransen for alkohol svekkes med økende alder på grunn av normale aldersforandringer, medikamentbruk og and...
Selvhjelp
Her finner du nyttig informasjon om flere av selvhjelpstilbudene som finnes i Rogaland.
Velg å leve
Mange sliter i perioder av livet sitt. Noen så tungt at de vurderer å ta sitt eget liv. De fleste kommer seg gjennom krisene ved hjelp av venner, familie, fastlege eller offentlig hjelp. Men ikke alle. Noen orker ikke engang å snakke om det, eller vet ikke hvem de skal snakke med. De føler seg som en belastning for andre.
