Skal forske på bakterie som sprer antibiotikaresistens
Klebsiella er en av de sentrale bakteriene i den globale spredningen av antibiotikaresistens. Nå skal forskere ved Stavanger universitetssjukehus finne ut mer om bakterien for å hindre alvorlige infeksjoner i framtiden.
Iren Høyland Löhr, leder for Klebsiella-nettverket og co-prosjektleder for prosjektet KLEB-GAP.
– Vi skal kartlegge arvestoffet til flere tusen Klebsiella-bakterier fra både friske og syke mennesker, dyr og miljø for bedre å forstå hvorfor denne bakterien blir resistent mot antibiotika og hvordan resistens spres fra bakterie til bakterie, sier Iren Høyland Löhr, avdelingsoverlege ved avdeling medisinsk mikrobiologi.
Forskerne skal også studere sammenhengen mellom sykdomsfremkallende egenskaper (virulens) og antibiotikaresistens hos Klebsiella.
– Vi har sett tilfeller av bakterier som har begge egenskaper, og dermed kan forårsake alvorlige infeksjoner det ikke finnes virksom behandling mot, forklarer Löhr.
Löhr er leder for Klebsiella-nettverket (www.nor-kleb.net) og co-prosjektleder for prosjektet KLEB-GAP som er tildelt midler fra Bergens forskningsstiftelse.
Prosjektet KLEB-GAP ledes fra Universitetet i Tromsø, av professor Arnfinn Sundsfjord. Et team med forskere på UiT, SUS og flere norske og internasjonale institusjoner skal de neste fire årene forske på Klebsiella, en spesiell bakterie som står sentralt i den globale spredningen av infeksjoner som ikke lar seg behandle effektivt med antibiotika.
Den hvite lappen er antibiotika. Når bakterien vokser såpass nært, eller helt inntil, betyr det at den er resistent.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anser Klebsiella pneumoniae for å være en sentral aktør i den globale spredningen av antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier. WHO klassifiserer derfor Klebsiella som en kritisk viktig målbakterie for forskning i arbeidet mot antibiotikaresistens.
Moderne medisinsk behandling er avhengig av antibiotika som virker, men stadig flere bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika.
– Om slik resistensutvikling fortsetter, risikerer våre barnebarn å dø av de samme alminnelige infeksjonene som truet våre oldeforeldre. I tillegg vil behandling som transplantasjon, cellegift, keisersnitt og stor kirurgi bli svært risikabel, sier styreleder i Bergens forskningsstiftelse, Stener Kvinnsland.
Mer om prosjektet
Prosjektet skal kartlegge forekomst av og genetisk slektskap mellom Klebsiella hos friske og syke mennesker, dyr og i miljøet for å forstå betydningen av forskjellige reservoar i spredningen av antibiotikaresistente sykdomsfremkallende Klebsiella. Dette vil kunne danne grunnlag for nye diagnostiske metoder og målrettet overvåkning for å forebygge spredning og infeksjoner forårsaket av særlig viktige grupper Klebsiella.
I økende grad står vi uten effektive behandlingsalternativer mot alvorlige infeksjoner forårsaket av multiresistente Klebsiella. Vi vil derfor også studere effekten av bakterievirus (bakteriofager) på bærerskap og infeksjoner av antibiotikaresistente Klebsiella som et alternativ eller supplement til antibiotika.
Prosjektet er multi-disiplinært og tverrsektorielt. Det utnytter Norges unike infrastruktur for overvåkning av antibiotikaresistens gjennom Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober fra mennesker (NORM), antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET), Havforskningsinstituttet, Mattilsynet og et etablert norsk og internasjonalt forskernettverk (www.nor-kleb.net).
Prosjektet ledes fra UiT – Norges Arktiske Universitet i nært samarbeid med Stavanger universitetssjukehus og involverer fire andre norske institusjoner; Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Universitetssykehuset i Nord-Norge og ACD Pharma (næringslivspartner). Det internasjonale forskningssamarbeidet inkluderer ledende forskningsgrupper ved Karolinska Institutet (Stockholm), Monash University (Melbourne), Queens University (Belfast) og Institut Pasteur (Paris).