Forskning: Rekordmye forskningsmidler til SUS
Eldremedisin og patologi er to av flere fagområder som får forskningsstøtte på Stavanger universitetssjukehus (SUS) fra Helse Vest i 2020. Årets utdeling gir god uttelling for SUS med mer støtte enn noen gang tidligere.
Ni doktorgradsstipend, to postdoktorstipend, en åpen prosjektstøtte, ett utenlandsstipend og en strategisk satsing til SESAM på 18,75 mill kroner. Det er fasiten på SUS etter at Helse Vest delte ut forskningsmidler for 2020. Aldri før har SUS fått så mye av den årlige, regionale tildelingen.
– Dette bekrefter at forskningen på SUS har høy kvalitet. Vi er i stand til å konkurrere om forskningsmidler i regionen på en enda bedre måte enn før. Vi er i tillegg med på mange flere søknader og deltar på den måten i fellesskapet, sier Svein Skeie, forskningsdirektør ved SUS.
SUS med på flere strategiske satsingsområder
Helse Vest trekker fram seks strategiske satsinger fra 2020 til 2024. Se oversikten over de seks strategiske satsingene som får støtte av Helse Vest her.
Et av dem er det SESAMs forskningsleder Dag Årsland prosjektleder for, der det handler om Alzheimerforskning. Støtten er på 18 750 000 kroner over fire år.
– Her skal vi prøve ut en ny og lovende medisin for å bremse sykdomsutviklingen, sier Årsland.
SESAM får i tillegg flere andre tildelinger i form av to doktorgradsstipend og en åpen prosjektstøtte på nesten 1,5 millioner kroner i 2020.
– Det viser at vi har bred satsing over lang tid som når opp. Vi har også jobbet systematisk med brukermedvirkning - som WiseAge er et strålende eksempel på. Brukermedvirkning blir bare viktigere og viktigere i all forskning generelt, og det har vi vært tidlig ute med å bygge et godt system rundt, sier Ingelin Testad, senterleder for SESAM og professor.
Et annet satsingsområde handler om patologi og digitalisering. Dette prosjektet ledes av prosjektleder i Helse Bergen, men har også en prosjektleder på SUS: sjefsingeniør Emilius Janssen. Støtten er på 19 634 000 kroner fram til 2024.
Utvikler analyseverktøy for brystkreft, livmorkreft og hudkreft på SUS
– Dette er et samarbeidsprosjekt med alle patologiavdelingene i Helse Vest. Siden 2001 har vår avdeling for patologi hatt en enhet for kvantitativ patologi. Det er denne erfaringen og forskjellige tidligere doktorgrader, fra blant annet Ivar Skaland og Einar Gudlaugsson, som ligger til grunns for denne tildelingen, sier Janssen.
Sammen skal de utvikle digitale verktøy som vil gjøre hverdagen for patologene lettere og diagnostikken enda mer presis og reproduserbar.
– I Stavanger skal vi utvikle analyseverktøy for brystkreft (måle proliferasjon), livmorkreft (måle risiko for kreftutviklingen) og hudkreft (screening for kreft eller ikke-kreft). Målet er at alle patologiavdelingene i Helse Vest skal innføre og validere disse verktøyene i løpet av de kommende fem årene. Bedre diagnostikk vil dermed få direkte betydning for pasientene også, fortsetter Janssen.
Samarbeid på tvers
Prosjektet er også koblet tett opp til deres EU-prosjekt CLARIFY.
Samarbeid i regionen og på tvers av sykehus er et tema som går igjen i flere av dem som har fått tildelinger.
– Helse Vest fikk inn over 200 søknader, og vi er med på en stor del av av dem i en eller annen form. Det er et uttrykk for at SUS i økende grad er en solid instans for kompetanse og forskning, avslutter Skeie.