Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Cochleaimplantat, voksne
Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.
Cochlea (koklea) er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det cirka 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.
Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).
Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med cirka 15–30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.
Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.
I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset. Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.
En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet.
Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.
De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning og høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.
Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er én person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd og at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.
Henvisning og vurdering
Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals-spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne.
Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
På SUS utfører vi også CI-kontroller på voksne for å avlaste andre sykehus.
informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR-undersøkelser i fremtiden
tidligere øresykdommer og hørselshistorie
Henvisning fra spesialist må inneholde:
hørselshistorie (debut, eventuell årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc.
informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
øvrig helse og operabilitet
gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5–1mm og coronale rekonstruksjoner
informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)
Utredning
En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte.
Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat.
Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt.
I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold.
Resultatene etter utredning vurderes tverrfaglig i en gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør.
Utredningen avsluttes med en samtale sammen med lege. På denne samtalen kan man gjerne ha med pårørende. Da går man gjennom resultatet av undersøkelsene.
Hvis det er funnet indikasjon for CI, er det opp til den enkelte pasient å avgjøre om han eller hun vil ta imot tilbudet. Denne avgjørelsen kan man ta på sykehuset eller etter at man har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.
Dersom det besluttes at det skal opereres inn cochleaimplantat, blir du satt på venteliste til operasjon.
Ved operasjon for cochleaimplantat er det vanlig å være inneliggende i sykehuset til neste dag, men dette kan variere.
Oppfølging
Det blir satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4–6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene.
Signalene som overføres til hjernen etter at man har fått operert inn et cochleaimplantat, er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1–2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet.
Parkeringshuset på Våland har 313 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus (SUS) og til St. Svithun hotell.
Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang.
For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.
Høyden for bil i parkeringshuset er 2.1 meter.
Bilens skilt blir automatisk lest av på kamera ved inn- og utkjøring. Du trenger ikke å trekke parkeringsbillett.
For parkering på uteområder, husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.
Du har fire alternativer for å betale for parkeringen:
Last ned Aimo-appen eller EasyPark-appen* og registrer deg. Parkeringen din belastes automatisk ved utkjøringen.
Betal ved avreise. Tast inn bilens registreringsnummer på automat.
Betal innen 48 timer.
Faktura i posten. OBS! Du får et fakturagebyr i tillegg.
Du trenger ikke legge parkeringsbillett i ruta.
EasyPark-koden er 4747 ved akuttmottaket og 9860 på øvrige automater.
Ønsker du kvittering, eller forlater du parkeringsanlegget før valgt antatt makstid, bruker du samme kort i automaten på nytt. Du vil da få en kvittering på betalt beløp.
*Ved bruk av Easypark til parkering og lading av el-bil kommer en serviceavgift på 15 % i tillegg (minimum kr 4,90,- pr parkeringstransaksjon).
Besøkende kan bruke parkeringshuset for medarbeidere på Våland til MC-parkering. Dette parkeringshuset har merkede plasser for MC. Det er også oppmerkede MC-plasser ved BUPA (inngang L på kartet).
MC-parkering på plasser som er merket parkering for MC er vederlagsfritt. Ved parkering på ordinær parkeringsplass, er parkeringsavgiften som for bil.
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen på Våland (maks 15 minutter).
Det finnes HC-plasser ved alle besøksinngangene på Våland.
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer.
Det finnes også parkeringsplasser reservert for bevegelseshemmede i parkeringshuset for besøkende. Disse plassene er avgiftsbelagt som annen parkering på sykehusområdet.
Besøkende til Våland med el-bil parkerer i parkeringshuset for besøkende, og betaler som ordinær parkering. I parkeringshuset er det ladestasjoner for el-bil. Det er fire ladekontakter, alle er plassert i U2. Det koster 10 kroner per time for lading.
Har du spørsmål eller ønsker å klager på parkeringen ved SUS, ta kontakt med Aimo Park. Det er de som dirigerer parkeringen på SUS Våland.
Buss
Det er flere busstopp langs sykehusets område. De nærmeste er "SUS Våland" (nærmest hovedinngang), "Stavanger legevakt" og "Fredrik Nannestads vei".
