Prospective Breast Cancer Biobank

I Norge blir over 4000 kvinner og rundt 30 menn rammet av brystkreft hvert år, og over 60 000 kvinner lever i dag etter gjennomgått behandling med varierende grad av bivirkninger.  Til tross for at prognosene for denne pasientgruppen generelt er gode, vil en del oppleve at bivirkningene reduserer livskvaliteten. I tillegg er det en risiko for at man kan rammes av tilbakefall av sykdommen. Det er derfor et behov for å kunne følge opp pasientene jevnlig for å kartlegge livskvaliteten og for innsamling av flytende biopsier som for eksempel blod eller uringprøver. Oppfølgingen vil nemlig kunne bidra til å optimalisere behandlingen, minske  bivirkninger og oppdage tilbakefall på et tidlig tidspunkt – slik at ny behandling kan startes tidlig.  

PBCB har siden 2012 samlet inn flytende biopsier i form av blodprøver og urinprøver sammen med kliniske opplysninger og pasientrapporterte data (spørreskjemaer/PROM) av 1455 pasienter som er operert for brystkreft på Haukeland (HUS) og Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Denne innsamlingen muliggjør flere viktige typer studier på brystkreft i vår region, og danner grunnlag for forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. 

 
Forskningsgruppen ved HUS 

PBCBs forskningsgruppe ved Haukeland Universitetssykehus består av forskere og klinikere fra hormonlaboratoriet og endokrinkirurgisk avdeling. 

Hormonlaboratoriets forskningsgruppe ledes av professorene Gunnar Mellgren. Gruppen forsker på brystkreft med fokus på endokrinbehandling og avansert legemiddelanalyse (massespektrometri). I tillegg arbeider gruppen med en rekke prosjekter med fokus på fedme, ernæring og type 2 diabetes. Gruppen er knyttet til Mohn ernæringsforskningslaboratorium og Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen. 

https://www4.uib.no/en/research/research-groups/hormone-laboratory-research-group) 

 
Endokrinkirugisk avdeling ledes av dr. med. Anette Heie og avdelingen har vært sentral for innsamlingen av pasientprøver og spørreskjema til PBCB. Ved denne avdelingen har det vært utført forskningsprosjekter som kartla bivirkninger og psykososiale utfordringer rundt brystkreftbehandlingen. 
 

Forskningsgruppen ved SUS 

PBCBs forskningsgruppe ved Stavanger Universitetssykehus er en tverrfaglig forskningsgruppe som består av forskningskoordinatorer, forskere og klinikere fra Avdeling for kirurgi, Avdeling for Patologi, Avdeling for blod- og kreftsykdommer og Forskningsavdelingen. Forskningsgruppen har også brukerrepresentanter representert. Gruppen ble grunnlagt av professor og kirurg Håvard Søiland, men ledes i dag av sjefsingeniør og forsker Kjersti Tjensvoll.  

 
Ved Avdeling for patologi er det gjort flere studier med tilbakeblikk basert på tidligere arkivert tumorvev samlet inn i perioden 1989-2004 fra brystkreftpasienter. Disse studiene er en kombinasjon av klassisk patologi, molekylærbiologi, kvantitativ immunohistokjemi og digital patologi. Det overordnede formålet med studiene er å utbedre dagens brystkreft diagnostikk. 

Seksjon for molekylær kvantitativ patologi - Helse Stavanger HF 

 
Avdeling for kirurgi, bryst- og endokrinkirurgisk seksjon er en klinisk seksjon som opererer 350 pasienter med brystkreft årlig. Seksjonen har de seneste årene deltatt i flere kliniske studier med fokus på kirurgiske metoder, samt bivirkninger og komplikasjoner til behandling. Seksjonen har ansvar for inklusjon og oppfølging av pasienter som deltar i PBCB ved SUS, og har for øyeblikket en PhD student som forsker på endokrin behandling ved østrogen sensitiv brystkreft hos pasientene inkludert i PBCB.  

Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk - Helse Stavanger HF 

Ved Avdeling for Blod og Kreftsykdommer har brystkreftforskningen lenge vært fokusert på utvikling av metoder for å kunne påvise sykdomstilbakefall tidligere enn ved dagens teknologi. Påvisning av mikrometastaser i beinmarg hos pasienter med brystkreft (tidlig stadium) har lenge vært forskningsfokuset her. De senere årene har imidlertid forskningen dreid mer over på å undersøke betydningen av sirkulerende tumorceller (CTCs) og cellefritt tumor DNA (ctDNA) fra plasma som markører for å forutsi tilbakefall av sykdom, og som et verktøy for måling av behandlingseffekten. 

Laboratorieforskning - Helse Stavanger HF 

PBCB har rekruttert 1455 pasienter som ble behandlet for brystkreft ved Helse Bergen, eller Helse Stavanger fra 2011-2019. Pasientene følges i 11 år etter inklusjon i studien med årlig (HUS) og halvårlig (SUS) datainnsamling.  

For å være med i PBCB studien må pasientene oppfylle følgende kriterier: 

Inklusjonskriterier:  

• kvinner i alle aldre (>18 år).  

• Kvinner som er diagnostisert preoperativt med brystkreft. 

Eksklusjonskriterier:   

• pasienter som ikke er i stand til å fylle ut norske spørreskjema.  

• pasienter som har hatt kreft tidligere. 

• pasienter under 18 år. 

Prøvetakingen 

Fra alle pasientene som er inkludert i PBCB studien samles det årlig inn blod- og urinprøver. Ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) samles det også inn blod og urinprøver halvårlig. Følgende prøver tas ved pasient visittene: 

Alle blodprøvene som tas prosesseres og lagres i ulike fraksjoner som fullblod, plasma (varm og kald), serum, blodplater og buffy coat (hvite blodceller). Tabellen nedenfor viser behandlingen av blod- og urin prøvene, og antall rør som vi har tilgjengelig i PBCB biobanken fra hver pasient ved Haukeland og Stavanger Universitetssykehus. 

Antall tilgjengelige rør i PBCB-biobanken fra hver pasient ved Haukeland Universitetssykehus: 

Antall tilgjengelige rør i PBCB-biobanken fra hver pasient ved Stavanger Universitetssykehus: 

 
 Spørreskjema (PROM) 

Ved Stavanger Universitetssykehus samles det årlig inn spørreskjema om livskvalitet fra alle pasientene som deltar i studien. Dette inkluderer følgende skjema: 

Samtykke og deltakeres rettigheter 

Å avgi biologisk materiale til PBCB er frivillig og krever samtykke. Det vil ikke ha noen betydning for behandlingen dersom en velger å ikke avgi en prøve, eller dersom en senere ønsker å trekke seg. Aktuelle deltakere til biobanken blir ved en konsultasjon på sykehuset spurt om de ønsker å bidra med biologisk materiale og data til PBCB. Deltakerne får muntlig informasjon om biobanken, samt et informasjonsskriv. Deltakerne samtykker til at materialet og data kan brukes til fremtidig forskning innen brystkreft. Nye prosjekter som skal bruke materiale og data fra PBCB skal imidlertid vurderes av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). En slik komite vil godkjenne bruk av prøver/data i enkeltstudier dersom de mener at studien dekkes av det avgitte samtykket fra forsøksdeltaker.  

Det biologiske materialet og dataene som samles inn i PBCB vil bli lagret permanent i biobanken. Alle andre opplysninger vil være knyttet til spesifiserte forskningsprosjekter. Slike opplysninger vil bli slettet/anonymisert når de ulike prosjektene er avsluttet. Det vil ikke være mulig å identifisere deltakerne i resultatene av de ulike studier når disse publiseres. Deltakerne kan når som helst trekke sitt samtykke uten at dette har betydning for behandling som blir gitt ved sykehuset. Dersom deltakeren trekker seg fra studien kan deltakeren selv velge om allerede innsamlet biologisk materiale kan brukes til videre forskning eller om dette skal destrueres. 

Brukermedvirkningen i prosjektet 

PBCB har et aktivt samarbeid med to brukerrepresentanter fra den regionale brystkreftforeningen. Begge fungerer som aktive partnere i Brukermedvirknings-programmet, og deltar på våre prosjektmøter. De er begge tidligere brystkreftpasienter og har gitt verdifulle innspill i flere aspekter av PBCB-prosjektene. Dette har gitt et viktig løft i studiegruppen. 

På oppfordring fra brukerne har PBCB blant annet startet et nytt forskningsområde: Fatigue og arbeidslivsdeltagelse hos brystkreftoverlevere. Videre er brukerne våre aktivt deltagende i utforming av samtykkeerklæringer og informasjonsbrev som sendes til pasienter. De gir også viktige innspill på søknader om forskningsfinansiering samt nyttige råd når resultatformidlingen skal skje i ulike media (skriftlig og muntlig). 

I PBCB er det oppnevnt en styringsgruppe som skal sørge for at det biologiske materialet og tilhørende data forvaltes i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og interne instrukser for forskning. Styringsgruppen er på denne måten ansvarlig for at interessene til deltakerne blir ivaretatt. Den behandler derfor søknader om nye forskningsprosjekter som ønsker tilgang til å bruke det innsamlede biologiske materiale, eller tilgang til resultater fra analyser. Styringsgruppen legger også til rette for samhandling med eksterne institusjoner i den grad aktivitetene i PBCB tilsier det.  
  
Styringsgruppen består av følgende medlemmer: 

• Folke Hermansen fond 

• Helse Vest 

• Inge Steenslands Stiftelse 

• Sparebank 1 stiftelsen: Brystkreftforskning ved Helse Stavanger HF – Sparebankstiftelsen SR-Bank 

• Nasjonalt nettverk for brystkreftforskning 

• Interne forskningsfond ved HUS og SUS 

• Aftenbladet 06.10.2013: SUS-leger jobber på fritiden med å løse kreftgåten 

• NRK.no 13.06.2020: Fann teikn på kreft i blodprøve lenge før det blei synleg på røntgen – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio 

• Rogalands avis 23. juni 2020: Gjennombrudd i brystkreftforskningen ved SUS (for abonnenter) 

• Artikkel i Dagens Medisin 09.02.2022: https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/ja-til-landsomfattende-klinisk-studie-med-lang-oppfolging/224660 

• Dagsavisen 26.08.2022: Han får årets forskningspris – Dagsavisen 

• Helse Stavanger 26.08.2022: Håvard Søiland får årets forskningspris - Helse Stavanger HF 

• Helse Stavanger 26.08.2022: Ti millioner til brystkreftforskning - Helse Stavanger HF 

• Best Practice Nordic November 2022. https://bpno.no/artikler/algoritmebasert-prediksjon-av-endoxifen-hos-pasienter-som-bruker-tamoxifen/ 

• Jærbladet 17.12.2023: Helse, Hå | Forskinga hans kan vera skilnaden på liv og død. Nå får han heimkommunen med seg (for abonnenter) 

• Dagsavisen 12.01.2024: Vil slå brystkreften sjakk matt med forskningsprosjekt – Dagsavisen 

• Podcast 26.02.2024: Forskning på brystkreft, tilbakefall og Jærens gærneste mann med Håvard Søiland - Femihelse får barn | Podme 

For deltakere: 

• Forskningskoordinator Stavanger,  

         epost: pbcb@sus.no eller telefon: 51514434 

• Forskningskoordinator Bergen: Solveig Johanne Skjoldal,  

         epost: solveig.johanne.skjoldal@helse-bergen.no 

For forskere: 

• Regional leder av PBCB: Professor Gunnar Mellgren,  

         epost: gunnar.mellgren@helse-bergen.no 

• Leder av PBCB Stavanger: Kjersti Tjensvoll,  

         epost: kjersti.tjensvoll@sus.no 

• Biobank koordinator Stavanger: Kristin Jonsdottir, 

         epost: kristin.jonsdottir@sus.no 

• Biobankleder Biobank Haukeland: Ann Cathrine Kroksveen,  

        epost: ann.cathrine.kroksveen@helse-bergen.no​ 

Persontilpasset tamoxifenbehandling 

Pasienter med østrogenreseptor positiv tumor utgjør ca. 3/4 av alle tilfeller. Disse pasientene får antiøstrogen tilleggsbehandling i 5-10 år for å redusere risikoen for tilbakefall. Tamoxifen har en sentral rolle i antiøstrogen behandlingen av brystkreft, spesielt for premenopausale pasienter. 

Den individuelle (genetisk bestemte) metabolismen av tamoxifen i leveren fører til svært ulike serumnivåer av de aktive formene av tamoxifen. De aktive formene (aktive metabolitter) er 100x mer effektive til å stoppe celledeling av evt. gjenværende brystkreftceller etter operasjonen. Dr. Thomas Helland har publisert to studier som indikerte at pasienter som har lave nivåer av aktive tamoxifenmetabolitter trolig har dårligere langtidsoverlevelse enn pasienter som har høyere nivåer. PBCB-materialet vil bli benyttet til validering av dette funnet, når oppfølgingstiden er lang nok. Slike målinger kan evt. gi klinikeren et verktøy til å optimalisere den endokrine adjuvante behandlingen ved for eksempel å gi pasienter tilpassede mengde og type antiøstrogen.  

Adherence til antiøstrogenbehandling 

Hele 70 % av brystkreftpasientene har svulster som er blitt avhengige av østrogener for å leve. Derfor er antiøstrogenbehandling en svært effektiv og viktig tilleggsbehandling (adjuvant behandling) til disse kvinnene. Denne terapiformen består i å ta en østrogenblokkerende tablett daglig opptil 10 år, og foregår derfor uten tilsyn av helsepersonell. Da anti-østrogenbehandlingen ofte genererer en rekke bivirkninger med redusert livskvalitet, øker det risikoen for at pasientene selv avslutter behandlingen altfor tidlig. Dette medfører dessverre en økt risiko for tilbakefall av brystkreftsykdommen. Identifikasjon av pasienter med høy risiko for å avbryte antiøstrogenbehandlingen, også kalt endokrin behandling, vil kunne forbedre oppfølgingen og øke langtidsoverlevelsen hos disse kvinnene. 

I dette prosjektet fokuserer PhD stipendiat Finn Magnus Eliassen på om dårlig etterlevelse til endokrin behandling fører til flere tilbakefall og økt dødelighet av brystkreft. Det tas i bruk reseptregisterdata for å vurdere etterlevelse og disse dataene sammenlignes opp mot analyser av blodprøver tatt i samme tidsrom. Den lange oppfølgingstiden i PBCB tillater at man også kan ta høyde for sene tilbakefall, som er en spesiell utfordring med østrogensensitiv brystkreft.  

Videre vil vi ta i bruk registrerte PROM data for å se nærmere på hvordan endokrinbehandling påvirker den selvrapporterte seksuelle helsen til pasientene, og spesielt om dårligere seksuell helse hos denne pasientgruppen fører til dårligere etterlevelse av behandlingen.  

Persontilpasset monitorering av brystkreft  (PerMoBreCan) 

I PerMoBreCan prosjektet er målet å undersøke den kliniske nytteverdien av nye sirkulerende biomarkører (sirkulerende tumorceller, sirkulerende tumor DNA, metabolitter, ekstracellulære vesikler, proteiner, glykoproteiner og cytokiner fra blod) for tidlig påvisning av systemisk tilbakefall hos brystkreftpasienter slik at ny behandling kan startes tidlig. Prosjektet er organisert i flere delprosjekter som inkluderer undersøkelse av kreftsvulsten, samt de nye aktuelle sirkulerende tumor markørene i blodprøver fra brystkreftpasienter inkludert i PBCB-prosjektet. 

Delprosjekt 1: Analyse av brystkreftsvulsten og sirkulerende mikro-RNA fra ekstracellulære vesikler 

I dette prosjektet har brystkreftsvulstenes RNA blitt sekvensert for å identifisere nye mikroRNA-profiler som kan skille mellom svulster som er følsomme for adjuvant kjemoterapi og svulster som er resistente. I tillegg vil brystkreftsvulstene bli sjekket for genfeil, spesielt i østrogen reseptor genet og andre kjente onkogener. Også Ki67-Justert Mitotisk Score (KAMS), som gir et mål på cellesyklus kinetikk av den proliferative populasjon av celler, vil bli vurdert. Sentrosom amplifikasjon (som et mål for svulst heterogenitet og kromosom ustabilitet) vil bli analysert.  

Genfeilene i brystkreftsvulstene har også blitt kartlagt og denne analysen knyttes opp mot analysen av sirkulerende tumor DNA for identifisering av kreft DNA i blodet som er et tegn på spredning av kreftsykdommen. 

I tillegg vil vi også analysere sirkulerende mikro-RNA fra ekstracellulære vesikler. MikroRNA-profiler fra brystkreftsvulster som er følsomme for adjuvant kjemoterapi vil da bli sammenlignet med profiler fra mer behandlingsresistente svulster. Aktuelle mikcro-RNA markører, funnet ved analyser av brystkreftsvulster, og som samsvarer med behandlingsrespons vil bli analysert for total-RNA isolert fra ekstracellulære vesiklerfra høyrisiko- pasienter. Her vil vi se hvorvidt disse mikcro-RNAene kan anvendes for behandlingsovervåking, oppfølging og tidlig deteksjon av systemisk tilbakefall. I tillegg til dette undersøkes genuttrykk av bestemte gener i blodplater. Arbeidet utføres av bioinformatiker Marie Austdal ved Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus. 

Delprosjekt 2: Validering av nye biomarkører for påvisning av tidlig tilbakefall hos brystkreftpasienter  

En stor utfordring med brystkreft er risikoen for tilbakefall, selv mange år etter behandling. Den største utfordringen er systemiske tilbakefall, når kreften sprer seg til andre organer i kroppen. I dag mangler vi gode metoder for å oppdage dette tidlig, og sykdommen blir ofte først oppdaget når en ny svulst gir symptomer eller synes på radiologiske undersøkelser. Når tilbakefall oppdages så sent, er behandling med mål om å bli frisk som regel ikke mulig, og pasienten må over på livsforlengende behandling i stedet. 

For å gi pasientene bedre trygghet, trenger vi metoder som kan oppdage tilbakefall lenge før dagens undersøkelser. I prosjektet vårt analyserer vi blodprøver for proteiner, glykoproteiner, metabolitter og mikro-RNA. Ved å sammenligne prøver fra pasienter med og uten tilbakefall, samt friske kontroller, håper vi å finne markører som kan avsløre tidlige tegn på tilbakefall og gi mulighet for tettere og mer personlig oppfølging. Arbeidet utføres av PhD student Marie Landa Austbø ved Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus. 

Delprosjekt 3: Flytende biopsier for persontilpasset oppfølging av pasienter med opererbar brystkreft  

Sirkulerende tumorceller i blod er vist å ha betydning for prognosen til brystkreftpasienter. Den konvensjonelle metoden for å påvise disse kreftcellene på (CellSearch) er avhengig av overflateproteinet EpCAM, som er nedregulert i en del sirkulerende tumorceller som følge av en epithelial til mesenkymal celleforandring. Vi vil i denne studien undersøke nytteverdien av å påvise alle typer kreftceller i blodet uavhengig av om de har overflateproteinet EpCAM til stede, ved tidlig brystkreft. 
Tumorcellene opp-konsentreres ved hjelp av den immunomagnetiske metoden MINDEC, som vi selvhar utviklet, og påvises ved kvantitativ RT-PCR ved måling av mRNA markører som er nærmeste fraværende i normale blodceller, men til stede i kreftcellene. 
Blodprøver tatt før operasjon blir undersøkt med tanke på å kunne forutsi prognose. Halvårlige blodprøver etter operasjon utgjør et unikt materiale for å evaluere verdien til undersøkelsene i forhold til sykdomsovervåkning.  

Sirkulerende tumor DNA (ctDNA) er en annen lovende biomarkør for prognose og sykdomsutvikling ved brystkreft. ctDNA har sitt opphav i døende celler fra brystkreftsvulsten, eller eventuelle metastaser, og kan påvises ved hjelp av tumorspesifikke mutasjoner. I denne studien vil vi påvise og karakterisere ctDNA ved hjelp av neste generasjon sekvensering, og plasma prøver tatt før operasjon samt halvårlige oppfølgingsprøver fra pasienter i PBCB studien vil bli analysert. Nivået av ctDNA, gjennom en eventuell økning i forekomst av spesifikke mutasjoner, vil bli sammenholdt med røntgenbilder for overvåking av sykdommen. På den måten kan vi både avdekke om måling av ctDNA har en klinisk betydning og avdekke eventuelle resistensmutasjoner dersom pasientene får kjemoterapi. Arbeidet utføres av PhD student Kristin Løge Aanestad fra Forskningsgruppe for kreft og medisinsk fysikk, Mikrometastasegruppen, Stavanger Universitetssykehus. 

Regelmessig overvåkning av sirkulerence tumor DNA (ctDNA) i blodet kan bidra til å avdekke tilbakefall av kreftsykdom før disse blir synlige på radiologiske undersøkelser.

Fatigue hos brystkreftoverlevere 

Nye behandlingsmetoder og tidlig oppdagelse gjør at flere overlever brystkreftsykdommen, men mange overlevere sliter med senskader fra behandlingen. Opptil 30-40% av kvinnene rammes av utmattelse (fatigue), slik at de har vankeligheter med å komme tilbake til arbeid. Tross den betydelige kostnaden for både pasient og samfunn, vet man lite om sammenhengen mellom brystkreft, kreftbehandling og slike senskader. Mekanismer for hvordan fatigue rammer noen kraftig, mens andre ikke, er også svært begrenset. 

PBCB materialet er godt egnet til studier der mekanismer for vedvarende fatigue studeres, siden longitudinelle kliniske-, biologiske- og PROM-data kan trianguleres sammen.  

 REsearch on BrEast Cancer induced chronic conditions supported by Causal Analysis of multi-source data (REBECCA).  

Kreftrelatert fatigue er en av de vanligste senbivirkningene etter brystkreft behandling, og kan vedvare i flere år hos ellers friske overlevere. Fatigue er en kompleks, multidimensjonal tilstand som påvirker pasientene fysisk, mentalt og emosjonelt, og har derfor for enkelte pasienter betydelig innvirkning på generell funksjonsevne, livskvalitet og arbeidsevne. Kreftoverlevere som rammes av fatigue kan derfor oppleve økt økonomisk belastning og stress, og har et høyere forbruk av helsetjenester.  

I dag får helsepersonell innsikt i pasientenes livskvalitet hovedsakelig gjennom spørreskjemaer (PROMs). Disse spørreskjemaene baserer seg på pasientenes subjektive vurderinger, hvor oppfatningen av fatigue kan variere betydelig. SUS deltok derfor som eneste norske institusjon i et EU-finansiert prosjekt hvor man vil kartlegge livskvaliteten hos brystkreftoverlevere rammet av senbivirkninger som blant annet kreftrelatert fatigue gjennom innsamling av objektive livstilsdata. Såkalte “real-world data” ble da samlet inn gjennom bruk av smartklokker og en REBECCA mobil app i tre kliniske REBECCA studier ved SUS. I denne sammenhengen ble også spørreskjemaene og kliniske data samlet inn i PBCB analysert for å studere sammenhenger mellom ulike parametere og fatigue status (resultater ikke publisert). Denne innsikten danner videre grunnlag for utvikling av datamodeller som analyserer «real-world data» fra REBECCA-prosjektet. Figuren nedenfor viser en oversikt over REBECCA EU-prosjektet, hvor analyser av PBCB-dataene inngår. Home - REBECCA 

Oversikt over bruken av PBCB data i REBECCA EU prosjektet

Østrogennivåer ved langtidsbehandling med aromatasehemmere  
Aromatasehemmere er blant de mest brukte kreftlegemidlene i verden og er helt sentrale i behandlingen av østrogenreseptorpositiv brystkreft hos postmenopausale kvinner. Legemidlene virker ved å blokkere enzymet aromatase, som omdanner androgener til østrogener i kroppens vev, særlig i fettvev. 

Flere studier har rapportert målbare østrogennivåer hos enkelte pasienter under behandling. Dette har reist spørsmål om hvorvidt aromatase-hemmere alltid gir tilstrekkelig østrogensuppresjon, særlig hos kvinner med høy kroppsmasseindeks. Tidligere studier har imidlertid hatt begrenset oppfølgingstid, manglet verifikasjon av legemiddeleksponering og benyttet analysemetoder uten tilstrekkelig følsomhet. 

I dette prosjektet har vi brukt PBCB til å følge 228 postmenopausale kvinner behandlet med letrozol, med 1154 serumprøver samlet gjennom opptil seks år. Ved hjelp av ultrasensitive massespektrometriske metoder har vi målt østradiol, østron og letrozol, der letrozolnivåene gir objektiv verifikasjon av behandlingsetterlevelse. 

Studien viser at letrozol gir en robust og vedvarende østrogensuppresjon. Nitti prosent av pasientene var fullt supprimert ved alle måletidspunkter, og kun et lite mindretall hadde vedvarende målbare østrogennivåer. Det ble ikke observert biokjemisk «escape» eller gradvis økning i østrogener over tid. Kvinner med høy kroppsmasseindeks og høyere østrogennivåer før behandlingsstart hadde noe oftere lave, målbare verdier, men uten tegn til klinisk relevant svikt i suppresjonen. 

Samlet indikerer funnene at ufullstendig østrogensuppresjon i stor grad reflekterer redusert etterlevelse snarere enn utilstrekkelig legemiddeleffekt. Klinisk oppfølging bør derfor prioritere verifikasjon og støtte av behandlingsetterlevelse, ikke doseeskalering eller bytte av endokrin behandling. 

PROTAM: Endokrine effekter av tamoksifenbehandling 

Tamoksifen er et endokrint legemiddel med en kompleks og vevsspesifikk virkningsprofil i brystkreftbehandling. Legemidlet virker primært ved å blokkere østrogenreseptoren i brystvev, men utøver både agonistiske og antagonistiske effekter i andre vev. Til tross for omfattende klinisk bruk er tamoksifens påvirkning på det systemiske hormonmiljøet fortsatt mangelfullt kartlagt. 

Flere studier har rapportert såkalte off-target-effekter av tamoksifen, og nyere forskning har fremhevet betydningen av samspillet mellom østrogen-, progesteron- og androgenreseptorer i brystkreftbiologi. Tidligere undersøkelser av hormonelle endringer under tamoksifenbehandling har imidlertid vært begrenset av små pasientmaterialer, analysemetoder med utilstrekkelig sensitivitet og analyser hovedsakelig på gruppenivå. 

PROTAM (SteroidPROfilering av TAMoxifen) er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan tamoksifenbehandling påvirker det systemiske steroidhormonmiljøet hos både pre- og postmenopausale brystkreftpasienter. Ved å analysere serumprøver før og under behandling kartlegger vi individuelle hormonelle endringer og påvirkning av sentrale endokrine akser over tid. Prøvene analyseres med massespektrometriske metoder som samlet dekker store deler av steroidsyntesen og muliggjør detaljert hormonprofilering på et nivå som tidligere ikke har vært mulig. Så langt er 350 serumprøver fra PBCB klargjort for analyse. 

Resultatene kan gi ny innsikt i de systemiske endokrine effektene av tamoksifenbehandling og bidra til å belyse hormonelle endringer med relevans for bivirkninger og individuell variasjon i behandlingsrespons. 

• Monitoring of circulating tumor DNA allows early detection of disease relapse in patients with operable breast cancer. Mol Oncol. 2025 Nov 27. doi: 10.1002/1878-0261.70170. Online ahead of print. 

• • Denne artikkelen omhandler undersøkelser av sirkulerende tumor DNA, fra døende kreftceller, i blodprøver for tidlig påvisning av sykdomstilbakefall. 

• Quantitative proteomics reveals serum proteome alterations during metastatic disease progression in breast cancer patients. Clin Proteomics. 2024 Jul 29;21(1):52. doi: 10.1186/s12014-024-09496-3. 

• • Denne studien brukte avansert proteomikk (masse-spektrometri) for å måle hundrevis av proteiner i blodserum hos brystkreftpasienter og sammenlignet dem mellom de som senere utviklet fjernmetastaser og de som ikke gjorde det. 

• Importance of endocrine treatment adherence and persistence in breast cancer survivorship: a systematic review. BMC Cancer. 2023 Jul 4;23(1):625.  doi: 10.1186/s12885-023-11122-8. 

• • Denne artikkelen er en systematisk oversikt som har sett på forskning om hva som skjer hvis kvinner med hormonreseptor-positiv brystkreft ikke tar sin foreskrevne hormonterapi som de skal (enten fordi de hopper over doser eller slutter for tidlig). 

• Simultaneous Quantification of Aromatase Inhibitors and Estrogens in Postmenopausal Breast Cancer Patients. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, Volume 107, Issue 5, May 2022, Pages 1368–1374, https://doi.org/10.1210/clinem/dgab923. 

• • Artikkelen beskriver utviklingen av en ny laboratoriemetode som kan måle nivåene av alle vanlige aromatasehemmere (letrozol, anastrozol og eksemestan) **samt svært lave mengder østrogen i blodet hos postmenopausale brystkreftpasienter som får aromatasehemmer-behandling. Dette gir forskere og klinikere en mulighet for å følge med på om behandlingen virker og om pasienten faktisk tar medisinene sine. 

• Liquid biopsies and patient-reported outcome measures for integrative monitoring of patients with early-stage breast cancer: a study protocol for the longitudinal observational Prospective Breast Cancer Biobanking (PBCB) study 

• • Dette er studieprotokollen for PBCB som gir en detaljert beskrivelse av metoder for innsamling av biologisk, klinisk og pasientrapporterte data. Protokollen beskriver også pasientpopulasjonen og hovedmål med biobankprosjektet. 

• Simultaneous Quantification of Aromatase Inhibitors and Estrogens in Postmenopausal Breast Cancer Patients. 

• • Her beskrives en høy-sensitiv bioanalytisk metode for måling av østrogener og aromatasehemmere i humant serum. Serum fra post-menopausale PBCB pasienter som brukte aromatasehemmere ble brukt til å validere metoden. 

• Effect of Genetic Variability in 20 Pharmacogenes on Concentrations of Tamoxifen and Its Metabolites 

• • I denne studien ble tamoxifenkonsentrasjoner og genotyper fra PBCB pasienter brukt til å undersøke hvordan metabolisme av tamoxifen henger sammen med genetisk variasjon i enzymene som bryter ned tamoxifen: 

• • Disse tre artiklene kartla i hvor stor grad pasienter tar endokrinbehandling slik det er forskrevet (etterlevelse av tamoxifenbehandling). Man benyttet blant annet selvrapportert etterlevelse, data fra reseptregisteret og direkte målinger av tamoxifen i blodet for å bestemme og sammenligne etterlevelsen. Studiene registrerte også bivirkninger og forsøkte å identifisere kliniske og biokjemiske faktorer knyttet til forekomst av bivirkninger 

• Drug monitoring of tamoxifen metabolites predicts vaginal dryness and verifies a low discontinuation rate from the Norwegian Prescription Database 

• Adherence to adjuvant endocrine therapy in postmenopausal breast cancer patients: A 5-year prospective study 

• Fatigue, anxiety and depression overrule the role of oncological treatment in predicting self-reported health complaints in women with breast cancer compared to healthy controls 

• Influence of pre-operative oral carbohydrate loading vs. standard fasting on tumor proliferation and clinical outcome in breast cancer patients ─ a randomized trial. BMC Cancer. 2019 Nov 8;19(1):1076. doi: 10.1186/s12885-019-6275-z. 

• • Denne studien undersøker om det å drikke sukkerholdig næring før brystkreftoperasjon, i stedet for å faste, kan påvirke kreftcellers vekst og pasientenes prognose. 

• Metabolic consequences of perioperative oral carbohydrates in breast cancer patients - an explorative study. BMC Cancer. 2019 Dec 4;19(1):1183. doi: 10.1186/s12885-019-6393-7. 

• • Denne studien ser på hva som skjer inne i kroppen og i selve svulsten når brystkreftpasienter får en sukkerholdig drikke før operasjonen i stedet for å faste.  

• Diet in women with breast cancer compared to healthy controls - What is the difference? 

• • Her undersøkte man hvordan dietten til brystkreftpasienter endret seg to år etter diagnosen sammenlignet med friske kontroller. Studien ble publisert i 2017. 

• In patients younger than age 55 years with lymph node-negative breast cancer, proliferation by mitotic activity index is prognostically superior to adjuvant! J Clin Oncol. 2011 Mar 1;29(7):852-8. doi: 10.1200/JCO.2009.25.0407. Epub 2010 Dec 28. 

• • Denne studien undersøker om Mitotic Activity Index (MAI), som gir et mål på hvor raskt kreftcellene deler seg, er bedre til å forutsi prognose enn dataprogrammet Adjuvant! hos kvinner under 55 år med brystkreft uten spredning til lymfeknuter.