Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Om PBCB og forskningsgruppene

Her kan du lese om PBCB og forskningsgruppene knyttet til prosjektet.

I Norge blir over 4000 kvinner og rundt 30 menn rammet av brystkreft hvert år, og over 60 000 kvinner lever i dag etter å ha gått gjennom behandling for bystkreft.

Til tross for at prognosene for denne pasientgruppen generelt er gode, vil en del pasienter oppleve at bivirkninger etter behandlingen i varierende grad reduserer livskvaliteten. I tillegg er det en risiko for at man kan rammes av tilbakefall av sykdommen. Det er derfor et behov for å følge opp disse pasientene jevnlig for å kartlegge livskvaliteten, og for å samle inn flytende biopsier, som for eksempel blod- eller urinprøver.

Kunnskapen fra denne oppfølgingen vil på sikt kunne bidra til å optimalisere brystkreftbehandlingen, minske bivirkninger og oppdage potensielle tilbakefall på et tidlig tidspunkt – slik at nødvendig behandling kan startes opp så raskt som mulig.

Siden 2012 har PBCB samlet inn blodprøver og urinprøver (flytende biopsier), i tillegg til kliniske opplysninger og pasientrapporterte data (spørreskjemaer/PROM) av 1455 pasienter som er operert for brystkreft på enten Haukeland (HUS) eller Stavanger universitetssjukehus (SUS). Denne innsamlingen muliggjør flere viktige typer studier på brystkreft i vår region, og danner grunnlag for forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

PBCBs forskningsgruppe ved Haukeland universitetssjukehus består av forskere og klinikere fra hormonlaboratoriet og endokrinkirurgisk avdeling. 

Hormonlaboratoriets forskningsgruppe ledes av professor Gunnar Mellgren. Gruppen forsker på brystkreft med fokus på endokrinbehandling og avansert legemiddelanalyse (massespektrometri).

I tillegg arbeider gruppen med en rekke prosjekter med fokus på fedme, ernæring og type 2 diabetes. Gruppen er knyttet til Mohn ernæringsforskningslaboratorium og Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen (UiB.no).

Endokrinkirugisk avdeling ledes av dr. med. Anette Heie, og avdelingen har vært sentral for innsamlingen av pasientprøver og spørreskjema til PBCB. Ved denne avdelingen har det vært utført forskningsprosjekter som har kartlagt bivirkninger og psykososiale utfordringer rundt brystkreftbehandlingen.

Forskningsgruppen ved Stavanger universitetssjukehus 

PBCBs forskningsgruppe ved Stavanger universitetssjukehus er en tverrfaglig forskningsgruppe som består av forskningskoordinatorer, forskere og klinikere fra avdeling for kirurgi, avdeling for patologi, avdeling for blod- og kreftsykdommer og forskningsavdelingen. Forskningsgruppen har også brukerrepresentanter representert. Gruppen ble grunnlagt av professor og kirurg Håvard Søiland, men ledes i dag av sjefsingeniør og forsker Kjersti Tjensvoll.  

Avdeling for patologi

Ved Avdeling for patologi er det gjort flere studier basert på tidligere arkivert tumorvev fra brystkreftpasienter samlet inn i perioden 1989–2004. Disse studiene er en kombinasjon av klassisk patologi, molekylærbiologi, kvantitativ immunohistokjemi og digital patologi. Det overordnede formålet med studiene er å utbedre dagens brystkreftdiagnostikk.

Seksjon for molekylær kvantitativ patologi - Helse Stavanger HF 

Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon

Avdeling for kirurgi, bryst- og endokrinkirurgisk seksjon er en klinisk seksjon som årlig opererer rundt 350 pasienter med brystkreft. Seksjonen har de seneste årene deltatt i flere kliniske studier med fokus på kirurgiske metoder og bivirkninger og komplikasjoner relatert til behandling. Seksjonen har ansvar for inklusjon og oppfølging av pasientene som deltar i PBCB ved SUS, og har for øyeblikket en PhD-student som forsker på endokrin behandling ved østrogensensitiv brystkreft hos disse pasientene.   

Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk - Helse Stavanger HF 

Avdeling for blod og kreftsykdommer

Ved avdeling for blod og kreftsykdommer har brystkreftforskningen lenge lagt vekt på utvikling av metoder for å kunne påvise mulig sykdomstilbakefall tidligere enn ved dagens teknologi. Påvisning av såkalte mikrometastaser i beinmarg hos pasienter med brystkreft (tidlig stadium) har lenge vært forskningsfokuset her.

De senere årene har imidlertid forskningen dreid mer over på å undersøke betydningen av sirkulerende tumorceller (CTCs) og cellefritt tumor-DNA (ctDNA) fra plasma som markører for å forutsi tilbakefall av sykdom, og som et verktøy for å måle behandlingseffekten. 

Kreft og medisinsk fysikk - Helse Stavanger HF

Finansieringskilder

  • Folke Hermansen fond 
  • Helse Vest 
  • Inge Steenslands Stiftelse 
  • Nasjonalt nettverk for brystkreftforskning 
  • Interne forskningsfond ved HUS og SUS 
Sist oppdatert 31.03.2026