Slik skriver vi korrekt

Språk og målform 

Arbeidsspråket vårt er norsk, og vi skal følge offisiell norsk rettskriving i tekstene våre. I noen tilfeller kan vi bruke engelsk, som for eksempel i forskningstekster og i tekster rettet mot pasienter og pårørende som ikke kan norsk.   

Bokmål eller nynorsk? 

Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Vest IKT, Sjukehusapoteka Vest og Helse Vest RHF skal skrive nynorsk. Helse Stavanger har nøytralt tjenestespråk og skal veksle mellom nynorsk og bokmål. 

 

Vær konsekvent 

Norsk rettskriving tillater ulike måter å skrive på, men det er viktig å være konsekvent i hver enkelt tekst. Vær ekstra oppmerksom på dette når flere samarbeider om teksten. 

Bruk samme bøyningsendinger og skrivemåte for enkeltord: 

Bokmål	Nynorsk
frem / fram	å svelge / å svelgje
ei sol / en sol	å sitte / å sitta
sein / sen	me / vi

Andre språk 

Pasientene våre har rett på informasjon om egen helse, sykdom og behandling på et språk de forstår. Hvis det er nødvendig, skal vi oversette tekstene våre til andre språk enn norsk.  

Stor og liten forbokstav  

Er du i tvil, er ofte liten forbokstav det riktige.  

NB! Det skal være stor forbokstav i starten av en setning og på skilt. 

 

Navn med flere ledd 

I navn med to eller flere ledd skal det være stor forbokstav bare i første ledd: 

Stavanger universitetssjukehus  Nye metoder  Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling

Unntaket er hvis det andre leddet er et egennavn: 

Universitetssykehuset Nord-Norge  Sykehuset Østfold

 

Utvalg og komiteer 

Utvalg og komiteer skrives med liten forbokstav: 

regionalt brukerutvalg  ungdomsrådet  klinisk etikk-komité

 

Tjenester og sentre 

Kompetansetjenester og -sentre skrives med stor forbokstav i første ledd: 

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling  Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR)

 

Enheter 

Enhetsnavn, som navn på avdelinger, klinikker og seksjoner, skal som hovedregel skrives med liten forbokstav. Skriv hele navnet på avdelingen, og unngå forkortelser: 

prehospital klinikk  fødeavdelingen  barne- og ungdomsklinikken  divisjon for driftsservice

 

Unntaket er hvis navnet, eller første ledd i navnet, er et egennavn: 

Gausel poliklinikk  Voss sjukehus  Veksthuset

 

 

Stillingstitler 

Stillingstitler skal skrives med liten forbokstav. Det gjelder også i signaturen i e-post og på visittkort: 

administrerende direktør  overlege  rådgiver  fagutviklingssykepleier Med vennlig hilsen    Ola Olesen  overlege, ph.d. ortopedisk avdeling

 

Prosjekter, dokumenter, rapporter og artikler 

Disse skal skrives med stor forbokstav og i kursiv: 

Det står i den regionale rapporten Berekraftig utvikling for fødekapasitet på Vestlandet.  Programmet Heliks startet for ti år siden.

 

Kortformen av navnet skal ha liten forbokstav og skal ikke være i kursiv. Kortform er ikke det samme som forkortelse, men en kortere versjon av for eksempel en tittel på et dokument. 

Den fulle tittelen er et egennavn som skal skrives med stor forbokstav og kursiv:   Utviklingsplan for Helse Stavanger 2022–2035   Kortformen skal skrives med liten forbokstav uten kursiv:   utviklingsplanen

  

Lover, avtaler og forskrifter 

Grunnloven skrives med stor forbokstav. Andre lover, avtaler og forskrifter skal som regel ha liten forbokstav: 

Det står i lov om pasient- og brukerrettigheter. Offentlige organ skal kommunisere på et klart språk, ifølge språkloven.

 

Dato, klokkeslett og telefonnummer 

Dato 

Den offisielle norske skrivemåten for datoer har rekkefølgen dag-måned-år.  

I løpende tekst skal vi skrive dato med siffer og bokstaver: 

1. januar 2024

 

I brev, saksdokumenter og lignende kan vi skrive dato med åtte siffer: 

01.01.24

 

Ordet «den» bruker vi når vi ikke nevner måneden: 

Lønn utbetales den 20. hver måned.

 

 

Klokkeslett 

Vi skriver klokkeslett med fire siffer og punktum mellom timer og minutter: 

08.00  21.30

 

Telefonnummer 

Vi skriver telefonnummer i grupper på to og to siffer. Det gjelder for både fasttelefon- og mobilnummer: 

51 96 38 00  90 36 04 60

 

Tall og beløp 

Tall til og med tolv skriver vi som regel med bokstaver:  

Det var tre pasienter som ventet. Elleve studenter møtte opp til forelesningen.

 

 Om tallet er det viktigste i setningen, kan du bruke siffer for å framheve tallet: 

Klagefristen er på 2 uker.

 

 

Unngå å blande bokstaver og siffer i samme setning. Velg én av delene: 

Unngå	Vurder heller	Vurder heller
Åtte av 13 pasienter møter til timen.	Åtte av tretten pasienter møter til timen.	8 av 13 pasienter møter til timen.

 
Firesifrede tall skriver vi uten mellomrom: 

Bedriftsidrettslaget har 3200 medlemmer.

 

Store tall med fem siffer eller mer skriver vi med mellomrom mellom hvert tusen: 

I 2022 ble det født 52 011 barn i Norge. Bergen har rundt 291 000 innbyggere.

 

 

Forkortelser 

Unngå forkortelser i løpende tekst: 

Unngå	Vurder heller
o.l.	og lignende
mtp	med tanke på

 
Unntakene er hvis du bruker forkortelsen i stedet for å gjenta lange navn, eller hvis forkortelsen er mer kjent for leseren enn det fulle navnet eller uttrykket. I disse tilfellene bør du skrive det fulle navnet i parentes første gang du nevner det.  

HMS (helse, miljø og sikkerhet)

 

Hvis du må bruke forkortelser, skriv dem riktig: 

bl.a.	blant annet
dvs.	det vil si
ev	eventuelt
f.eks.	for eksempel
ifm.	i forbindelse med
jf.	jamfør
md.	måned
mht.	med hensyn til
mill.	million
mtp.	med tanke på
mv.	med videre
nr.	nummer
osv.	og så videre
pga.	på grunn av
tlf.	telefon
et.	etasje
ph.d.	philosophiae doctor

 

Det skal ikke være punktum i forkortelser for myntenhet (kr), mål (cm) og vekt (kg). 

 

Orddeling og særskriving  

Vi skriver sammensatte ord som ett ord på norsk.  

Orddeling er å dele opp et ord med bindestrek og linjeskift. Pass på at du plasserer bindestreken rett: 

• Du kan dele mellom leddene i ordet. 

• Du kan dele før en konsonant. Sett en konsonant ned på neste linje sammen med resten av ordet. 

Unngå	Vurder heller
ordd-eling	ord-deling
kons-onant	konso-nant
sykepl-eier	syke-pleier

 

Særskriving er å dele opp sammensatte ord uten å sette bindestrek mellom. Det er feil på norsk. 

Vær oppmerksom på særskrivingsfeil som dette: 

pasient informasjon og nevro kirurg

pasientinformasjon og nevrokirurg

 

Ofte kan du unngå særskrivingsfeil ved å snu om på formuleringen: 

gastro sykepleier

sykepleier på gastromedisinsk avdeling

 

 

Og/å 

Etter «å» skal det alltid følge et verb i infinitiv. «Og» forbinder ord eller ordgrupper av samme type eller med samme funksjon. «Og» kan også stå mellom to verb i infinitiv: 

I avdelingen vår skal vi lære å samarbeide og utveksle erfaringer. Jenta vil lære å lese og skrive.

 

 

Utheve tekst 

Overskrifter 

Overskrifter skrives med stor forbokstav i første ord, og deretter små bokstaver. Det skal ikke være punktum etter en overskrift.

 

 

Kursiv 

I løpende tekst bruker vi kursiv når vi skriver navn på publikasjoner, planer og styringsdokumenter:  

Regional utviklingsplan 2023–2035

 

Fet skrift 

Vi kan bruke fet skrift til å skille ut viktig informasjon i en tekst: 

Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke noe de siste 4 timene før undersøkelsen.

 

Store bokstaver  

Store bokstaver i løpende tekst kan oppfattes som aggressivt eller som roping:

(NEI) VIKTIG: VI HAR LANGE VENTETIDER

Bruk heller fet skrift eller overskrifter hvis du ønsker å utheve informasjon.

  

Understreking 

Understreking bruker vi for å markere lenker i en tekst.

 

Punktlister   

Punktlister med stikkord eller korte fraser skal ha liten forbokstav og ikke ha punktum. Punktlister med fullstendige setninger skal ha stor forbokstav og punktum. 

Bruk kolon dersom du også ville brukt kolon om oppramsingen var i en vanlig setning. Her er eksempler på punktlister med og uten kolon: 

Helseforetakenes viktigste oppdrag er  pasientbehandling  utdanning   forskning  opplæring av pasienter og pårørende

Yrkesgrupper:  sykepleier  ernæringsfysiolog  sosionom

Viktig å huske på før operasjon:  Du må ikke spise mat eller drikke melkeprodukter etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen.  Hvis du bruker faste medisiner, skal du ikke ta disse om morgenen på operasjonsdagen.

 

Punktlister med nummer bruker vi bare dersom rekkefølgen er av betydning: 

I denne teksten kan du lese om hva du skal gjennom  før operasjon  under operasjon  etter operasjon

 

 

Tegn 

Komma 

Er du usikker på hvor du skal sette komma, kan det være lurt å lese setningen høyt.  

 

 

Ofte skal du bruke komma når 

• det er naturlig med en pause  

• pausen kommer før et verb i nåtid eller fortid  

• setningen inneholder ord som «at», «hvis», «når», «dersom», «som», «hva» og «hvordan» 

 

Når du er klar, kan portøren frakte deg til operasjonsstua. Dersom du skal gi blod, må du være frisk.

 

Kolon : og semikolon ; 

Vi bruker kolon til å peke på det som kommer etter. Hvis det som kommer etter kolon, er en setning eller et egennavn, skal det være stor forbokstav etter kolon. Ellers skal det være liten forbokstav: 

Disse skal være med på møtet: avdelingssykepleieren, avdelingsoverlegen og LIS-legene. Det blir ikke tydeligere: Sykehusene må gjøre det de kan for å rekruttere nye medarbeidere.

 

Semikolon kan brukes for å knytte sammen to helsetninger som henger nært sammen. Tegnet er en mellomting mellom punktum og komma, og kan ikke brukes på samme måte som kolon. Semikolon er aldri obligatorisk, og det er ofte bedre å bruke komma eller punktum.  

Det skal være liten forbokstav etter semikolon:  

Jeg fikk e-posten din; du får svar i løpet av uka.

 

Bindestrek - og tankestrek – 

Bindestrek og tankestrek er to ulike tegn som vi bruker på ulike måter.  

Hovedregelen er at sammensatte ord skal skrives som ett ord. Noen ganger trenger vi likevel bindestrek for å binde sammen ord. Det gjelder når det sammensatte ordet inneholder forkortelser, egennavn eller siffer: 

Nye SUS-møtet HMS-ansvarlig

 

Vi bruker også bindestreken der første eller siste ledd er felles for flere ord:   

sykdomsforløp og -behandling  helse- og sosialkontorene sommer-, vår- og vintersesongen

 

Vi bruker tankestrek når vi angir strekning, tidsrom, periode eller omfang: 

kl. 09–15 mandag–fredag perioden 2020–2030 strekningen Haugesund–Førde

 

I setninger kan du bruke tankestreken for å tilføye noe og lage en kunstpause, eller når du vil legge til ekstra informasjon. Komma er førstevalget i disse tilfellene, men tankestreken kan brukes til å framheve informasjonen ytterligere. Da skal det være mellomrom på begge sider av tankestreken: 

Gutten – som var 12 år – var innlagt på barneavdelingen. Smitten kan fortsette å øke framover – blant både medarbeidere og pasienter.

 

  

Slik lager du tankestrek/sitatstrek på tastaturet: 

• PC: Alt + 0150 (på numerisk tastatur) 

• Mac: Alt + bindestrek 

Flere tekstbehandlingsprogrammer gjør bindestrek automatisk om til tankestrek hvis det er mellomrom før og etter. Du kan også lage din egen hurtigtast i Office.

 

Anførselstegn « »  

Vi bruker anførselstegn ved korte sitater. Sitater på over tre linjer markerer vi med innrykk og mindre skriftstørrelse (uten anførselstegn).  

Anførselstegn brukes også ved uttrykk som ikke følger normen eller brukes på en uvanlig måte. Utenlandske ord i norsk tekst markeres med kursiv, men anførselstegn brukes også. 

 

Apostrof ‘  

Vi bruker apostrof bare når vi skal angi eierskap etter ord som slutter på «s», «x» eller «z». 

Vurder i slike tilfeller om du kan skrive om setningen slik at du unngår apostrof: 

Unngå	Vurder heller
Sandnes’ innbyggere	innbyggerne i Sandnes
SAS’ flyruter	flyrutene til SAS

 

Prosenttegn %  

I løpende tekst skriver vi «prosent» med bokstaver. I budsjettdokumenter og lignende kan vi bruke tegnet «%». Bruk mellomrom mellom sifferet og tegnet: 

Slik skriver du med bokstaver:  

I 2018 økte antallet henvisninger til sykehuset med 1,8 prosent.

 

Slik skriver du med tegn:  

I 2018 økte antallet henvisninger til sykehuset med 1,8 %.

 

Skråstrek /  

Skråstreken kan bety både «og» og «eller». I sammenhengende tekst bør du unngå å bruke skråstrek, særlig hvis det er uklart hva tegnet står for. Hvis du må bruke skråstrek, for eksempel for å spare plass, er det greit å vite at den tradisjonelt betyr «eller». 

Bruk mellomrom når det er flere ord på én eller begge sider av skråstreken. 

Her betyr skråstreken «eller»: lege/sykepleier, han/hun 

Her betyr skråstreken «og»: vinteren 2023/2024  

Her består det ene alternativet av flere ord: kommer / kommer ikke 

 

Slik lager vi navn på enheter  

Navn på enhetene i sykehusene skal være klare og forståelige for pasienter og pårørende: 

• Velg norske navn så langt det lar seg gjøre.  

• Ikke bruk forkortelser, skriv alle navn helt ut («øre-nese-hals-avdelingen», ikke «ØNH-avdelingen»). 

• Der det er mulig skal vi unngå at navnet starter med «avdeling for» og «poliklinikk for». Da blir det enklere å liste opp avdelingene alfabetisk.  

• Enhetsnavnet kan ikke alltid romme alt av behandling og fag. Legg vekt på hovedaktiviteten. 

• Unngå bokstav- og tallkoder («sengepost 2AB»).  

• Husk at det bare er navnet på foretaket som skal ha stor forbokstav. Alle enheter skal skrives med liten forbokstav. Les mer under «Stor og liten forbokstav». 

• Følg Språkrådets skriveråd. 

Se retningslinjen for enhetsnavn i foretaket ditt for mer informasjon.