Diagnose
Systemisk lupus erytematosus SLE
SLE er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen. Det vanligste er hud, ledd, nyrer og blodceller.Utbredelse og årsak
SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er mye vanligere blant kvinner enn menn. Sykdommen forekommer hos mellom 1 og 25 av 100.000 i Europa, men er vanligere blant afroamerikanere og folk fra Asia.
Årsaken til SLE er ukjent. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle.
Symptom og sykdomstegn
SLE kan gi symptomer fra alle organer i kroppen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg kan man kjenne seg trøtt og utmattet og noen kan ha feber uten å ha infeksjon.
Utredning
Det er også vanleg å kartlegge medisinbruk, da enkelte medisinar i sjeldne tilfelle kan vere ein medverkande årsak til SLE. Det blir tatt ei rekke blodprøvar som for eksempel kan vise funn av antistoff, høg senking og lågt tal på kvite blodceller og blodplater. Urinprøve er ein del av rutineundersøkinga. I tillegg er det ofte nødvendig med røntgenbilde og
vevsprøvar frå affiserte organ, som for eksempel hud eller nyre.
Behandling
SLE kan auke risiko for komplikasjonar under graviditet, derfor er det viktig at graviditet blir planlagd i ei roleg fase av sjukdommen, og i samråd med legespesialist.
Medikamentell behandling
Den medikamentelle behandlinga varierer frå person til person avhengig av kva organ som er hardast ramma av sjukdommen. Dei aller fleste som er sjuke med symptom frå hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med antimalaria-medisinen Plaquenil. Mange bruker i tillegg prednisolon i varierande doser. Om sjukdommen rammar indre organ, som for eksempel nyrer, kan fleire ulike immundempande medisinar og cellegift vere aktuelle.
Oppfølging
Pasientar med SLE får oppfølging av revmatologisk avdeling, eventuelt i samarbeid med nyreavdeling. Intervall mellom kontrollane varierer ut i frå kor aktiv sjukdommen er. Ved mild og godt kontrollert sjukdom er det nok med kontroll hos lege kvar 6.-12. månad.