Diagnose
Leddgikt (revmatoid artritt)
Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.Symptomer
Revmatoid artritt kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp. Uten behandling kan sykdommen føre til leddskade og nedsatt funksjon. Påvirkning av indre organer er sjelden, men leddgikt kan gi økt risiko for å utvikle benskjørhet (osteoporose) og hjerte-karsykdom. Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.
I Norge har cirka 0,5 % av befolkningen revmatoid artritt. Sykdommen er tre-fire ganger hyppigere hos kvinner. Den kan starte i alle aldre, men oppstår oftest hos personer over 50 år.
Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer, men de fleste får imidlertid mer plager etter hvert dersom behandling ikke settes i gang. Det finnes i dag effektive medisiner som demper betennelsen og lindrer plagene.
Dersom det er mistanke om at du har revmatoid artritt vil du bli henvist til spesialist for utredning, og eventuelt behandling og oppfølging.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time. Dersom det er sterk mistanke om revmatoid artritt skal ventetiden for utredning ikke overskride fire uker.
Utgreiing
Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ledda dine. Skildringa di av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøvar kan vise om betennelsesmarkørar (SR og CRP) er forhøga, og om det er førekomst av leddgiktsmarkørar (RF og anti-CCP). Dei fleste revmatologar brukar ultralyd som ein viktig del av undersøkinga. Andre bildeundersøkingar som røntgen og MR kan brukast for å kartlegge omfanget av leddbetennelse og moglege leddskadar.
Diagnosen blir basert på førekomst av leddbetennelsar av ei viss utbreiing og varigheit, saman med undersøkingar og opplysningane dine. Enkelte gongar kan diagnosen stillast ved første time, medan det andre gongar vil vere nødvendig med fleire undersøkingar og vidare oppfølging før ein kan sette ei sikker diagnose.
Behandling
Dersom du har revmatoid artritt er det aktuelt med vidare behandling. Behandlinga blir starta når diagnosen er stilt. Seinare kjem du til regelmessige kontrollar for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøvar hos fastlegen mellom kontrollane på sjukehuset. Du og fastlegen får informasjon om dette. Når det er pågåande betennelse i ledda er det viktig å kome raskt i gong med behandlinga.
Behandlinga kan delast inn i symptomlindrande medikamentell behandling og sjukdomsreduserande antirevmatiske legemiddel (DMARD). Symptomlindrande behandling kan vere smertestillande (Paracet) og betennelsesdempande medisinar (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).
Dei sjukdomsreduserande medisinane dempar overaktiviteten i immunsystemet for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i starten for å få rask effekt, anten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sjukdomsreduserande legemiddelet er Methotrexate (eventuelt Salazopyrin og Leflunomid (Arava)). Det tar ofte 2-3 månader før desse medikamenta har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i ledda i denne tida før DMARDs har effekt.
Dersom DMARD ikkje har tilstrekkeleg effekt åleine eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemiddel. Dette er medisinar som er framstilt for å verke på spesifikke delar av betennelsesprosessen. Dei biologiske medikamenta har best effekt når dei blir kombinerte med Methotrexate. Dei biologiske legemidla blir gitt som intravenøs infusjon eller blir sett rett under huda via ein sprøyte eller penn.
Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Målet er at det ikkje skal vere teikn til betennelse i ledda. Du kjem til regelmessige kontrollar på sjukehuset og mellom desse behandlingane tar du kontrollprøvar hos fastlegen.
Oppfølging
Effekten av behandlinga blir følgd opp ved regelmessige kontrollar i spesialavdeling. I starten er det relativt hyppige kontrollar. Når behandlinga fungerer blir kontrollane i spesialavdeling sjeldnare. Det er viktig at du følger opp kontroll av blodprøvar hos fastlegen slik du får beskjed om, for å sjekke at behandlinga ikkje har utilsikta biverknader.
Sjukdomsreduserande medisinar og biologiske legemiddel dempar immunsystemet noko. Det er viktig dersom du har infeksjonssjukdom eller skal opererast at du oppgir at du bruker slik medisin.