Psykologspesialist og professor Aleksander

Hvis du er en ung psykolog, og vurderer en karriere innen forskning, bør du ta kontakt med forskningsmiljøene rundt deg. Klinisk forskning er ikke bare nyttig, det er også utrolig givende!

Allerede på psykologstudiet ved Universitetet i Bergen var jeg interessert i forskning. SUS har flere sterke forskningsmiljøer, og jeg var heldig som kom i kontakt med Senter for bevegelsesforstyrrelser relativt tidlig etter jeg begynte å arbeide med pasienter. Der lærte jeg hvordan forskning kan være tett knyttet til klinisk arbeid, slik at pasientene får direkte nytte av det vi forsker på.

Veien til professortittelen har blitt mulig takket være ledere som har tro på meg, kjekke kollegaer som gjør det kjekt å være på jobb, finansiering fra Helse Vest som har gjort det mulig for meg å fokusere på forskning, og ikke minst de fantastiske datakildene vi har ved SUS. Flere av forskningsgruppene på SUS har i flere år samlet data om ulike sykdommer, som Parkinsons og rusavhengighet. Dette gjør det enklere å komme inn i forskning som kliniker. 

Forskningen min kan deles i to. Innen Parkinsonforskning har fokuset mitt vært på impulskontrollforstyrrelser og nevropsykiatri. Dette arbeidet har bidratt til en endring i pasientbehandlingen, slik at vi idag forebygger og gjenkjenner impulskontrollforstyrrelser oftere enn før. Ved KORFOR har vi de siste 12 årene forsket på tilfriskningsprosessen fra rusavhengighet gjennom prosjektet Stayer-studien. Dette studiet har gitt oss mye lærdom, spesielt om hvordan vi kan utvikle bedre kliniske tjenester for personer med rusproblemer, og hvordan vi kan utvikle nye behandlingsmetoder.

Størstedelen av dagene mine går til å lede forskningsprosjekter, undervise, veilede og drive egen forskning. Jeg har for øyeblikket ikke pasienter, men jeg har klinisk veiledning av psykologer som er i spesialisering. De siste årene har jeg også jobbet med å bygge opp et klinisk psykolog-studium ved Universitetet i Stavanger, noe som både er spennende og viktig.