Ha hjerte for hjernen!
Halvparten av dagens 10-åringer forventes å bli 104,5 år gamle. Vi lever stadig lenger, og dermed utvikler også stadig flere demenssykdom, siden alder er den viktigste årsaken til demens. – Derfor må vi tenke på hvordan vi innretter oss, sa professor Ingelin Testad i sitt foredrag, «Demenssykdommens ABC – et lynkurs i hjernehelse», under filosofi- og vitenskapsfestivalen Wonderful World i Stavanger. Vert og samtalepartner på scenen var sosiolog, og tidligere statsråd og fylkeskvinne i Rogaland, Tora Aasland, som tok doktorgraden i en alder av 79 år, en erfaring hun omtalte som «veldig forfriskende!»
Tekst av: Sigmund Jensen, Impress
Publisert 02.06.2023
Sist oppdatert 31.01.2024
Er det demens eller er det bare alderen?
– Det å bli eldre er ikke i seg selv en sykdom, sa Aasland, – selv om risikoen for demens altså øker med alderen. Men er det demens, eller er det bare alderen?– Demens er en samlebetegnelse på sykdommer i hjernen som har mange ulike årsaker, forklarte Testad, – og hører ikke med til den naturlige aldringen. Det vanligste formen er Alzheimers, som utgjør rundt 70 prosent av tilfellene.
Så er det dette med alderen da. Knærne knirker, syn og hørsel svekkes, og hukommelsen også. Men er det demens? Det er mange av oss som har problemer med ansikter og navn, og som ikke husker fra morgen til middag, også i ganske ung alder.
– Men det er ikke tale om demens før hukommelsen er vesentlig svekket og minst én annen kognitiv funksjon svikter, sa Testad. – Og dette må pågå over tid, minst et halvt år, uten endring eller bedring.
Symptomer på demens
De viktigste symptomene på demenssykdom er glemsomhet, især for nyere hendelser, utfordringer med å planlegge hverdagen, vansker med å finne ordene, forvirring om tid og sted, redusert dømmekraft, endringer i humør og personlighet, og tap av initiativ og tiltakslyst.– Blant de litt yngre som får demens, og da snakker vi om personer rundt 60 år og yngre, forveksles gjerne symptomene med andre ting, sa Testad. – Så blir de sykmeldt i to uker for stress eller noe sånt, når det dreier seg om noe helt annet.
Tusenkroners spørsmålet
Vi blir altså stadig flere eldre og stadig flere som utvikler demenssykdom, men det finnes fortsatt ingen kur. – Så da blir jo tusenkroners spørsmålet, sa Aasland: – Kan demens forebygges?– Det korte svaret på det, sa Testad, – er at det som er bra for hjertet, er også bra for hjernen.
Det medisinske tidsskriftet Lancet har identifisert 12 risikofaktorer som er forbundet med demens og som kan forklare rundt 40 prosent av årsaken til demenssykdom. Disse faktorene er utdannelsesnivå, hørselssvekkelse, hodeskade, høyt blodtrykk, høyt alkoholinntak, fedme, røyking, depresjon, sosial isolasjon, fysisk inaktivitet, diabetes og forurenset luft.
Dermed har vi også en pekepinn på hvordan vi best kan forebygge demens. Vi vet for eksempel at de som har dårlig hørsel og bruker høreapparat halverer risikoen for demens sammenliknet med de som har hørselssvekkelse og ikke bruker hjelpemidler.
– Men det er viktig å understreke at selv om du får demens, så har du ikke nødvendigvis gjort noe galt, sa Ingelin Testad. – Og selv om du kan hake av for en rekke av disse risikofaktorene, så er det ikke dermed sagt at du vil utvikle demenssykdom.
Foto: Justyna Stachon, Impress
Hva kan man gjøre selv?
Det er også en del andre ting vi kan gjøre. Det helt grunnleggende er å holde seg i bevegelse og ha et sunt kosthold, slike ting som ofte er svaret samme hva slags sykdom det handler om. Første bud er å holde seg i bevegelse, gå tur og etablere gode vaner.– Hjernen er plastisk, den tilpasser seg etter det du gjør, forklarte Testad. – Jo lenger du holder på de gode vanene, desto lenger varer vanene, for hjernen liker ikke når rutiner brytes.
Bud nummer to er kostholdet. Det er i flere studier dokumentert at Middelhavsdietten med sine friske farger, gode smaker og minimale innslag av prosesserte råvarer er det kostholdet som best bidrar til å holde hjertet sunt og friskt, og derfor også er den beste hjerneføden.
– Og så er det viktig å kose seg, sier Testad. – Hyggen med et glass rødvin i godt selskap mer enn utlikner den helsemessige risikoen ved det. Det å ha noen å gå tur sammen med, å spise et måltid sammen med. Det er mye viktigere enn vi kanskje tror. Men hjernetrim er også viktig. Så bruk hjernen, helst på nye måter, lær deg et nytt språk! oppfordret hun.
– Eller ta en doktorgrad! supplerte Tora Aasland med referanse til seg selv, og til latter fra salen, før hun trakk fram gleden ved å spille «Scrabble» med barnebarna, som jo både er sosialt, lærerikt og fremfor alt hyggelig.
Hun siterte et utdrag fra Vigdis Hjorths roman «Leve posthornet» (2012): «Det er så mange som bor i kjelleren hos seg selv, til tross for at det er ledig i de øverste etasjer, der utsynet er vidt og perspektivet betydelig.» – Jeg oppfordrer alle til å flytte oppover i etasjene! sa hun.
Men hjelper det å løse kryssord?
– Våre gode kolleger i England har funnet ut at det å spille hjernetrimspill som utfordrer resonneringsevnen, ser ut til å gi bedre funksjon i visse områder av hjernen hos personer over 50 år. Gå inn på Protect Norge og spill der!
Sov godt!
Nok og god søvn er også forebyggende, men det er det ikke alltid så lett å ta styringen på selv. – Det kommer studier på dette også etter hvert, sa Ingelin Testad, men vi vet ikke nok til å kunne sette to streker under noen av svarene riktig ennå.– Det er veldig mye viktig forskning som foregår i Rogaland og Norge, sa Tora Aasland. – Vi er i ferd med å finne ut av mange av disse sammenhengene, for eksempel hva forurensning, luftkvalitet, sosial isolasjon og så videre har å si, som også henger sammen med hva samfunnet legger til rette for.
Foto: Justyna Stachon, Impress
10 gode råd
– Ja, jeg har 10 gode råd, sa Ingelin Testad. – Fra personer med demens til personer med demens, og bearbeidet med utgangspunkt i forskningen og den kunnskapen vi i dag har. Vi vet at vi kan gjøre veldig mye med teknologi, men vi må finne ut hvordan vi skal bruke teknologien på en riktig og god måte, sa hun, før postdoktor Martha Therese Gjestsen entret scenen med en robot på to hjul.Roboten ble utprøvd første gang på et sykehjem under pandemien, da folk ikke fikk møte hverandre, og inngår i EU-studien SHAPE, et prosjekt for helsefremming og mestring for personer med demens i tidlig fase og med e-læring for pårørende. Personer med demens kan melde seg på i hele juni!
Så selv om vi ennå ikke har en kur, står vi heldigvis ikke helt opprådde og maktesløse i møtet med det som fortere enn vi liker å tenke på kan vise seg å bli en ny folkesykdom.
Tora Aasland avsluttet seansen med å lese opp det sterke diktet «Dei gamle kvinnene» av Åse-Marie Nesse:
DEI GAMLE KVINNENE
Sterkare enn alle
er dei gamle kvinnene
dei kan bere sju vaksne søner
på strakt hjarta
løfte opp ein fallen sjømann
med krokete fingrar
falda i bøn
og utan å klage
kan dei vake under vekta av
ein gjennomsnitts småby
med blytunge sorger
som søv
Sterkare enn alt i verden
er dei gamle kvinnene
dei lever av luft og einsemd
riv av kalenderen med stor ro
og greier nesten
å overvinne døden
Ingelin Testad og Tora Aasland møtes igjen til ny samtale allerede lørdag 3. juni kl. 12.30 på Loftet, da om fremtidens alderdom med utgangspunkt i den ferske bokutgivelsen «Aldring. Nye forutsetninger i en ny tid». Vel møtt!
Foto: Justyna Stachon, Impress