Nytt internasjonalt studie Oppfølging av førstehjelpere

Sammenfatning av nytt studie:

Personer som er vitne til eller deltar i gjenoppliving etter hjertestans utenfor sykehus kan oppleve sterke psykiske reaksjoner i etterkant. En ny internasjonal oversiktsstudie viser at flere land har etablert støtteordninger, men at vi fortsatt vet lite om hvilke tiltak som virker best.

Studien er publisert i *Resuscitation* og kartlegger eksisterende tilbud til pårørende, tilfeldige vitner og andre førstehjelpere. Forskerne identifiserte 14 ulike støtteordninger, alle fra vestlige høyinntektsland.

RAKOS har bidratt i forskerteamet bak studien, og den norske oppfølgingstjenesten for førstehjelpere er en av ordningene som inngår i oversikten.

De vanligste tiltakene er informasjon, samtale og debriefing etter hendelsen. Noen får støtte allerede på skadestedet, mens andre blir kontaktet senere via telefon eller SMS. Flere tjenester tilbyr også digitale ressurser og mulighet for videre oppfølging hos helsepersonell.

Behovet kan være betydelig. Førstehjelpere beskriver blant annet sjokk, frykt, skyldfølelse, søvnproblemer og et sterkt behov for å forstå hva som skjedde. I den norske studien rapporterte 84 prosent minst ett symptom eller funksjonsproblem. Blant dem som ble fulgt opp etter mer enn én måned, oppfylte 19 prosent kriteriene for PTSD eller kompleks PTSD.

Samtidig viser oversikten et viktig kunnskapshull: Ingen av de identifiserte studiene har undersøkt godt nok om støttetiltakene faktisk reduserer psykiske plager over tid. Det er derfor behov for mer forskning på både effekt og hvordan man best kommer i kontakt med førstehjelpere som trenger oppfølging.

Hovedbudskapet er tydelig: De som forsøker å redde liv, kan selv ha behov for støtte etterpå. Informasjon, mulighet til å snakke gjennom hendelsen og enkel tilgang til videre hjelp bør derfor være sentrale deler av oppfølgingen etter hjertestans.

Her er link til pdf av artikkelen i Resuscitation:
Resuscitation.pdf