Hos en del pasienter med kreft vil skadet/mutert DNA fra døende kreftceller frigjøres og skilles ut i blodbanen. Dette kalles sirkulerende tumor-DNA (ctDNA), og kan påvises ved hjelp av blodprøver. I dette prosjektet vil vi undersøke betydningen av ctDNA hos pasienter med langtkommet kreft i bukspyttkjertelen.
I den første delen undersøkte vi om ctDNA kan si noe om prognose, og om det kan brukes til å overvåke effekt av cellegiftbehandlingen. Vi fant at pasienter med påvist ctDNA på det tidspunktet de fikk kreftdiagnosen hadde kortere forventet levetid, og at ctDNA også kunne gi informasjon om behandlingssvikt.
I den andre delen av prosjektet skal vi kartlegge endringer av ctDNA-nivået hos pasienter som får en ny type behandling. Vanlig cellegift etterfølges av ultralyd og kontrastmiddel med mikrobobler (sonoporering). Denne behandlingen gis for at cellegiften skal transporteres bedre inn i kreftcellene. Her skal vi beskrive dynamikken til ctDNA i gjentatte blodprøver hos pasientene som mottar sonoporering, samt i kontrollgruppen.
I den tredje og siste delen av prosjektet skal vi samle inn data om hvordan det går med pasientene, og sammenlikne det med ctDNA-analysene for å se om ctDNA kan forutsi noe om behandlingseffekten hos disse pasientene.
Veiledere: Oddmund Nordgård, Kjersti Tjensvoll, Bjørnar Gilje
