Om oss

Les mer om Kari Lenita Falck Moore på cristin.no

Prosjekt: Endringer i behandling og overlevelse i myelomatose: populasjonsbaserte virkelighetsdata fra de nordiske og baltiske landene 

Vi forsker på myelomatose, en type kreft som vanligvis utvikler seg i beinmargen, og som det foreløpig ikke finnes effektiv behandling for som gjør at man blir frisk. Ved å samle virkelighetsdata fra nasjonale registre og pasientjournaler, undersøker vi pasienter som ikke er behandlet i kliniske forskningsstudier. Vi studerer effekt av behandling, og hvor lenge folk lever med sykdommen. 

Forskningsprosjektene våre forsøker å svare på følgende spørsmål: 

1. Er det forskjeller i myelomatosesykdommen hos nydiagnostiserte pasienter i Sverige og Danmark som er eldre eller yngre enn 75 år? Hvilken behandling får pasienter som er 75 år og eldre, hvor effektiv er behandlingen, og hvor lenge lever pasientene? 
2. Hvilken type forbehandling er den mest effektive for pasienter i Norge før benmargstransplantasjon med egne celler (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte, HMAS)? 
3. Har det vært en endring i andel nydiagnostiserte myelomatosepasienter i aldersgruppen 66-70 år som får behandling med HMAS i de nordiske og baltiske landene i perioden 2008-2020? Hvor god effekt har de av behandlingen, og hvor lenge lever pasientene sammenlignet med de som er yngre? 

Veiledere: 

Fredrik Schjesvold, Oslo universitetssykehus
Cecilie Hveding Blimark, Sahlgrenska universitetssykehus
Geir Tjønnfjord, Oslo universitetssykehus
Tom Børge Johannesen, Kreftregisteret 

karin.hestnes.edland@sus.no

Les mer om Karin Hestnes Edland på cristin.no

Prosjekt: Terapeutisk relevans av sirkulerende tumor DNA ved kreft i bukspyttkjertelen

Hos en del pasienter med kreft vil skadet/mutert DNA fra døende kreftceller frigjøres og skilles ut i blodbanen. Dette kalles sirkulerende tumor-DNA (ctDNA), og kan påvises ved hjelp av blodprøver. I dette prosjektet vil vi undersøke betydningen av ctDNA hos pasienter med langtkommet kreft i bukspyttkjertelen.

I den første delen undersøkte vi om ctDNA kan si noe om prognose, og om det kan brukes til å overvåke effekt av cellegiftbehandlingen. Vi fant at pasienter med påvist ctDNA på det tidspunktet de fikk kreftdiagnosen hadde kortere forventet levetid, og at ctDNA også kunne gi informasjon om behandlingssvikt.

I den andre delen av prosjektet skal vi kartlegge endringer av ctDNA-nivået hos pasienter som får en ny type behandling. Vanlig cellegift etterfølges av ultralyd og kontrastmiddel med mikrobobler (sonoporering). Denne behandlingen gis for at cellegiften skal transporteres bedre inn i kreftcellene. Her skal vi beskrive dynamikken til ctDNA i gjentatte blodprøver hos pasientene som mottar sonoporering, samt i kontrollgruppen.

I den tredje og siste delen av prosjektet skal vi samle inn data om hvordan det går med pasientene, og sammenlikne det med ctDNA-analysene for å se om ctDNA kan forutsi noe om behandlingseffekten hos disse pasientene. 

Veiledere: Oddmund Nordgård, Kjersti Tjensvoll, Bjørnar Gilje

Prosjekt: Quality of life in non resectable pancreatic cancer: Longitudinal course, psychometric validation of questionnaires and prognostic implications

Sammendrag: Bukspyttkjertelkreft (cancer pancreatis) er en svært alvorlig sykdom med dårlig prognose. For mange pasienter vil sykdommen påvirke livskvaliteten i en svært alvorlig grad. Dette prosjektet vil se på omfattende longitudinelle data om helserelatert livskvalitet hos pasienter med uhelbredelig bukspyttkjertelkreft. Dette prosjektet vil benytte data fra PACT-ACT-studien, hvor det ble samlet inn detaljerte målinger av helserelatert livskvalitet hos pasienter med uhelbredelig bukspyttkjertelkreft ved kreftavdelingen på Stavanger universitetssykehus over en periode på over 10 år. Målet med PhD-prosjektet er å forbedre forståelsen av utviklingen av helserelatert livskvalitet over tid hos pasienter med uhelbredelig bukspyttkjertelkreft over tid. Vi ønsker i tillegg å se om man kan dentifisere prognostiske faktorer ut i fra livskvaliteten hos pasienter som gjennomgår behandling for denne lidelsen. Man vil også gjennomføre en psykometrisk validering av QLQ-PAN26-skjemaet, som er et mye brukt skjema for måling av helserelatert livskvalitet hos pasienter med bukspyttkjertelkreft.  

Prosjektet skal gjennomføres som et artikkelbasert PhD-løp, hvor det skal utgis minst 3 artikler. Helserelatert livskvalitetsdata vil bli analysert ved hjelp av avanserte statistiske metoder, som kombinerer overlevelsesanalyse og lineær mixed-modellering. 

De innsamlede dataene og resultatene fra prosjektet vil forhåpentlig også gi svært verdifullt referansemateriale for videre forskning på behandling av bukspyttkjertelkreft.  

Hovedveileder: Inger Johanne Bergerød, UiS/SUS.  

Medveiledere: Ingvild Dalen, SUS/UiS; Kolbjørn Brønnick, UiS; Bjørnar Gilje, SUS.

E-post: saga.josefin.erika.ekedal@sus.no

Prosjekt: Bruk av sirkulerende tumor-DNA for å oppdage medikamentresistens under persontilpasset behandling av brystkreft 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge og rammer over 4000 personer årlig. Store svulster kan ikke fjernes direkte, og disse pasientene får medisiner for å minske størrelsen av svulsten før operasjon. Den største utfordringen for pasientene er at noen svulster blir motstandsdyktige mot behandlingen, for deretter å spre seg til andre deler av kroppen – noe som ofte er dødelig. 

I dette prosjektet undersøker vi den kliniske betydningen av sirkulerende tumor-DNA (ctDNA); arvestoff som blir skilt ut fra døende kreftceller og kan påvises i blodet til pasienter med kreft. Blodprøvene som analyseres er tatt fra pasienter med lokalavansert brystkreft som mottok medikamentell behandling slik at det ble mulig å operere.  

Den første delen av prosjektet dreier seg om å undersøke om gjentatte ctDNA- målinger kan brukes til å måle hvor godt behandlingen virket hos kvinner som fikk hormonrettet medikamentell behandling før de kunne opereres.  

I den andre delen av prosjektet vil vi sammenligne ctDNA responsmåling med andre metoder som er brukt får å vurdere behandlingsresponsen. De andre metodene er blant annet baserte på vevsprøver fra svulsten.  

Til slutt ønsker vi å identifisere genetiske forandringer i ctDNA som kan forklare motstandsdyktighet mot hormonrettet behandling. Langsiktig håper vi at ctDNA- analyse kan brukes i forbedring av behandlingstilbudet for pasienter med brystkreft.

Hovedveileder: Oddmund Nordgård (SUS/UiS) 

Medveiledere: Kjersti Tjensvoll (SUS), Stian Knappskog (UiB) 

Prosjektperiode: 2025–2028 

Finansiert av Helse Vest RHF 

Prosjektet er en del av en større studie: Persontilpasset behandling av pasienter med lokalavansert brystkreft basert på molekylære prediktive biomarkører (PETREMAC-studien). Les mer på cristin.no her 

Les mer om Solveig K. Hammonds på cristin.no

Prosjekt: Robust og rettferdig AI for Alzheimers sykdom med bruk av strukturell MRI av hjernen

Prosjektet studerer AI-algoritmer som bruker strukturelle MR-bilder av hjernen for å diagnostisere personer med Alzheimers sykdom og forutsi risiko for utvikling av demens. Arbeidet inkluderer metoder for å utvikle robuste og rettferdige algoritmer med hensyn til ulike undergrupper i studiepopulasjonen.

Prosjektet er tilknyttet regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM), forskningsgruppe for radiologi ved SUS og Biomedical data analysis laboratory ved UiS.

Hovedveileder: Alvaro Fernandez-Quilez (UiS)

Medveiledere: Kathinka D. Kurz (SUS/UiS), Trygve Eftestøl (UiS), Ketil Oppedal (UiS)

Prosjektperiode: 2020–2026

Finansiert av Helse Vest RHF

Væskebiopsier for persontilpasset oppfølging av brystkreftpasienter 

Ved Stavanger universitetssjukehus og Haukeland universitetssjukekus har rundt 350 kvinner med operabel brystkreft avgitt blodprøver til The Prospective Breast Cancer Biobank (PBCB) før operasjon, og hver 6. måned etter operasjon, i opp til 12 år. I dette prosjektet forsøker vi å påvise sirkulerende tumorceller (CTC) og sirkulerende tumor DNA (ctDNA) i blodprøver fra pasienter som er operert for brystkreft. I dag avdekker man i hovedsak tilbakefall eller progresjon av brystkreftsykdom ved hjelp av klinisk undersøkelse og radiologi. Vi undersøker om vi kan påvise tidlige tilbakefall ved hjelp av monitorering av CTC og ctDNA. Det er sannsynlig at tidlig igangsettelse eller tidlig bytte av behandling vil være av prognostisk betydning for pasientene. 

I første prosjektet sammenligner vi seks anerkjente metoder for å anrike og påvise sirkulerende tumorceller i blod. 

I andre del av prosjektet analyserer vi en større andel blodprøver avgitt til PBCB. Vi vil undersøke om vi ser en høyere forekomst av tilbakefall hos pasienter hvor man kunne påvise CTCs allerede før operasjon, og under oppfølging etter operasjon. 

I tredje del av prosjektet undersøker vi nivå av ctDNA i blodprøver avgitt til PBCB, for å se om vi ved hjelp av ctDNA kan påvise minimal restsykdom eller tidlige tilbakefall. 

Hovedveileder: Bjørnar Gilje 

Medveiledere: Kjersti Tjensvoll, Oddmund Nordgård

The effectiveness of the Stockholm3 test as a diagnostic tool for clinical significant prostate cancer in men ≥70 years of age