Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Strategisk forskningsprosjekt
Digital pasientstyrt oppfølging av ankel- og håndleddsbrudd
Prosjektet handler om å videreutvikle og forske på en digital løsning som lar pasienter med ankel- og håndleddsbrudd følge opp behandlingen hjemmefra, i stedet for å møte til rutinekontroller på sykehuset.
Om Digital pasientstyrt oppfølging av ankel- og håndleddsbrudd
Digital pasientstyrt oppfølging av ankel- og håndleddsbrudd innfører systemer for å optimalisere oppfølgingen og samtidig begrense unødvendig risiko og tidsbruk. Vi kombinerer register‑randomiserte studier (R‑RCT), pasientrapporterte resultatmål (PROM), kliniske terskelverdier (MIC/PASS), og helseøkonomiske analyser. Målet er tryggere og mer treffsikker oppfølging – med bedre grunnlag for behandlingsvalg.
Satsingen ledes av Stavanger universitetssjukehus (SUS) i samarbeid med Haukeland universitetssjukehus, Haraldsplass Diakonale sykehus, Helse Fonna, Helse Førde og Universitetet i Stavanger.
Vi vil undersøke hvordan digital, pasientstyrt oppfølging kan erstatte eller supplere tradisjonelle kontroller uten å kompromittere kvalitet og trygghet. Prosjektet omfatter to R‑RCT-er, utvikling av beslutningsstøtte basert på PROM‑terskler (MIC/PASS), vurdering av digitalt utenforskap, og analyser av ressursbruk og helsegevinst (QALY).
Hovedmål
Implementere standardisert digital oppfølging i Helse Vest
Dokumentere effekt av behandlingsvalg og implantatvalg ved ankelbrudd
Etablere og innføre MIC/PASS for MOxFQ, PRWHE (Patient Rated Wrist and Hand Evaluation) og EQ‑5D
Redusere unødvendige kontroller og styrke pasientmedvirkning
Sikre likeverdig tilbud og håndtere digitalt utenforskap
SMS med sikker lenke og innlogging via BankID
CheckWare‑skjema for PROM (MOxFQ/PRWHE, EQ‑5D) + ankerspørsmål
Automatisk triagering mot terskelverdier (MIC/PASS)
Standardisert digital oppfølgning – alle som har behov for eller ønsker det kommer til poliklinisk oppmøtekontroll
Data til journal og register for klinikk, kvalitet og forskning
Erfaring: En stor andel kontroller kan flyttes til digital oppfølging uten redusert kvalitet, samtidig som klinikken frigjør tid til pasientene med størst behov.
R‑RCT med integrasjon mot kvalitetsregister
Validerte PROM (MOxFQ, PRWHE, EQ‑5D‑5L) og ankerspørsmål
Journaldata og prosessmålinger (frafall, responstid, behov for oppmøte)
Helseøkonomiske analyser (kostnad per QALY)
Prosjektledelse: Ortopedkirurgisk forskningsgruppe, SUS
Samarbeid: UiS, Norsk frakturregister og ortopediske avdelinger i Helse Vest
Ressurser: Biostatistikk, helseøkonomi og pasientrepresentanter
Listen oppdateres når resultater publiseres i fagfellevurderte tidsskrift og presenteres på konferanser.
Ortopediske avdelinger i Helse Vest
Universitetet i Stavanger (UiS)
Norsk frakturregister
Brukerrepresentanter
Prosjektet finansieres av forskningsmidler i Helse Vest under temaet «Helsetenesteforsking for betre digitale og heilskaplege helsetenester».
Våre forskningsområder og prosjekter
Forskningsgruppen arbeider bredt med digitale løsninger for bruddoppfølging. Vi legger vekt på
pasientstyrt digital poliklinikk og beslutningsstøtte
register‑randomiserte studier (R‑RCT)
pasientrapporterte resultatmål (PROM) og ankerspørsmål
helseøkonomi (kostnad‑nytte, QALY)
datakvalitet, frafall og brukervennlighet
I tillegg gjør vi følgende:
gjennomfører konkrete studier, som ankelstudien PROMised Recovery og håndleddsstudien PROMised Wrist
etablerer kliniske terskelverdier
gjennomfører analyser av brukervennlighet og kostnader (DigiWrist)
På denne måten knytter vi de overordnede temaene tett til prosjektene våre.
Våre prosjekter
Vi undersøker om en tynnere plate (1/3 rørplate) er like trygg og gir like gode resultater som en mer robust plate (locking plate) når pasienter over 50 år opereres for ustabile ankelbrudd. Pasientene følges opp digitalt med skjema og valgfri oppmøtekontroll.
Eldre pasienter med spesielle typer håndleddsbrudd får enten gips eller operasjon. Vi vil finne ut om operasjon faktisk gir bedre funksjon og mindre smerter, eller om gips er tilstrekkelig. Dette gir et svar på om man kan spare pasientene for en operasjon uten å miste effekt.
Vi jobber med å definere grenser for hva som er et godt resultat sett fra pasientens ståsted (MIC og PASS). Disse terkselverdiene brukes både i forskningen og i den digitale oppfølgigen for å sortere hvem som trenger ekstra oppfølging.
Vi undersøker hvordan pasientene opplever den digitale oppfølgingen, hvor mange som faller fra, og om løsningen gir gevinster både for pasienter og helsetjenesten.
Vi lager felles rutiner for klassifisering av brudd og innsamling av data på tvers av sykehus i Helse Vest. Dette gir bedre kvalitet i både forskning og behandling.
Ph.d.-prosjekter
Linn Ø. Johnsen, lege, PhD stipendiat
Forskningsspørsmål:
Estimere kliniske terskelverdier for The Manchester-Oxford Foot Questionnaire (MOXFQ) etter ankelbrudd
Er 1/3 rørplater like gode som vinkelstabile plater ved ustabile ankelbrudd ≥50 år?
Hvordan er sekundære utfall (EQ-5D, MOxFQ, ankerspørsmål, komplikasjoner)?
Alexander M. Mork, lege, PhD stipendiat
Forskningsspørsmål:
Hvilke helseøkonomiske effekter gir digital oppfølging?
Hvordan definere MIC/PASS for PRWHE etter håndleddsbrudd?
Hvor gjennomførbar er digital oppfølging, og hvor mange faller fra?
Jon Peder Storesund, lege, PhD stipendiat
Forskningsspørsmål:
Å undersøke om spørsmålene i PRWHE har tilstrekkelig innholdsvaliditet hos pasienter som har fått kirurgisk eller konservativ behandling for distal radiusfraktur i Helse Vest RHF.
Kirurgisk behandling med volar plate sammenlignes med konservativ behandling med gips for AO type A og C distale radiusfrakter hos pasienter ≥ 65 år.
Sammenligning av pasientrapporterte utfall, livskvalitet og komplikasjoner mellom kirurgisk og konservativ behandling av distale radiusfrakturer hos pasienter ≥ 65 år.
