We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Epiduralbedøvelse
Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.
Epi betyr oppå/ved siden av, og dura er navnet på hinnen som omslutter ryggmargen og ryggmargsvæsken. Epidural smertelindring betyr at det settes lokalbedøvelse i dette området utenfor ryggmargen. Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, minskes risikoen for andre plager. Du får god smertelindring samtidig som du er våken, og du kommer deg raskt til hektene igjen.
Mange forbinder nok epidural med bedøvelse som gis i forbindelse med fødsel. Ved om lag en tredel av fødslene i Norge benyttes epidural- eller fødespinalbedøvelse.
Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer, allergier eller bruker medikamenter som påvirker om du kan få epidural eller ikke. Det er spesielt bruk av blodfortynnende medisiner som kan påvirke dette.
Før
Når du skal få epidural, vil du først få ein veneflon (liten slange i ei blodåre) i armen. Dette er i tilfelle du skulle trenge medisinar eller væske raskt.
Under
Du vil som regel ligge på sida eller sitte mens epiduralen blir gitt. Det er viktig at du følger dei instruksane du får av legen, og klarer å vere i ro når bedøvinga blir sett. Først får du lokalbedøving i huda, og deretter blir det sett ei nål inn til epiduralrommet. Gjennom nåla blir det så tredd inn ein tynn slange (kateter) som blir liggande etter at nåla er fjerna. Du får altså ein liten slange inn i ryggen. Det gjer ikkje vondt å ha slangen der, og du kan bevege deg fritt. Gjennom slangen blir det fylt på med bedøvingsmiddel etter behov, enten ved tilførsel via ei pumpe eller sprøyte.
I startfasen etter at epiduralen er sett, vil anestesilegen kontrollere at epiduralen verkar som den skal. Vanlegvis kjem verknaden innan 10 minutt. Du mistar smerte- og temperaturfølelse i området som blir bedøva. Blodtrykket ditt blir regelmessig kontrollert etter at bedøvinga er sett.
Varigheita av ein dose avheng av kva legemiddel som blir gitt, men som regel dreier det seg om 1–3 timar. Som oftast blir det kontinuerleg fylt på med bedøving ved hjelp av ei smertepumpe. Dersom verknaden ikkje er god nok, blir det gitt meir bedøvingsmiddel.
Når epidural blir gitt i forbindelsen med fødsel, bør riene ideelt sett vere godt etablert før epidural blir gitt; det vil seie at riene kjem regelmessig, at dei er aukande i styrke og intensitet, og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å opne seg.
Jordmor undersøker kor langt du har komme i fødselen før det blir bestemt om det kan bli gitt epidural, eller om du skal bli tilbydd annan smertelindring i påvente av epidural. Under ein fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier, og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikkje fjerne smerta heilt, men lindre og gjere smerta mindre intens. Det er (nesten) mogleg berre å behandle smertenervane frå livmora og livmorhalsen.
Fødande som har fått epiduralbedøving, har gjennomsnittleg ein noko lengre fødsel enn fødande som ikkje har fått epidural.
Epiduralbedøving blir rekna som svært skånsam for barnet. I enkelte tilfelle er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøving. Ein kan auke blodgjennomstrøyminga i morkaka, og dermed blir surstofftilførselen frå mor til barn betra.
Epidural er ein trygg metode for smertelindring, og det er sjeldan det oppstår alvorlege komplikasjonar. Biverknader som kan oppstå, er:
Kvalme og brekningar ved starten av behandlinga
Midlertidig svekka blærekontroll
Midlertidig nedsett nervefunksjon i beina
Kløe
Blodtrykksfall
Rier kan avta eller forsvinne dersom det blir gitt epidural under fødsel. Dersom det skjer, får du ev. eit medikament som stimulerer riene
Når det blir gitt epidural, er anestesilegen ekstra omhyggeleg både med stikketeknikk, medikamentbruk, hygiene og overvaking.
Ca. 0.5-1 prosent av kvinner som får epiduralbedøvelse i forbindelse med fødsel vil oppleve hodepine dagen etter prosedyren, og det forekommer sjeldnere hos andre pasientgrupper. Dersom du skulle oppleve dette finnes det gode behandlingsmetoder for å bli kvitt hodepinen.
Etter
Det verserer skrekkhistorier om varige lammingar etter epiduralbedøving. Dette har rettnok førekomme, men er heldigvis svært sjeldan.
Vær oppmerksom
Nokre pasientar opplever ubehag i ryggen etter ei epiduralbedøving, men dette er i dei aller fleste tilfelle forbigåande.
Dersom du har sterke smerter, nedsette følelsar eller nedsett bevegelse i beina, kan dette vere teikn på ein infeksjon eller bløding. I slike tilfelle må du kontakte sjukehuset så raskt som mogleg.
Pasientar som har infeksjonar i området der ein set epiduralbedøvinga, kan ikkje få denne behandlinga.
Går du på blodfortynnande medisinar eller har ei blødingsforstyrring, kan dette også gjere at du ikkje kan få epidural.
Dialysis (Peritoneal dialysis outpatient clinic Ullandhaug) Oncology day unit Ullandhaug Hematology outpatient clinic Ullandhaug
3rd floor:
Maternity ward Surgical reception Observation unit for pregnant and postpartum patients Cardiology and intermediate monitoring
4th floor:
Postnatal ward Delivery room Gynecological inpatient area
5th floor:
Gastrointestinal surgical inpatient area Ear, nose, and throat inpatient area Oral surgery Ophthalmology
6th floor:
Vascular surgical inpatient area Orthopedic inpatient area Plastic and hand surgical inpatient area Urological inpatient area Breast and endocrine surgical inpatient area
7th floor:
Neurological inpatient area Stroke unit Neurosurgical inpatient area Orthopedic inpatient area
8th floor:
Gastroenterology inpatient area Geriatric inpatient area
Basement:
Changing rooms for employees Radiation therapy Ullandhaug Sterile central Autopsy
1st floor:
Immunology and transfusion medicine Medical biochemistry Medical microbiology Pathology Ceremony room
2nd floor:
Radiology department: X-ray Ultrasound Fluoroscopy MRI and CT PET and nuclear medicine Cardiological intervention Ullandhaug
3rd floor:
Surgery Radiological intervention Shared molecular lab
Basement:
Goods reception Workshops Bed washing Staff lockers
1st floor:
Canteen Auditorium Library Porter central Emergency preparedness
