Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger

Diagnose

Søvnforstyrrelser

Søvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er unormal søvn eller søvnmøster som fører til nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.

Henvisning og vurdering

Fire av de seks søvnlidelsene kan i stor grad håndteres utenfor sykehus.

Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi) og når det er nødvendig for obektiv søvnregistreringer.

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis kun bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten når alminnelige tiltak er prøvd og søvnlidelsen går ut over livet til pasienten i stor grad. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, og vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. De mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

  • Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
  • Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (Da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
  • Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
  • Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
  • Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
  • Skår på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioriteringen)
  • Påvirkes privatliv, jobb og andre ting i dagliglivet? Har pasienten behov for sykemelding?
  • Er pasienten en risiko i trafikken?
  • Går pasienten på medikamenter?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

  • Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
  • Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
  • Hvor lenge sover pasienten?
  • Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av følelser? (Dette kan være tegn på katapleksi, som er vanlig ved narkolepsi type 1)
  • Skår på Epworth søvnighetsskala bør være med
  • Påvirkes privatliv, jobb og andre ting i dagliglivet? Har pasienten behov for sykemelding?
  • Er pasienten en risiko i trafikken?
  • Har pasienten andre tilleggsplager, som overvekt eller depresjon?
  • Går pasienten på medikamenter?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuelt hvis diagnosen er uklar, behandling ikke har gitt resultater, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.

Utredning

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten svare på spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før man kommer til konsultasjon. Pasienten vil uansett bli grundig vurdert og undersøkt av lege eller annet helsepersonell. 

Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. Om pasienten skal utredes objektivt med søvnregistrering brukes det avansert søvnregistreringsutstyr som man sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen. Undersøkelsen er helt smertefri. 

Ved sentrale hypersomnilidelser er det også vanlig at pasienten utredes med gjentatte innsovningsforsøk i løpet av dagen (Multippel Søvn Latens Test – MSLT) etter den nattlige søvnregistreringen. Her vil søvntrykket og de ulike søvnstadiene studeres.

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen. Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling. 

Søvnlidelser

Du finner mer informasjon om de forskjellige søvnlidelsene på sovno.no
sovno.no
Hus med måne bak. Tegning.



Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset. 

Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.

Kontakt

Department of Neurology

Kontakt Department of Neurology

Transport

​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer, tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis.

​Les mer om mattilbudet på Våland