Diagnose
Søvnforstyrrelser
Søvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er unormal søvn eller søvnmøster som fører til nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.Introduksjon
Henvisning og vurdering
Fire av de seks søvnlidelsene kan i stor grad håndteres utenfor sykehus.
Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi) og når det er nødvendig for obektiv søvnregistreringer.
Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis kun bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten når alminnelige tiltak er prøvd og søvnlidelsen går ut over livet til pasienten i stor grad. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, og vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. De mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.
I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.
Utredning
Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.
Noen sykehus ber pasienten svare på spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før man kommer til konsultasjon. Pasienten vil uansett bli grundig vurdert og undersøkt av lege eller annet helsepersonell.
Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. Om pasienten skal utredes objektivt med søvnregistrering brukes det avansert søvnregistreringsutstyr som man sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen. Undersøkelsen er helt smertefri.
Ved sentrale hypersomnilidelser er det også vanlig at pasienten utredes med gjentatte innsovningsforsøk i løpet av dagen (Multippel Søvn Latens Test – MSLT) etter den nattlige søvnregistreringen. Her vil søvntrykket og de ulike søvnstadiene studeres.
Behandling
Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen. Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling.

Oppfølging
Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset.
Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.