Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Nyrekreft

Det er 700-800 pasienter med nyoppdaget nyrekreft årlig. De fleste blir oppdaget tilfeldig. Symptomer kan være blod i urinen eller smerter i flanken.

Nyrekreft gir ofte få symptomer i tidlig fase. Ofte oppdages nyresvulstene tilfeldig i forbindelse med utredning av blod i urinen og urinveisinfeksjon.

Les mer på helsenorge.no

Prognose

Ved lokalisert nyrekreft uten spredning vil vi vurdere om hele nyren bør fjernes eller om det er mulig å bevare deler av nyren.

For nyrekreft med spredning er det foreløpig ingen kjent helbredende behandling. Behandlingen skal stabilisere sykdommen og lindre symptomene ved hjelp av medisiner, eventuelt kombinert med kirurgi eller stråling.

Overlevelsen ved nyrekreft er avhengig av størrelsen på svulsten, vekstmønster og utbredelse (stadium), og hvor hissige kreftcellene er. Din helsetilstand, andre sykdommer, og alder, er med på å bestemme hvilken behandling du kan tolerere og dermed blir tilbudt.

Det er viktig å være klar over at ikke alle som får påvist en svulst i nyren har kreft. Hos 20–30 prosent er det godartede forandringer.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft i nyren skal du bli henvist i pakkeforløp for kreft til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no) 

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Utredning

Alle pasienter skal gjennomgå en standard utredning med undersøkelser og blodprøver. I løpet av utredningen tar vi bilder for å avklare om mistanken om kreft i nyren er rett. Vanligvis er CT (Computer Tomografi) med kontrast den mest brukte undersøkelsen for dette. Det kan være nødvendig med ekstra CT av nyrer eller lunger hos noen.

Det kan være nødvendig å ta en vevsprøve for å sikre riktig diagnose. En vevsprøve kan vise om det er en godartet forandring eller en kreftsvulst. Vevsprøven blir oftest gjort ultralydveiledet og du får lokalbedøvelse. En slik vevsprøve er aktuell når pasienten for eksempel er eldre, har mange sykdommer (mye komorbiditet), annen kreftsykdom, nyresvikt, eller risikerer å få nyresvikt etter behandling.

Dersom du har spesifikke symptomer som kan settes i sammenheng med nyrekreftsykdommen kan det være at du skal gjennom flere undersøkelser. Noen ganger ønsker vi flere undersøkelser for å avklare om det er tumor, eller for å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Legen vil i så fall informere deg underveis i utredningen.

Avdelingen har en egen forløpskoordinator som sørger for å sette opp timene du skal ha gjennom utredningen. Du kan kontakte din forløpskoordinator spørre om det du måtte lure på.

Pasientinformasjon – Utredning ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)

Standard klinisk undersøkelse og blodprøver

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pakkeforløp hjem

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​
 

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, etter at tilgjengelige kliniske opplysninger, blodprøver og røntgen-/CT-bilder er vurdert i tverrfaglig møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Behandling ved nyrekreft uten spredning

Behandling ved små nyresvulster kan være kirurgi, ablasjon (svulstødeleggende behandling) og aktiv overvåkning. Ved større svulster er behandlingen kirurgisk. For noen pasienter som er skrøpelige eller med alvorlig tilleggssykdom er operativ behandling en større helserisiko enn det å leve med svulsten. Da tilbyr vi behandling etter hvilke symptomer du har.

Kirurgi

Ved kirurgisk behandling fjerner vi enten hele (nefrektomi) eller deler av nyren (nyresparende). Operasjonen blir gjort mens du er i narkose. Dersom det er mulig å gjennomføre nyresparende kirurgi foretrekker vi dette. Da fjerner vi kun svulsten. Begge inngrep kan bli gjort med åpen operasjon eller med kikkhullsmetoder (laparoskopisk eller robotassistert). Hvilken metode vi velger er avhengig av din allmentilstand, størrelsen på svulsten og hvor i nyren den ligger.

Svulst-ødeleggende behandling (termisk ablasjon)

Det finnes ulike metoder for svulst-ødeleggende behandling, som cryo- og microbølgebehandling, og fryse- og varmebehandling. Det varierer hvilken metode de ulike sykehusene tilbyr.

Disse metodene kan brukes ved små svulster, hos pasienter med flere svulster og/eller mange tilleggssykdommer, og hos de som ikke ønsker eller frarådes kirurgi. Behandlingen blir gjennomført billedveiledet ved røntgenavdelingen. Du får lokalbedøvelse eller narkose. Behandlingen er et samarbeid mellom røntgenlege og urolog. Vi tar alltid vevsprøve før denne type behandling.

Aktiv overvåking

Aktiv overvåking kan også være et alternativ for pasienter med små svulster og for pasienter med mange andre tilleggssykdommer. Da følges du regelmessig med klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Ut fra svulstens vekst vil legen avgjøre om kirurgi eller termisk ablasjon bør bli vurdert.

Behandling ved nyrekreft med spredning

For pasienter som har nyrekreft med spredning er behandlingen individuell. Behandlingen blir vurderert i samarbeid mellom kreftlege og urolog. Medikamentell behandling får du enten i form av tabletter som du tar hjemme eller som regelmessige infusjoner på sykehus. Kreftlegene vil vurdere hvilken behandling som passer best til deg og din krefttype.

Det finnes ulike behandlinger:

  • målrettet terapi
  • immunterapi

I noen tilfeller blir disse kombinert.

Behandlingen kan skrumpe  svulsten og lindre symptomene. Den kan og gi noe forlenget levetid. I tillegg kan ulike kombinasjoner av kirurgi og strålebehandling bli aktuelt.

Oppfølging

Oppfølgning ved sykdom uten spredning

Etter kirurgi skal du komme til poliklinisk kontroll etter 6–8 uker. På denne kontrollen vil du få et oppfølgingsprogram tilpasset deg og din risiko for tilbakefall av sykdommen. Vanligvis følges opererte pasienter i 5 år.

Dersom det oppstår tilbakefall av kreftsykdom i disse årene, vil du bli grundig utredet. Tilbakefallet blir diskutert med kreftleger på tverrfaglig møte, slik at du kan få best mulig behandling.

Oppfølging ved nyrekreft med spredning

Alle pasienter med spredning vil bli fulgt individuelt. Oppfølgingen er avhengig av hvilke type behandling du får, og hvilken respons og toleranse du har for denne. Målet er å gi deg best egnet behandling.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å leve med så god livskvalitet som mulig med eller etter kreftsykdom.

Sykehuset er tilknyttet et Lærings- og mestringssenter (LMS) hvor det er tilbud om kurs for pasienter med ulike sykdommer og deres pårørende. Dine behandlere kan gi informasjon om LMS-kurs og pasientforeninger som kan være aktuell for deg.

 
Sist faglig oppdatert 06.11.2025

Kontakt

ABK-bygget Urologisk seksjon

Kontakt Urologisk seksjon

ABK-bygget

Transport

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger.

Bruk inngang 9. 

Åpne i Google Maps

Parkeringshuset på Våland har 313 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus (SUS) og til St. Svithun hotell.

Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang. 

For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.

Høyden for bil i parkeringshuset er 2.1 meter.

Bilens skilt blir automatisk lest av på kamera ved inn- og utkjøring. Du trenger ikke å trekke parkeringsbillett. 

For parkering på uteområder, husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Du har fire alternativer for å betale for parkeringen:

  1. Last ned Aimo-appen eller EasyPark-appen* og registrer deg. Parkeringen din belastes automatisk ved utkjøringen.
  2. Betal ved avreise. Tast inn bilens registreringsnummer på automat.
  3. Betal innen 48 timer.
  4. Faktura i posten. OBS! Du får et fakturagebyr i tillegg.

Du trenger ikke legge parkeringsbillett i ruta.

EasyPark-koden er 4747 ved akuttmottaket og 9860 på øvrige automater.

Ønsker du kvittering, eller forlater du parkeringsanlegget før valgt antatt makstid, bruker du samme kort i automaten på nytt. Du vil da få en kvittering på betalt beløp.

*Ved bruk av Easypark til parkering og lading av el-bil kommer en serviceavgift på 15 % i tillegg (minimum kr 4,90,- pr parkeringstransaksjon). 

Besøkende kan bruke parkeringshuset for medarbeidere på Våland til MC-parkering. Dette parkeringshuset har merkede plasser for MC. Det er også oppmerkede MC-plasser ved BUPA (inngang L på kartet). 

MC-parkering på plasser som er merket parkering for MC er vederlagsfritt. Ved parkering på ordinær parkeringsplass, er parkeringsavgiften som for bil. 

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen på Våland (maks 15 minutter). ​

Det finnes HC-plasser ved alle besøksinngangene på Våland. 

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer. 

Det finnes også parkeringsplasser reservert for bevegelseshemmede i parkeringshuset for besøkende. Disse plassene er avgiftsbelagt som annen parkering på sykehusområdet.

Her er kart som viser alle parkeringsplassene reservert for bevegelseshemmede

Besøkende til Våland med el-bil parkerer i parkeringshuset for besøkende, og betaler​ som ordinær parkering. I parkeringshuset er ​det ladestasjoner for el-bil. Det er fire ladekontakter, alle er plassert i U2. Det koster 10 kroner per time for lading.

Hvis du skal oppholde deg på sykehuset i over tre dager, kan du som pasient eller pårørende kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Du må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene. Deretter vil du kunne kjøpe en digital parkeringstillatelse til redusert pris.

Parkeringstillatelse (ukesparkering) i parkeringshuset koster 350 kroner per uke. NB! Gjelder kun i parkeringshuset (ikke utendørsparkering). 

Slik får du kjøpt parkeringstillatelsen

Ta kontakt med avdelingen din for å få rekvisisjon for parkeringstillatelse. Avdelingen vurderer om du har behov for langtidsparkering.

Ta med rekvisisjonen til pasientinformasjonen i foajeen ved hovedinngangen. Der blir bilens registreringsnummer registrert i Aimo park sitt parkeringssystem. Du har da digital parkeringstillatelse. Denne vil avsluttes automatisk etter én uke.

Pasientinformasjonen er åpen mandag–fred​ag klokken 07.30–21.00, lørdager klokken 10.00–19.00 og søndager klokken 11.00–19.00.

Digital parkeringstillatelse må betales med bankkort.

Ved behov for parkering lengre enn én uke, ber du avdelingen fylle ut en ny rekvisisjon. ​

Har du spørsmål eller ønsker å klager på parkeringen ved SUS, ta kontakt med Aimo Park. Det er de som dirigerer parkeringen på SUS Våland. 

 

Buss​

Det er flere busstopp langs sykehusets område. De nærmeste er "SUS Våland" (nærmest hovedinngang), "Stavanger legevakt" og "Fredrik Nannestads vei".

Flybussen stopper også på "SUS Våland". 

Finn mer informasjon om bussruter på kolumbus.no.

Tog

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger ca. én kilometer fra hovedbygget. Se Kolumbus.no for rutetider.