Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Sykehuset får to hovedlokasjoner fra 16. november
Søndag 16. november åpner det nye sykehuset på Ullandhaug, og mange avdelinger flytter fra Våland til Ullandhaug. Husk å sjekke innkallingsbrevet for riktig oppmøtested.
Induksjon (igangsetting av fødselen) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare anbefalt når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å legge til rette for et best mulig utfall for mor og barn. At fødselen starter av seg selv rundt termin (mellom svangerskapsuke 37 og 42), er vanligvis det som gir enklest fødselsforløp.
Av og til oppstår det tilstander i svangerskapet som gjør det nødvendig å sette i gang fødselen før den starter av seg selv, for å unngå mulige alvorlige komplikasjoner for mor og/eller barn.
De vanligste årsakene til dette er høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsom fostervekst (lite barn). Alder over 38 år (ved noen fødeavdelinger er dette satt til 39 år) er også medvirkende. I tillegg anbefaler vi igangsetting til alle som ikke har født 11 dager etter ultralydtermin (42 uker).
Hvor lang tid tar det?
Det er vanskelig å vite hvor lang tid en induksjon vil ta. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen starter og du føder. For noen kvinner kan det ta flere dager, mens for andre går det raskere. Faktorer som spiller inn er blant annet antall svangerskapsuker ved tidspunktet for igangsetting, om du har født tidligere, allerede startet med rier, eller om fostervannet har gått.
Henvisning og vurdering
Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig – ring alltid til fødeavdelingen før du drar.
Før
Et svangerskap blir definert som overtidig fra og med dag 294 (fullførte 42 uker), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Helsedirektoratet anbefaler trivselskontroll (terminkontroll) hos en spesialist i fødselshjelp når svangerskapet har nådd 41 uker.
Du får tilbud om trivselskontroll (terminkontroll) på fødepoliklinikken ved fødeavdelingen når du er 4-7 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid. Du må selv ta kontakt med sykehuset den 3. dagen etter ultralydtermin for å avtale trivselskontroll.
Gravide med kjent risiko i svangerskapet får time til igangsetting i samråd med jordmor eller lege, som vil informere deg om du selv skal bestille time for igangsetting.
Bestille trivselskontroll (terminkontroll)
Terminkontroller utføres på hverdager. Du ringer selv for å bestille time når du er 40 + 6 (3 dager over termin) på telefon 47 66 04 12 (mellom kl. 10-14).
Hva skjer under trivselskontrollen?
Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll.
Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av
jordmor eller lege ved kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt
over hvordan svangerskapet har vært.
Vanlig svangerskapskontroll inngår i
undersøkelsen. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:
CTG-registrering der vi registrerer hjertelyd og
aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av
fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
Vaginalundersøkelse kan noen ganger være aktuelt
å gjøre.
Ofte setter vi opp en ny time for vurdering og
eventuelt igangsetting, om ikke fødselen starter av seg selv.
Under
Ulike metoder for å sette i gang fødsel
Vi bruker ulike metoder for å fremskynde en fødsel. En individuell vurdering avgjør hvilken metode som blir brukt.
Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg. For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor utføre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlingen oftest å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger vi tiltak for å få i gang rier.
Hva skjer under behandlingen? Et mykt silikonkateter føres inn gjennom livmorhalsen. En ballong fylles på innsiden som legger press mot livmorhalsen og fører til modning/åpning. Det kan også plasseres en ballong i skjeden utenfor livmorhalsen, slik at de to ballongene presses mot hverandre og fører til modning/åpning av livmorhalsen.
Hvordan virker kateteret? Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og å modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Hvor lenge varer behandlingen? Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.
Du kan reise hjem med kateteret og komme tilbake til avtalt tid neste dag. Dersom kateteret faller ut, du får rier eller det renner fostervann, tar du kontakt med fødeavdelingen. I noen tilfeller ønsker vi at du skal bli på fødeavdelingen eller på pasienthotellet etter at induksjonen er startet.
Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden, eller det kan bli gitt som en tablett.
Hva skjer under behandlingen? Det blir tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet.
Hvor lenge varer behandlingen? Hver 2. time blir det vurdert om behandlingen har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier/sammentrekninger, vil styrken og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Ny tablett som du svelger blir gitt hver andre time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange tabletter som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor eller lege vil fortløpende vurdere effekten av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling og oppfølging, og sette i verk tiltak.
Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.
Før behandlingen starter, vil lege eller jordmor gjøre en vaginal undersøkelse
for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har
begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).
Stikke hull på fosterhinnen - ta fostervannet
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg kan amniotomi, å «ta vannet», stimulere til rier. Det vil si at jordmor eller lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut.
Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.
Kroppen blir da tilført hormonet oxytocin. Det er hormonet oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.
De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet. Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen.
Etter
Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.
Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.
Om fødselen ikke starter
Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.
Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.