Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gravide og rusmidler

Gravide som drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan være i en sårbar livssituasjon. Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan gi barnet økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden og virke uheldig på videre utvikling. Vi gir den gravide/foreldrene tilpasset utredning, behandling og oppfølging både før, under og etter fødselen.

Tidlig hjelp

Det ufødte barnet kan bli utsatt for risiko eller skade lenge før du som er gravid har et avhengighetsproblem. For å kunne gi både deg og barnet best mulig støtte, vil vi gjerne komme i kontakt med deg så tidlig som mulig i svangerskapet. Målet er å gi deg tidlig og riktig hjelp, samtidig som vi ønsker å beskytte det ufødte barnet mot uønskede følger av rus- eller medisinbruk.

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet og kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko. Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.

Informasjon fra helsenorge.no og andre nettsteder:

Informasjon om hvordan alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner kan påvirke den gravide og fosteret:

Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.

Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.

Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

De fleste gravide får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonalt pasientforløp for gravide og rusmidler.

Henvisning og vurdering

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.

Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om:

  • Hva kvinnen ønsker hjelp til
  • Graviditet og antatt svangerskapslengde
  • Rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk (inkludert alkohol, tobakk, vanedannende medisiner og illegale rusmidler)
  • Fysiske og psykiske helsevansker/sykdom og medisinbruk
  • Vurdering av overdoserisiko, voldsrisiko og selvmordsfare
  • Svar på eventuelle blodprøver og rusmiddelscreening
  • Familie og nettverk, med spesielt fokus på barnefar/partner, omsorg for barn, nettverk for øvrig og eventuell bruk av rusmidler i familie/nettverk
  • Eventuelle instanser kvinnen har kontakt med
  • Behov for tolk og på hvilket språk, eller andre spesielle hensyn

Utredning

Utredning av risikofylt bruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i svangerskapet kan foregå flere steder. Vi anbefaler at du tar tidlig kontakt med fastlegen din eller andre du har tillit til i helse- og omsorgstjenesten og at du kommer tidlig til kontroll på gynekologisk-/fødepoliklinikk ved sykehuset du tilhører.

Snakk med gravide pasienter om alkohol-, rus- og medisinbruk, og med aktuelle pasienter om graviditet. Ta utgangspunkt i at de fleste kvinner drikker alkohol, noen bruker andre rusmidler og noen bruker vanedannende medisiner.

Slik foregår utredningen

I utredning av alkohol-, rus- og medisinbruk i svangerskapet, er samtalen mellom deg som er gravid og helsepersonell det viktigste. Hensikten er at helsepersonell skal få vite mest mulig av det de trenger for å gi deg den beste oppfølgingen i svangerskapet, hjelpe deg til å beskytte barnet i magen og planlegge oppfølging av deg og barnet etter fødselen. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Bruk av ulike kartleggingsskjemaer kan være til hjelp i samtalen. 

Her kan du bli utredet

Ta kontakt med kommunejordmor eller fastlege så tidlig som mulig i svangerskapet dersom du har behov for å snakke om bruk av alkohol, andre rusmidler eller medisiner. Du kan selv kontakte jordmortjenesten i din kommune for å få time.

Kommunejordmortjenesten er de fleste steder en del av helsestasjonstilbudet. I noen kommuner har jordmødre ved sykehuset også ansvar for den kommunale svangerskapsomsorgen.

Dersom du bruker medisiner, er det viktig at du tidligst mulig i svangerskapet drøfter dette med den som behandler deg. Aller helst bør du snakke med legen om medisinbruk før du blir gravid. 

Hvis du følges opp i kommunen på grunn av bruk av rusmidler, er det viktig at du snakker med din primærkontakt dersom du planlegger å bli gravid, eller oppdager at du er det.

Du kan også selv ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten/rustjenesten hvis du er gravid og bekymret for rus- eller medisinbruk. Spør fastlege, kommunejordmor eller NAV hvis du er i tvil, eller henvend deg til kommunens bestillerenhet/tildelingskontor.

Kommunen vil, i samarbeid med deg, kartlegge hvilke rusmidler du bruker/har brukt, og utrede hvilken type oppfølging og behandling du trenger for å være avholdende i svangerskapet. Du kan bli bedt om å levere urinprøver til rusmiddelanalyse som en del av oppfølgingen. Dersom du tidligere har brukt rusmidler, kan det være en trygghet å få dokumentasjon på at du ikke har hatt rusinntak i svangerskapet. For noen kan slik prøvetaking også være en hjelp til å holde seg rusfri.

I utgangspunktet er all utredning og behandling frivillig, og et positivt resultat krever motivasjon og vilje fra den det gjelder. Fordi det i et svangerskap også er et barn å ta hensyn til, åpner lovverket for at gravide kan legges inn i institusjon uten samtykke, dersom barnet kan bli skadet av mors rusbruk. Dette gjelder dersom frivillige hjelpetiltak ikke er nok. Hvis helsepersonell er bekymret for at det ufødte barnet kan bli skadet fordi det utsettes for rusmidler, har de plikt til å melde i fra om dette til kommunen. Se Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 10-3.

For helsepersonell

Dette er blant annet distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), poliklinisk eller ved innleggelse.

Hvis du allerede blir behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, vil din behandler snakke med deg om bruk av medisiner, alkohol og andre rusmidler. Dersom du er gravid, eller planlegger å bli det, er det viktig at du forteller din behandler om dette. Da kan utredningen ta hensyn til at du venter barn, slik at hjelpen du får blir best mulig tilpasset både deg og barnet.

Hvis du drikker alkohol, bruker andre rusmidler eller vanedannende medisiner mens du er gravid, skal du bli henvist til tidlig ultralyd og medisinsk vurdering ved gynekologisk- eller fødepoliklinikk på ditt lokale sykehus. Snakk med fastlege, kommunejordmor eller kontaktperson i kommunen om dette. Du kan også selv ta kontakt med sykehuset for å få time til undersøkelse.

På sykehuset vil leger og jordmødre snakke med deg, gjøre en ultralydundersøkelse som viser hvor langt på vei du er i svangerskapet og ta nødvendige blod- og urinprøver. På bakgrunn av samtale, undersøkelse og eventuelle prøvesvar, vil sykehuset gi deg råd om videre kontroller og oppfølging i kommunen og på sykehuset. Mange gravide vil få de fleste svangerskapskontrollene hos fastlege og/eller kommunejordmor, med noen kontroller på sykehuset. Hvilket sykehus som skal følge deg opp i svangerskapet, hvor mange kontroller du skal ha der og hvor du skal føde  blir individuelt vurdert.

Behandling

Behandlingen du får blir tilpasset dine utfordringer, ønsker og behov, og vil foregå i et tett samarbeid med deg. Målet er at du skal oppleve å få hjelp som er nyttig, og at du skal bli i stand til å avstå fra alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. Utredning, behandling og oppfølging går i stor grad «hånd i hånd» og omfatter svangerskapsomsorg, samtaler og medisinske undersøkelser. 

Har du behov for medisin, vil legen velge en som gir minst mulig negativ innvirkning på barnet, samtidig som ditt behandlingsbehov blir ivaretatt. Dersom det er mulig å gi god behandling uten bruk av medisiner, kan dette være et alternativ å forsøke. Det er viktig at du sier fra hvis du opplever bivirkninger, abstinenser eller andre uønskede effekter av behandlingen. 

Mye av behandlingen foregår i form av samtaler mellom deg og helsepersonellet. For å komme fram til best mulig behandling, er det viktig med et godt samarbeid mellom deg som er gravid og de som behandler deg. Samarbeidsmøter mellom deg, eventuell partner og de som følger deg opp i svangerskapet er et viktig hjelpemiddel. 

Behandling i kommunen 

Sammen med kommunejordmor er fastlegen normalt ansvarlig for de fleste svangerskapskontrollene. For mange gravide kan en samtale med fastlege eller jordmor være første skritt på veien til å slutte med alkohol-/rusmiddelbruk, og til å komme i gang med nødvendig behandling og oppfølging.

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

Jordmor har svangerskap, fødsel og barseltid som sitt spesialområde og vil kunne gi deg verdifull oppfølging, støtte og veiledning.

Målet med svangerskapsomsorgen er best mulig fysisk og psykisk helse for deg og barnet og at du skal få god hjelp til å forberede deg til fødsel, barseltid og foreldrerolle. Barnefar, partner eller en annen som står deg nær, er velkommen til å være med deg hvis du vil.

I tillegg til fastlegen, samarbeider kommunejordmor ofte med kommunal helse- og omsorgstjeneste/rustjeneste, fødeavdelingen og andre i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

Kommunen har et spesielt ansvar for å sørge for at du som gravid får nødvendig behandling, slik at det ufødte barnet beskyttes mot å bli utsatt for rusmidler i fosterlivet. Kommunen har også ansvar for at de ulike hjelpetilbudene samordnes på en god måte.

Du kan få tilbud om samtaler, støtte og veiledning. Ved behov vil kommunen henvise deg til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ansvaret for oppfølging av gravide med rusproblematikk er ulikt organisert i kommunene. Noen steder er det NAV som har dette ansvaret, andre steder er det organisert under kommunens helsetilbud.

Du kan selv ta kontakt med kommunen for oppfølging i svangerskapet, eller be fastlegen gjøre det. 

Behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus

Behandlingen kan foregå blant annet ved distriktspsykiatriske sentre (DPS), psykiatriske sykehus og avdelinger som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

DPS tilbyr behandling til personer med psykiske helsevansker og/eller rusproblematikk. Ved rusproblemer tilbyr vi det som kalles en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).  Målet med behandlingen er bedre helse og livskvalitet både for deg som pasient og dine pårørende. Under graviditet er det også et mål å hjelpe deg til å beskytte det ufødte barnet mot rus, og å legge best mulig til rette for at du skal få en god forberedelse til å bli mamma.

Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt fastlegene og kommunale tiltak innen rus og psykisk helse.   

Er du gravid og i LAR-behandling, vil du få spesielt tilrettelagt oppfølging i svangerskapet. Du vil få god informasjon om ulike behandlingsalternativer under graviditeten. Dersom du ønsker å trappe ned medisineringen helt eller delvis, vil TSB sørge for at dette blir ivaretatt på en god og sikker måte. Du vil få flere samtaler med lege som er ansvarlig for LAR, og TSB vil tilby veiledning til deg, fastlegen og eventuelt andre aktuelle. Dersom du ønsker det, vil du få tilbud om samtalebehandling. Snakk med ditt behandlingssted om hva du trenger.

Dersom du opplever at livet er strevsomt på mange områder samtidig, og at det er vanskelig å avholde deg fra bruk av rusmidler, kan innleggelse i institusjon være et alternativ. Institusjonene tilbyr innleggelse med samtidig rusbehandling, svangerskapsomsorg og forberedelse til å bli mamma. Tilbudet kan i noen tilfeller også inkludere barnefar/partner, dersom dere selv ønsker det. Institusjonene har også familieavdelinger, der foreldre med rusproblemer kan være innlagt sammen med barnet sitt.

Hvis du strever med å knytte deg til barnet du venter eller synes det er vanskelig å forberede deg mentalt på å bli mamma, kan samtaler som fokuserer spesielt på dette være til hjelp. Hvis du eller helsepersonell du har kontakt med tenker at du vil ha behov for veiledning i kontakt og samspill med det nyfødte barnet, kan BUP gi god hjelp. For mange kan det da være godt å starte kontakten før barnet blir født. BUP kan også følge med på barnets utvikling, i tillegg til å utrede og behandle dersom barnet strever med noe etter fødselen.

Du kan be om henvisning til BUP fra lege, jordmor, psykolog eller barneverntjenesten. 

Behandling på sykehus

Gravide følges opp ved gynekologisk avdeling/poliklinikk, svangerskapspoliklinikk, fødeavdeling og det nyfødte barnet eventuelt på barneavdeling.

Gravide som har, eller har hatt, et forbruk av alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner, vil i tillegg til kommunal svangerskapsomsorg, få ekstra kontroller, behandling og oppfølging på sykehus. Noen ganger vil sykehuset ta ansvar for alle svangerskapskontrollene.

Kontrollene består av samtale, undersøkelse, ofte med ultralyd, og prøvetaking hvis det er aktuelt. Du vil få informasjon, råd og veiledning tilpasset din situasjon. Du får også tilbud om en samtale med barnelege tidlig i svangerskapet. Du får da informasjon om mulige konsekvenser for barnet av rus- eller medisinbruk og om oppfølging og behandling av barnet etter fødsel.

Leger og jordmødre vil passe på både din og det ufødte barnets helse. De vil følge med på at svangerskapet utvikler seg normalt, og at barnet trives og vokser som det skal. Hvis det skulle bli problemer i svangerskapet, vil sykehuset sørge for at du får riktig behandling. Leger og jordmødre vil vurdere fortløpende hvor det er best for deg og barnet at du skal føde. Hvis de vurderer at barnet kan få problemer etter fødselen, blir du henvist til et sykehus der det er barneavdeling. Hvis du er i LAR-behandling, har helsemyndighetene utpekt noen få sykehus som har spesiell kompetanse på dette området. 

Når fødselen starter, kan du kontakte jordmor på sykehuset for å få råd og veiledning. Hvis du føler deg utrygg, kan du bli lagt inn på sykehuset litt tidligere enn det som er vanlig for fødende. Du har rett til å ha med deg en ledsager under fødselen, eksempelvis barnefar eller en annen person du er trygg på. Under og etter fødselen vil leger og jordmødre overvåke og passe godt på deg og barnet. De vil gi deg god informasjon og veiledning, og samarbeide med deg om hvilken type smertelindring du trenger. Etter fødselen er det vanlig at mor og barn ligger et par timer på fødeavdelingen til observasjon før overflytting til barselavdelingen.

På barselavdelingen blir du og barnet ivaretatt etter fødselen. Da skal du og barnet bli kjent, og du bli trygg på mating, stell og omsorgsoppgaver. Amming er tilrådelig for de fleste som ønsker det, men du vil få individuell informasjon og veiledning om dette.

Mange sykehus har tilbud om ekstra omsorg, veiledning og støtte til nybakte mødre og eventuelt fedre/partnere som av ulike årsaker er i en sårbar situasjon. Dette kalles forsterket barselopphold. Noen ganger innebærer dette også tilbud om forlenget opphold. Barnefar/partner eller en annen støtteperson kan være innlagt sammen med deg hvis du ønsker det. Snakk gjerne med din jordmor eller lege om dette i løpet av svangerskapet. Under barseloppholdet blir det lagt til rette for at mor og barn, og eventuelt barnefar/mors partner, får være mest mulig sammen. 

Personalet vil følge med på barnets trivsel, utvikling og eventuelle tilpasningsvansker, og du/dere får fortløpende informasjon om vurderinger som gjøres rundt observasjon og behandling. Det er viktig at du sier i fra om dine bekymringer og spør om det du lurer på. Det er et mål for helsepersonell at du skal føle deg trygg, at du skal vite hva som skjer og at du skal oppleve at både du og barnet blir godt ivaretatt.

Noen ganger er det bestemt på forhånd at barnet etter fødsel skal legges inn på barneavdeling for observasjon. Den nyfødte vil også bli innlagt barneavdelingen for observasjon og behandling dersom det oppstår reaksjoner eller problemer. Noen nyfødte kan utvikle abstinenser.  

Hvis mor har brukt rusmidler eller vanedannende medisiner, særlig i siste del av svangerskapet, er det viktig at barnet blir godt observert. Da kan det raskt få riktig behandling. Barneavdelingen vil gi deg og eventuell barnefar/partner god informasjon, og legge til rette for at du/dere får være mest mulig sammen med barnet mens det er innlagt. Det varierer veldig hvor lenge det enkelte barn trenger å være på barneavdelingen. Snakk med dem som behandler barnet om hva som er aktuelt.

Før hjemreise vil helsepersonell på barselavdelingen og/eller barneavdelingen snakke med deg og eventuell barnefar/partner. De vil sikre at du/dere føler deg/dere trygge på omsorgen for barnet, og vet hvem dere skal kontakte hvis noe blir vanskelig. Det vil bli gjort avtale med helsesykepleier eller kommunejordmor om første hjemmebesøk. Sykehuset vil også sørge for at det er gjort konkrete avtaler med dem som skal følge deg opp videre i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.

Hvis dere har, eller skal ha, oppfølging fra barneverntjenesten, gjøres det avtale med dem. Noen ganger er det et møte på sykehuset med dem som skal følge opp videre.

Oppfølging

Noen av tilbudene hvis du/familien trenger oppfølging er:

  • Oppfølging hos fastlege
  • Forsterket tilbud på helsestasjonen
  • Ulike tilbud i kommunen: rustiltak/NAV/psykisk helsetjeneste for voksne/psykisk helsetjeneste for barn
  • Barnevern
  • Sentre for foreldre og barn (familiesentre). Søknad om plass må sendes av barneverntjenesten.
  • Lokale tilbud som likemannsstøtte, lavterskeltilbud til småbarnsfamilier, HomeStart familiekontakt og annet. Spør på helsestasjonen eller andre kommunale kontakter om tilbudene i ditt lokalmiljø.
  • Oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus, for eksempel ved DPS (distriktspsykiatrisk senter) eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
  • Opphold ved familieenhet under Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Helsesykepleier og fastlege er viktige i oppfølgingen av mor/foreldre og barnet etter fødsel.  Når de kjenner til at familien er i en sårbar situasjon, kan de gi et tilpasset oppfølgingstilbud. De kan også henvise deg/dere videre til annen oppfølging og behandling. Snakk med dem om hva du, barnet og familien har behov for.

I mange tilfeller er det aktuelt å videreføre eller forlenge behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Hvis du blir behandlet for rus- eller avhengighetsproblematikk, er det ofte lurt å fortsette en god stund etter at du har blitt rusfri. Snakk med din behandler om dette.

Ellers er det store forskjeller på hvilke oppfølgingstilbud den enkelte har behov for. Noen kan trenge hjelp til å endre livssituasjon og øve på å leve et liv uten alkohol/rus. Andre kan trenge psykisk helsehjelp, økonomisk rådgivning eller hjelp til å finne bolig.

Mange vil trenge støtte og veiledning som nye foreldre og oppfølging rettet mot kontakten med og omsorgen for barnet.

Mer informasjon om noen av oppfølgingstilbudene

For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en familieorientert rusbehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og å kunne ivareta barnet sitt. I tillegg til rusbehandling får du også hjelp med samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.

Barneverntjenesten kan kontaktes allerede i svangerskapet når du som gravid ønsker det. Det er ofte en fordel å bli kjent på forhånd, hvis det er slik at du og barnet du venter vil trenge hjelp fra barneverntjenesten etter fødsel. Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å henvende seg for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for barnet ditt og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg/dere som foreldre.

For helsepersonell

Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter. Tilbudet er et hjelpetiltak for gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder.

Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.

Sist faglig oppdatert 25.04.2023

Kontakt

  • Kontakt Fostermedisinsk poliklinikk Våland

    Oppmøtested

    Østbygget, første etasje. Benytt inngang 6.

    Besøkstider

    • I dag 08:00 - 15:30
    Betongbygg. Foto.

    Østbygget

    Finn frem

    Transport

    Armauer Hansens vei 20, 4011 Stavanger.

    Du kan bruke inngang 6 og 8 for å komme rett inn i Østbygget. 

    Åpne i Google Maps

    Parkeringshuset på Våland har 313 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus (SUS) og til St. Svithun hotell.

    Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang. 

    For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.

    Høyden for bil i parkeringshuset er 2.1 meter.

    Bilens skilt blir automatisk lest av på kamera ved inn- og utkjøring. Du trenger ikke å trekke parkeringsbillett. 

    For parkering på uteområder, husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

    Du har fire alternativer for å betale for parkeringen:

    1. Last ned Aimo-appen eller EasyPark-appen* og registrer deg. Parkeringen din belastes automatisk ved utkjøringen.
    2. Betal ved avreise. Tast inn bilens registreringsnummer på automat.
    3. Betal innen 48 timer.
    4. Faktura i posten. OBS! Du får et fakturagebyr i tillegg.

    Du trenger ikke legge parkeringsbillett i ruta.

    EasyPark-koden er 4747 ved akuttmottaket og 9860 på øvrige automater.

    Ønsker du kvittering, eller forlater du parkeringsanlegget før valgt antatt makstid, bruker du samme kort i automaten på nytt. Du vil da få en kvittering på betalt beløp.

    *Ved bruk av Easypark til parkering og lading av el-bil kommer en serviceavgift på 15 % i tillegg (minimum kr 4,90,- pr parkeringstransaksjon). 

    Besøkende kan bruke parkeringshuset for medarbeidere på Våland til MC-parkering. Dette parkeringshuset har merkede plasser for MC. Det er også oppmerkede MC-plasser ved BUPA (inngang L på kartet). 

    MC-parkering på plasser som er merket parkering for MC er vederlagsfritt. Ved parkering på ordinær parkeringsplass, er parkeringsavgiften som for bil. 

    Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen på Våland (maks 15 minutter). ​

    Det finnes HC-plasser ved alle besøksinngangene på Våland. 

    Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer. 

    Det finnes også parkeringsplasser reservert for bevegelseshemmede i parkeringshuset for besøkende. Disse plassene er avgiftsbelagt som annen parkering på sykehusområdet.

    Her er kart som viser alle parkeringsplassene reservert for bevegelseshemmede

    Besøkende til Våland med el-bil parkerer i parkeringshuset for besøkende, og betaler​ som ordinær parkering. I parkeringshuset er ​det ladestasjoner for el-bil. Det er fire ladekontakter, alle er plassert i U2. Det koster 10 kroner per time for lading.

    Hvis du skal oppholde deg på sykehuset i over tre dager, kan du som pasient eller pårørende kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

    Du må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene. Deretter vil du kunne kjøpe en digital parkeringstillatelse til redusert pris.

    Parkeringstillatelse (ukesparkering) i parkeringshuset koster 350 kroner per uke. NB! Gjelder kun i parkeringshuset (ikke utendørsparkering). 

    Slik får du kjøpt parkeringstillatelsen

    Ta kontakt med avdelingen din for å få rekvisisjon for parkeringstillatelse. Avdelingen vurderer om du har behov for langtidsparkering.

    Ta med rekvisisjonen til pasientinformasjonen i foajeen ved hovedinngangen. Der blir bilens registreringsnummer registrert i Aimo park sitt parkeringssystem. Du har da digital parkeringstillatelse. Denne vil avsluttes automatisk etter én uke.

    Pasientinformasjonen er åpen mandag–fred​ag klokken 07.30–21.00, lørdager klokken 10.00–19.00 og søndager klokken 11.00–19.00.

    Digital parkeringstillatelse må betales med bankkort.

    Ved behov for parkering lengre enn én uke, ber du avdelingen fylle ut en ny rekvisisjon. ​

    Har du spørsmål eller ønsker å klager på parkeringen ved SUS, ta kontakt med Aimo Park. Det er de som dirigerer parkeringen på SUS Våland. 

     

    Buss​

    Det er flere busstopp langs sykehusets område. De nærmeste er "SUS Våland" (nærmest hovedinngang), "Stavanger legevakt" og "Fredrik Nannestads vei".

    Flybussen stopper også på "SUS Våland". 

    Finn mer informasjon om bussruter på kolumbus.no.

    Tog

    Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger ca. én kilometer fra hovedbygget. Se Kolumbus.no for rutetider.

  • Kontakt Fødeavdeling

    Oppmøtested

    Bruk hovedinngang i A-bygget, ta heis eller trapp til 3. etasje. Følg skilt til fødeavdeling. Henvend deg på tun 4. 

    Det er mulig å stoppe (maks 10 minutter) for å slippe av passasjerer utenfor hovedinngangen. Parkeringshuset ligger nær hovedinngangen. 

    Fotografi av hovedinngangen på sykehuset på Ullandhaug

    A-bygget Ullandhaug

    Finn frem

    Transport

    Leif Larsens gate 8, 4021 Stavanger. 

    En bygning med et skilt på

    Parkeringshus P5 for besøkende ligger i Leif Larsens gate 4. Det ligger nær hovedinngangen i A-bygget.  

    Parkeringshuset har HC-parkering, ladeplasser for el-bil og plasser til motorsykler. 

    Det er HC-parkering i parkeringshus P5 for besøkende. 

    I tillegg er det HC-parkering langs Leif Larsens gate, utenfor hovedinngang i A-bygget og utenfor akuttmottaket.  

    Det er flere droppsoner hvor passasjerer kan settes av. De finner du følgende steder:

    • utenfor hovedinngangen i A-bygget
    • utenfor inngangen til B-bygget
    • utenfor inngangen til seremonirommet på nordsiden av B-bygget

     

    Buss

    Bussholdeplassen SUS Ullandhaug ligger ved torget midt i sykehuset, med kort vei inn til hovedinngangen.

    Se kolumbus.no for bussruter og rutetider.

    Tog

    Nærmeste togstasjon er Jåttåvågen stasjon. Herfra går det buss videre til SUS Ullandhaug. Bussreisen tar om lag 10 minutter.

    Det er også mulig å reise til Stavanger stasjon og ta buss derfra til sykehuset.

    Se kolumbus.no for rutetider.

    Praktisk informasjon

    Underetasje (U1):

    Garderober for medarbeidere

    1. etasje:

    Hovedinngang og informasjon
    Kafeteria
    Apotek
    Auditorium
    Muslimsk bønnerom
    Sykehuskapell
    Poliklinikker
    Ventesoner
    Utreiseareal

    A1 nord

    Infeksjonsmedisinsk poliklinikk Ullandhaug 
    Hjertesviktpoliklinikk Ullandhaug
    Karkirurgisk poliklinikk Ullandhaug
    Kardiologisk poliklinikk Ullandhaug 
    Nyremedisinsk poliklinikk Ullandhaug
    Pacemakerpoliklinikk Ullandhaug
    Revmatologi​sk poliklinikk Ullandhaug
    Fødepoliklinikk Ullandhaug
    Dialyse (Peritoneal dialyse poliklinikk Ullandhaug)

    A1 sør 

    Oralkirurgisk poliklinikk Ullandhaug 
    Nevrologisk poliklinikk Ullandhaug 
    Nevrofysiologisk poliklinikk Ullandhaug 
    Nevrokirurgisk poliklinikk Ullandhaug 
    Palliativt senter Ullandhaug 

    2. etasje:

    A2 nord

    Lungepoliklinikk Ullandhaug 
    Gastromedisinsk poliklinikk Ullandhaug 
    Urologisk poliklinikk Ullandhaug 
    Skopi 
    Anestesi

    A2 sør

    Onkologisk dagenhet Ullandhaug 
    Hematologisk poliklinikk Ullandhaug
    Hemodialyse (Dialysepoliklinikk Ullandhaug)

    3. etasje:

    Fødeavdeling
    Operasjonsmottak
    Observasjonsenhet for gavide og barselpasienter
    Kardiologisk og intermediær overvåkning

    4. etasje:

    ​Barsel
    Fødeloftet
    Gynekologisk sengeområde

    5. etasje:

    Gastrokirurgisk sengeområde
    Øre-nese-hals sengeområde
    Oralkirurgi
    Øye

    6. etasje:

    Karkirurgisk sengeområde
    Ortopedisk sengeområde
    Plastikk- og håndkirurgisk sengeområde
    Urologisk sengeområde
    Bryst- og endokrinkirurgisk sengeområde

    7. etasje:

    Nevrologisk sengeområde
    Slagenhet
    Nevrokirurgisk sengeområde
    Ortopedisk sengeområde​

    8. etasje:

    Gastromedisinsk sengeområde
    Geriatrisk sengeområde​

    Underetasje:

    Garderober for medarbeidere
    Stråleterapi Ullandhaug 
    Sterilsentral
    Obduksjon

    1. etasje:

    Immunologi og transfusjonsmedisin
    Medisinsk biokjemi
    Medisinsk mikrobiologi
    Patologi
    Seremonirom

    2. etasje:

    Radiologisk avdeling:
    Røntgen
    Ultralyd
    Gjennomlysning
    MR og CT
    PET og nukleærmedisin​ 
    Kardiologisk intervensjon Ullandhaug 

    3. etasje:

    Operasjon
    Radiologisk intervensjon
    Felles molekylærlab

    Underetasje:

    Varemottak
    Verksteder
    Sengevask
    Garderober for medarbeidere

    1. etasje:

    Kantine
    Aula
    Bibliotek
    Portørsentral
    Beredskap

    2. etasje:

    Akuttmottak
    Skadepoliklinikk
    Radiologisk avdeling: 
    Røntgen
    Ultralyd
    CT

    3. etasje:

    Nyfødtintensiv
    Intensiv
    Postoperativ

    4. etasje:

    Diagnostisk senter/ poliklinikk Ullandhaug 
    Endokrinologisk sengeområde
    Infeksjonsmedisinsk sengeområde
    Kontaktsmitteisolat
    Luftsmitteisolat

    5. etasje:

    Kardiologisk sengeområde

    6. etasje:

    Lungemedisinsk sengeområde​

    Underetasje:

    Garderober for medarbeidere

    1. etasje:

    Leketerapi
    Skole
    Barne- og ungdomspoliklinikk Ullandhaug
    Barnekardiologisk poliklinikk Ullandhaug 
    Treningssal
    Ernæringspoliklinikk Ullandhaug 
    Fysioterapi poliklinikk Ullandhaug
    Ergoterapi poliklinikk Ullandhaug 
    Logoped poliklinikk Ullandhaug 
    Sosionom poliklinikk Ullandhaug 

    2. etasje:

    Korttidsenhet

    3. etasje:

    Barn og ungdom sengeområde
    Ungdomsrom

    4. etasje:

    Hematologisk sengeområde
    Nyremedisinsk sengeområde
    Revmatologisk sengeområde

    5. etasje:

    Onkologisk sengeområde
    Palliativt sengeområde

     

    A-bygget

    Hverdager: 06.00–21.00
    Helg og helligdager: 06.00–21.00

    B-bygget

    Hverdager: 07.00–17.00
    Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

    C-bygget

    Hverdager: 07.00–17.00
    Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

    D-bygget

    Hverdager: 07.00–17.00
    Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

    Akuttmottaket

    Hverdager: 06.00–21.00
    Helg og helligdager 06.00–21.00

  • Kontakt Gauselskogen behandlingsenhet

    Oppmøtested

    Gullspennetunet 6–8 på Gausel bak MEGA-bygget.

    Gauselskogen

    Gullspennetunet 6-8, 4032 Stavanger

    Finn frem