Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Epiduralbedøvelse
Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.
Epi betyr oppå/ved siden av, og dura er navnet på hinnen som omslutter ryggmargen og ryggmargsvæsken. Epidural smertelindring betyr at det settes lokalbedøvelse i dette området utenfor ryggmargen. Ved å bedøve bare den delen av kroppen der smerten sitter, minskes risikoen for andre plager. Du får god smertelindring samtidig som du er våken, og du kommer deg raskt til hektene igjen.
Mange forbinder nok epidural med bedøvelse som gis i forbindelse med fødsel. Ved om lag en tredel av fødslene i Norge benyttes epidural- eller fødespinalbedøvelse.
Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer, allergier eller bruker medikamenter som påvirker om du kan få epidural eller ikke. Det er spesielt bruk av blodfortynnende medisiner som kan påvirke dette.
Før
Når du skal få epidural, vil du først få et tynt plastrør (venekanyle) i en blodåre i armen. Dette er i tilfelle du skulle trenge medisiner eller væske raskt.
Under
Du vil som regel ligge på siden eller sitte mens epiduralen gis. Det er viktig at du følger de instruksene du får av legen og klarer å være i ro når du bedøvelsen settes. Først får du lokalbedøvelse i huden, og deretter settes en nål inn til epiduralrommet. Gjennom nålen tres det så inn en tynn slange (kateter) som blir liggende etter at nålen er fjernet. Du får altså en liten slange inn i ryggen. Det gjør ikke vondt å ha slangen der, og du kan bevege deg fritt. Gjennom slangen fylles det på med bedøvelsesmiddel etter behov, enten ved tilførsel via en pumpe eller sprøyte.
I startfasen etter at epiduralen er satt, vil anestesilegen kontrollere at den virker som den skal. Vanligvis kommer virkningen innen ti minutter. Du mister smerte- og temperaturfølelse i området som bedøves. Blodtrykket ditt kontrolleres regelmessig etter at bedøvelsen er satt.
Varigheten av en dose avhenger av hvilke legemiddel som gis, men som regel dreier det seg om en til tre timer. Som oftest fylles det kontinuerlig på med bedøvelse ved hjelp av en smertepumpe. Dersom virkningen ikke er god nok, gis det mer bedøvelsesmiddel.
Når epidural gis i forbindelsen med fødsel, bør riene ideelt sett være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg.
Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens. Det er (nesten) mulig bare å behandle smertenervene fra livmoren og livmorhalsen.
Fødende som har fått epiduralbedøvelse, har gjennomsnittlig en noe lenger fødsel enn fødende som ikke har fått epidural.
Epiduralbedøvelse regnes som svært skånsomt for barnet. I enkelte tilfeller er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøvelse. Blodgjennomstrømmingen i morkaken kan økes, og dermed bedres surstofftilførselen fra mor til barn.
Epidural er en trygg metode for smertelindring, og det er sjelden det oppstår alvorlige komplikasjoner. Bivirkninger som kan oppstå er:
Kvalme og brekninger ved starten av behandlingen
Midlertidig svekket blærekontroll
Midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina
Kløe
Blodtrykksfall
Rier kan avta eller forsvinne dersom epidural gis under fødsel. Dersom det skjer får du evt. et medikament som stimulerer riene
Når epidural gis, er anestesilegen ekstra omhyggelig både med stikketeknikk, medikamentbruk, hygiene og overvåkning.
Ca. 0.5-1 prosent av kvinner som får epiduralbedøvelse i forbindelse med fødsel vil oppleve hodepine dagen etter prosedyren, og det forekommer sjeldnere hos andre pasientgrupper. Dersom du skulle oppleve dette finnes det gode behandlingsmetoder for å bli kvitt hodepinen.
Etter
Alvorlige komplikasjoner etter epiduralbedøvelse er svært sjelden.
Vær oppmerksom
Noen pasienter opplever ubehag i ryggen etter en epiduralbedøvelse, men dette er i de aller fleste tilfeller forbigående.
Dersom du har sterke smerter, nedsatt følelser eller nedsatt bevegelse i beina, kan dette være tegn på en infeksjon eller blødning. I slike tilfeller må du kontakte sykehuset så raskt som mulig.
Pasienter som har infeksjoner i området hvor man setter epiduralbedøvelsen kan ikke få denne behandlingen.
Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette også gjøre at du ikke kan få epidural.
