Aspergers syndrom hos voksne
Asperger syndrom kalles autismespekterforstyrrelse. Denne tilstanden har en sterk arvelig komponent og har en nevrobiologisk årsak. Tidlig hjelp og oppfølging for å håndtere problemer forbundet med tilstanden har vist seg viktig.
Det vanligste problemet ved Asperger syndrom er å streve sosialt. Særlig gjelder dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderinger, som å oppfatte og tolke andres følelser, tanker og intensjoner. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkes. Det samme gjelder språklige uttrykk som billedlig tale og ironi. Vansker med kommunikasjon er også typisk. Å skille viktig fra uviktig og se helheten fremfor å rette oppmerksomheten mot detaljer kan være krevende. Vanskene kan variere i styrkegrad, og du trenger ikke å ha alle vanskene. Derfor betegnes autismespekterforstyrrelse nettopp som et «spekter».
Mennesker med Asperger syndrom trenger å ha oversikt og forutsigbarhet. Uventede endringer kan ofte føre til stress. De kan ha problemer med å finne alternative og fleksible løsninger når noe skjer uforberedt eller brått. Aktiviteter eller oppgaver må gjerne være klare og tydelige, for eksempel med instruksjoner for hva man skal gjøre, hvordan det skal gjøres, når oppgaven skal gjøres, og når det forventes at den skal være ferdig.
Mental overbelastning, som for eksempel samvær der man gjentatte ganger skal forsøke å få med seg det som blir formidlet, og raskt finne en adekvat reaksjon, kan gjøre at mange blir slitne. Vanskene med å ta andres perspektiv og sette seg inn i hva de mener, tenker og føler, forsterkes hvis ting skjer fort eller det forekommer flere konkurrerende inntrykk samtidig. Mye energi kan dermed gå med til å tolke og forstå hva andre sier og mener.
Videre kan ulike sanseinntrykk oppleves som intenst ubehagelige, forstyrrende eller kvalmende, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.
Det er like store individuelle forskjeller blant mennesker med Asperger syndrom som i befolkningen ellers. Det er snakk om unike individer med sine ressurser og problemer. Dessuten kan det som er et problem i enkelte situasjoner være en styrke i andre sammenhenger. Nettopp på områder som ofte er til stede ved Asperger syndrom, for eksempel nøyaktighet, pålitelighet, detaljorientering og tilegnelse av kunnskap, kan en være en ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.
Mange med Asperger syndrom har gode grammatiske språkferdigheter, godt ordforråd og et normalt godt evnenivå.
Av ulike grunner, blant annet sårbarhet for stressbelastninger, er det en overhyppighet av psykiske lidelser blant personer med Asperger syndrom, spesielt depresjon og angst, tvangslidelser og ADHD. Mange av de som får diagnosen i voksen alder har hatt vonde erfaringer forårsaket av misforståelser og manglende kunnskap fra omgivelsene. Noen har opplevd belastninger som mobbing, utestengelse og ensomhet.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
Vi får ofte henvisninger for å vurdere om en person har Aspergers syndrom. Det hender også at personer som har fått diagnosen, ønsker å få dette vurdert på nytt.
For å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen, må en spesialist gjøre en grundig vurdering. Som regel vil dette innebære en eller to lengre samtaler med psykolog. Hovedregelen er at vi også har samtaler med andre personer som kjenner deg godt, dersom du samtykker til dette. Dette kan eksempelsvis være en av foreldrene dine, et annet eldre famliemedlem eller en lærer.
I samtalene kommer vi til å be dere om å fortelle om fysiske milepæler og utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Opplysninger om søvn og forhold rundt matinntak kan også være viktig.
Det finnes ikke gode spørreskjemaer eller intervjuguider for å stille en aspergerdiagnose. De redskapene som finnes, er screeningredskaper der en viss skåre betyr at vi bør vurdere deg nærmere.
Spesialisthelsetjenesten bruker diagnoseverket ICD-10, som har kriterier for Aspergers syndrom. Det er enighet om at kriteriene er for generelle, og at diagnosen kan stilles for lett. Når vi vurderer diagnosen, tar vi utgangspunkt i ICD-10, men bruker også mer utfyllende kriterier basert på anerkjent forskning og faglitteratur om temaet.
Behandling
Tilbakemelding og informasjon
Etter utredningen gir vi tilbakemelding på resultatene. Hvis diagnosen stilles, informerer vi om hva tilstanden innebærer og særlige utfordringer forbundet med denne. Også pårørende kan få informasjon, dersom du samtykker. Det samme gjelder skole, arbeidsgiver, NAV og andre involverte.
For å forstå hva det vil si å ha Aspergers syndrom, er det behov for informasjon om vanlig atferd og vanlige følelsesmessige reaksjoner ved Aspergers syndrom, og om hvordan man kan møte vanlige utfordringer hjemme, på skolen, på arbeidsplassen og på fritiden. Å forstå at sosiale relasjoner er vanskelige for personer med Aspergers syndrom, er vesentlig.
Behandling
Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen. Den handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i utfordrende situasjoner og meddele utfordringer og spørsmål til andre, inkludert å be om hjelp. Den handler også om tilrettelegging for å unngå for store utfordringer. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.
Du vil få tilbud om individuelle samtaler med vekt på å leve med diagnosen. Dersom du ønsker det, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre.
Oppfølging
Etter at du har avsluttet utredning og behandling hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblemer, er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.
Kontakt
Langflåtveien 5
Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Oppmøtested
Mariero, i samme bygg som barne- og ungdomshabilitering.
Langflåtveien 5
Langflåtveien 5, 4017 Stavanger
