Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST)

Barnet og familien har det ofte best hjemme, så lenge barnets helse er stabil nok, og foreldrene føler seg trygge nok til å reise hjem. NAST kan være en myk overgang til å ha ansvaret for et barn som trenger ekstra oppfølging.  

Tidligere hjemreise 

Hvis dere benytter dere av NAST, kan dere reise tidligere hjem fra sykehuset. Hjemme kan foreldre og søsken være samlet, og dere får tidligere tilbake en mer normal hverdag.  

Far/medmor får pleiepenger når dere bruker NAST, slik at begge foreldrene kan være hjemme. Slik får dere begge muligheten til å bli godt kjent med barnet, og hjelpe hverandre med omsorgen for barnet og familien. 

Lege har ansvar for å opprette legeerklæring om pleiepenger. Foreldrene finner dokumentet i barnets journal på helsenorge. Foreldrene søker digitalt via nav.no. Les mer om pleiepenger: Pleiepenger til foreldre ved nyfødtintensiv - Helse Stavanger HF

Før hjemreise må barnet 

• ha vært medisinsk stabilt i noen dager, det vil si at det ikke trenger pustestimulerende medisiner (som mange premature får en periode) 

• ikke ha behov for overvåkning 

• være ferdig utredet og behandlet 

• være minimum 35 svangerskapsuker. Dette er blant annet for at barnet skal ha stabil pust og å være i stand til å kunne spise noe selv.  

•  kunne holde varmen i vanlig seng uten varmemadrass 

• klare å spise noe selv, enten fra bryst eller flaske. Når mor ønsker og har mulighet til å amme, er det viktig å prioritere dette, og eventuelt vente litt med flaskemating

Barnets vekt 

Det er ikke noen absolutt vektgrense for når barnet kan reise hjem. Dette vil variere noe med barnets alder, årstid og hvor godt det holder på kroppstemperaturen. De fleste barn går ned i vekt etter fødselen. Før barnet kan reise hjem, må det ha begynt å gå opp i vekt igjen.  

Barn med kroniske sykdommer 

Barn med kroniske sykdommer kan reise hjem når tilstanden er stabil og foreldrene har fått nødvendig opplæring. Barnelege, kontaktsykepleier og NAST-sykepleier avgjør når barnet kan reise.   

Hjemmebesøk 

Før dere reiser hjem fra nyfødtintensiv, vil dere ha en samtale med en sykepleier fra NAST.  

Vi kommer vanligvis på hjemmebesøk mandag, onsdag og fredag, men kan tilpasse tidspunktet etter behov. Noen trenger besøk oftere, andre sjeldnere. Vi avtaler alltid tid på forhånd, slik at dere vet tidspunkt og hvem som kommer. Det kan være vanskelig å beregne nøyaktig når vi kommer, men vi prøver å få gitt beskjed hvis vi blir forsinket.  

Telefonkonsultasjon 

Dere kan ringe hele døgnet hvis det er noe dere lurer på eller er bekymret for. Vi tilbyr også videokonsultasjon ved behov. 

Vi i NAST er tilgjengelige mandag til fredag kl. 07.30–15.30.  

Kvelder, netter og helger kan dere ringe nyfødtintensiv. Alle NAST-sykepleierne jobber vakter i avdelingen, og dersom ingen av oss er der, er det alltid en sykepleier der som har ansvar for barna som er hjemme.  

Telefon NAST: 95 22 47 62 eller 95 17 30 91 (prøv begge numrene hvis dere ikke får svar på det første)  

Telefon nyfødtintensiv: 51 80 44 11 

Ved akutte hendelser som haster, må dere ringe 113.   

Nettovekt

Vi har et begrenset antall vekter til utlån, men i de fleste tilfeller vil dere få med en vekt hjem. Vi ønsker at dere tar en nettovekt av barnet før NAST kommer på hjemmebesøk. Dette vil si at dere veier barnet før et måltid, og til omtrent samme tid hver gang. Døgnmengden med melk barnet skal ha beregnes ut fra nettovekten. 

Måltidsveiing

På nyfødtintensiv og barsel har dere gjerne veid barnet før og etter måltid for å se hvor mye barnet dier. Når dere kommer hjem, trenger dere ikke være like nøye med måltidsmengden. Prøv å ikke bli for opptatt av klokkeslett og hvor mye barnet veier før og etter måltidet. Det viktigste er å følge med på barnets signaler og behov. Dere trenger ikke å måltidsveie når barnet har behov for kos ved brystet, ved mellommåltider eller på natten. Da kan dere heller gi melk i sonden, basert på hvor mye dere tror barnet har fått i seg ved amming.   

Når barnet etter hvert ammer godt, kan dere slutte med veiing før og etter måltidene og bare veie barnet én gang om dagen. Det er viktig at mor kjenner etter hvordan brystet føles før og etter amming for å estimere hvor mye barnet har spist. Det viktigste er at barnet er fornøyd og går fint opp i vekt. Vi hjelper dere på veien mot målet!

På sykehuset får dere god opplæring i å mate barnet med sonde.  

NAST har ansvar for å legge ned ny sonde. Foreldre kan få opplæring i dette dersom dere ønsker, spesielt hvis dere har lang reisevei til sykehuset, eller hvis barnet trenger sonde over lengre tid.  

Hvis barnet river ut sonden på kveld, natt eller helg, må dere komme til nyfødtintensiv for å få lagt ned en ny. Hvis barnet spiser en del selv, kan dere ofte vente til neste dag med å få ny sonde. Er dere i tvil, ring til nyfødtintensiv for råd. I ukedagene kan vi vanligvis få til å komme en ekstratur hjem til dere for å legge ned ny sonde.  

Utstyr til sondemating 

Dere får nødvendig utstyr til sondemating fra sykehuset. Vi tar med ekstra utstyr på hjemmebesøkene, slik at dere kan få påfyll ved behov.   

Sprøytene kan brukes om igjen flere ganger. Vi anbefaler å skifte til nye sprøyter to ganger i døgnet. De andre gangene tar dere stempelet helt ut av sprøyta, og skyller delene godt under rennende vann fra vannkranen. Bruk først kaldt vann som fjerner proteiner, og så varmt vann (så varmt du klarer). Det fjerner mesteparten av fettet. La dem ligge og tørke under et rent håndkle til neste måltid.  

Rapporter fra hjemmebesøkene legges inn i barnets digitale journal. Disse har dere tilgang til via Helsenorge (nettside eller app).  

Legen er ikke med på hjemmebesøk. Ved behov kontakter vi lege fra nyfødtintensiv for veiledning, og dere kan komme til nyfødtintensiv hvis barnet trenger å bli undersøkt av lege.  

Så lenge barnet er i NAST, trenger dere ikke å gå til fastlegen eller legevakten hvis barnet blir sykt. Noen ganger må barnet legges inn på sykehuset igjen etter at dere har kommet hjem. Da blir det innlagt på barne- og ungdomsmottaket (BUMO). Polikliniske kontroller utføres på nyfødtintensiv.   

Ikke vær redd for å ringe hvis dere er bekymret eller lurer på noe. Vi er her for å hjelpe.  

Hvis barnet blir akutt dårlig og dere tror det haster å få hjelp, må dere ringe nødtelefonen 113.  

Brystpumpe og annet utstyr 

Mødre som har melk og sondemater, må pumpe seg for å få melk til å gi i sonde til barnet. Dette er også viktig for å opprettholde melkeproduksjonen fram til barnet spiser alt selv. Vi anbefaler å bruke en elektrisk brystpumpe som kan pumpe begge bryst samtidig. Slike pumper kan leies på blant annet sykehusapoteket.  

Du leier selve brystpumpa. Annet utstyr, som flasker, ammeskjold og slanger (tilhørssett), må kjøpes utenom. NAST dekker utgiftene til pumpeleie i NAST-perioden og innkjøp av ett tilhørsett. Vil dere ha flere slike, sett må dere betale dette selv. Vi anbefaler å ha to tilhørsett for å slippe å måtte rengjøre utstyret så ofte. 

Når dere leier brystpumpe, må dere betale et depositum (vanligvis 2 ukers leie). Ta vare på alle kvitteringer. Utlegget for pumpeleie refunderes når vi avslutter NAST-perioden. Dersom dere velger å beholde pumpa lenger enn NAST-perioden, må leien for disse dagene betales selv. 

Slik vasker du utstyret 

Utstyret brukes om igjen flere ganger, og kastes ikke etter få ganger slik sprøytene gjør. Planlegg, slik at du har rent utstyr klart til neste pumping. Dette er spesielt viktig om natten, slik at dere slipper å bruke mye tid på rengjøring da.  

Flasker til pumping og oppbevaring, pumpeskjold og koblingsstykker må vaskes i oppvaskmiddel (for eksempel Zalo) og skylles godt etter hver bruk.  

Melkerester kan forårsake bakterier, som kan gi barnet magetrøbbel. Derfor bør utstyret steriliseres én gang i døgnet. Kok det i vann i 5 minutter, eller bruk en elektrisk dampsterilisator. 

Slik oppbevarer du melken 

Melk som pumpes settes rett i kjøleskapet etter pumping, slik at den holder seg. Fersk melk kan stå tre dager i kjøleskap. Dersom mor har mer melk enn barnet trenger, er det lurt å fryse denne til senere bruk. Melken kan fryses i engangs-plastbeger.  

Holdbarhet i fryser: 

• Melk som er pumpet de tre første ukene etter fødselen, er holdbar tre måneder i fryseren.  

• Melk som er pumpet etter de tre første ukene, er holdbar i seks måneder.  

Holdbarhet i kjøleskap: 

• Vi anbefaler å tine melken i kjøleskap. Det tar litt tid, men den er da holdbar i tre døgn i kjøleskapet. 

• Hvis det haster, kan melken tines på kjøkkenbenken eller i vannbad (bruk kaldt vann), men den er da bare holdbar i kjøleskapet i ett døgn etterpå. 

Oversikt over måltider 

For å gjøre det lettere å holde oversikt, har vi laget et skjema som dere kan bruke for å holde oversikt over måltidene til barnet. Her kan dere føre opp  

• hvor mye barnet spiser selv 

• hvor mye mat barnet får via sonde 

• når barnet spiser 

• når det gulper eller har avføring  

I skjemaet skriver vi også opp tidspunkt for neste besøk og hvem som kommer, og det er plass til å notere ting som er greit å huske. I skjemaet står også alle viktige telefonnummer.  

Hvor ofte skal barnet spise? 

Barnet spiser som oftest hver tredje time hele døgnet på sykehuset. Når barnet er klar for det hjemme, prøver vi å gå over til syv måltider i døgnet. De får da mat ca. hver tredje time på dagtid, og med fire og en halv time mellom måltider på natten. Disse tidene vil variere fra barn til barn, og målet at barnet etter hvert skal styre tidspunkt for måltidene selv.  

Prøv å få til en døgnrytme som fungerer for både store og små. Det er fint om barnet sover mest mulig om natten, og er mer aktive om dagen. Døgnmengden av mat er den samme, men måltidene på natten blir da litt større.  

Barn og familier er ulike, og har ulike behov. Sammen vil vi prøve å finne ut hva som fungerer for akkurat dere. Her finnes ingen fasit.

Vitaminer og jern 

Barn som er for tidlig født har mindre jern- vitaminlagre, og derfor større behov for tilskudd av jern og vitaminer.  

Barn med fødselsvekt under 2,5 kg trenger litt ekstra tilskudd av jern. De skal ha dette fra de er 4 uker gamle. Alle barn som får morsmelk skal ha vitamin D fra de er 1 uke gamle. 

Dere får med dere en oversikt over vitaminer og jern som barnet skal få. Dette kan dere kjøpe reseptfritt på apoteket. 

Mer informasjon om dosering: Vitaminer, jerntilskudd og ernæring det første leveåret til barn med fødselsvekt under 2,5 kg - Helse Stavanger HF

Mange lurer på hvor mye de må kle på barnet, hvor varmt de må ha det hjemme, om de kan gå ut på tur eller ha besøk hjemme. Dette vil variere fra barn til barn, og mellom årstider.  

Prøv å bli kjent med hva deres barn trenger. Kjenn på temperaturen under klærne på ryggen. Barnet skal være godt og varmt, men ikke svett og klamt. Ha en temperatur i huset som dere syns er passe, og kle heller barnet slik at det er passe varmt.  

Vinduet på soverommet kan gjerne være åpent det meste av året, men da bør barnet ligge i andre enden av rommet. Mange vil da trenge en lue på seg om natta.  

Dere kan gjerne gå ut på trilletur, men se an temperatur og vindforhold, og kle barnet etter været. Spør oss gjerne om råd når vi er på besøk. 

For tidlig fødte barn har dårligere immunforsvar og blir lettere smittet av infeksjoner enn andre nyfødte. Derfor er det viktig å være nøye med hygienen. Vask alltid hendene godt før mating og stell, og etter bleieskift. Alle som skal holde barnet, bør vaske eller sprite hendene først.  

Særlig om vinteren bærer mange på smitte. Spør folk som skal komme på besøk om de er friske før de kommer, og prøv å begrense kontakt med barn i barnehagealder mest mulig. Lær barnets søsken å vaske hender og å ikke hoste og nyse på babyen. Vær forsiktige uten å begrense hverdagen mer enn nødvendig.  

Unngå å ta med barnet på steder der det er store folkemengder innendørs, som for eksempel kjøpsentre, lekeland og lignende. Dette er både på grunn av smittefare, og fordi det kan bli for mye støy og sanseintrykk for den lille.

Det er viktig at søsken får delta i omsorgen av det nye familiemedlemmet. La dem hjelpe til med trygge ting, som for eksempel å hente ny bleie eller synge for babyen. Eldre søsken kan holde barnet dersom de sitter trygt i sofaen med en voksen. Lær små barn at det ikke er lov å ta babyen opp alene, eller å gå samtidig som de bærer babyen.

Vi følger dere vanligvis til barnet spiser alt selv, og sonden er fjernet.   

Før vi avslutter NAST, har vi et felles hjemmebesøk med helsesykepleieren som skal følge barnet videre på helsestasjonen. Vi forteller om forløpet til barnet både på sykehuset og hjemme. Vanligvis informerer helsesykepleier om opplegget på helsestasjonen og planene fremover. Dette er en fin anledning til å bli litt kjent med hverandre.  

I starten etter at NAST er avsluttet, kan dere gjerne gå på helsestasjonen og veie barnet noen ganger ekstra i tillegg til de faste kontrollene. 

Kroniske sykdommer og spiseproblemer 

Noen av barna i NAST har kroniske sykdommer eller langvarige spiseproblemer. Det kan da bli aktuelt å avslutte NAST etter en stund, selv om barnet fortsatt har behov for sondemat. Dette gjøres alltid i samarbeid med foreldrene, når de føler seg klare for det.  

Hvor lenge vi følger barnet er avhengig av behovet. Noen ganger vil helsetjenesten i hjemkommunen overta oppfølgingen. Noen barn kan bli overflyttet til oppfølging fra HABU eller Avansert hjemmesykehus for barn (AHS).