Funksjonell kvalme og oppkast

Funksjonell kvalme og oppkast oppstår i magesekken. Ofte er pylorus, ringmuskelen som regulerer åpningen fra magesekken til tarmen, for stram. Det er signaler fra magesekken og tynntarmen som vanligvis regulerer denne muskelen, men hvis vi er utrygge eller redde vil pylorus bli stram og stengt på kommando fra hjernen. Mange vil da føle seg kvalme, og noen ganger måtte kaste opp. 

Dersom vi opplever kronisk stress eller annen psykologisk belastning, vil man kunne utvikle kronisk kvalme og oppkasttendens. Mange vil også kunne ha ubehag og magesmerter høyt i magen (funksjonell dyspepsi). Noen kan også få dårlig appetitt, streve med å spise nok og dermed gå ned i vekt. 

Noen barn har også redusert aktivitet i magesekken ved funksjonell kvalme og oppkast. 

Ved barne- og ungdomsklinikken på Stavanger universitetssjukehus vil barnets mage- og tarmsymptomer bli kartlagt gjennom to digitale spørreskjemaer. Begge spørreskjemaene sendes ut via SMS når barn og ungdommer mellom 4 og 18 år blir henvist til klinikken.  

Dersom det er mistanke om funksjonell kvalme og oppkast, skal du svare på spørreskjemaet som heter Rome IV. Andre mage- og tarmsykdommer kartlegges med spørsmål om «alarmsymptomer» i skjemaet som heter Oppfølgingsskjema til Rome IV. 

Dersom du er mellom 16 og 18 år, svarer du på skjemaene selv. Om barnet er mellom 4 og 16 år, svarer foresatte på spørreskjemaene. Svarene blir lagret i sykehusjournalen, sammen med svar på blod- og avføringsprøver. Prøvene tas for å kunne skille funksjonelle lidelser fra andre kroniske mage- og tarmsykdommer. 

Det er ikke én enkelt kjent årsak til funksjonell kvalme og oppkast. Fysiske faktorer som en gjennomgått infeksjon kan være av betydning, men vi vet at symptomene kan bli verre hos mange av stress og bekymring. Funksjonelle mage- og tarmlidelser kalles derfor også for «disorders of gut-brain interaction», fordi hjernen regulerer bevegelsene i fordøyelsessystemet via det autonome (automatiske) nervesystemet. Ved stress i dette nervesystemet vil kvalme og oppkast kunne oppstå og bli kroniske.

Når man skal forstå og hjelpe barn med funksjonelle mage- og tarmlidelser, er det lurt å være detektiv for å finne ut om barnet har belastninger som kan utløse stressreaksjoner i kroppen og magen. Vi vet at kroppen, psyken og det sosiale livet henger sammen og påvirker hverandre. Det illustrerer den biopsykososiale modellen:

Den biopsykososiale modellen viser hvordan biologi, psykologi og det sosiale livet er i samspill og påvirker hverandre.

De biologiske forutsetningene er søvn, matinntak, sykehistorie og det som arves fra foreldrene. Ofte er andre i familien også sensitive i magen. Det sosiale livet omfattes av familie, venner, skole, sosiale medier, fritid og nærmiljø. Barnets psykologiske funksjon utvikles i møtet mellom barnets medfødte personlighet og temperament, alle tidligere erfaringer og opplevelser senere i livet. 

Ved funksjonelle mage- og tarmlidelser er det viktig å se helheten, og ikke bare lete etter tegn på kroppslig sykdom. Psykologisk og sosial belastning i form av stress og bekymring kan vel så ofte utløse kroniske magesmerter, kvalme og oppkast.  ​

Kartlegge og håndtere stress og utrygghet

Hjem og skole er viktige arenaer i barns hverdag. Vedvarende stressfaktorer på disse arenaene som påvirker barnet negativt, bør kartlegges og håndteres.​

I hjemmet

Stressfaktorer i hjemmet som påvirker barnet negativt, bør kartlegges og håndteres. Utfordringer i hjemmet kan oppstå i forbindelse med daglige rutiner, problemløsning, kommunikasjon eller små og store konflikter. Fysiske og psykiske helseutfordringer i familien kan også være en negativ stressfaktor.

Helsesykepleier, familierådgiver eller familieterapeut kan hjelpe til med å identifisere utfordringer og gi råd om endring. Kommunene har egne ressurssentre med ansatte man kan søke råd hos. 

På skolen

​​For noen barn er skolehverdagen så krevende at det er behov for tilpasning. Det kan dreie seg om faglige, sosiale eller emosjonelle utfordringer. Hvis barnet opplever dette, bør man be om et møte med skolen og eventuelt helsesykepleier, slik at skolen kan kartlegge situasjonen. 

Noen barn trenger oppfølging av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som er den instansen i kommunen som undersøker om barn og unge kan ha behov for ekstra hjelp i barnehage og skole.

Noen å snakke med

Det kan være godt å ha noen å snakke med om bekymringer og stress, og barn har behov for å bli forstått og oppleve støtte når de har det vanskelig. Sammen med andre kan det være lettere å rydde bort noe av det som er stressende. Her kan helsesykepleier og psykolog være viktige støttespillere. 

Å slappe av​

Noen barn synes også det hjelper å lære om hvordan man får kroppen til å slappe av. Det finnes ulike former for avspenningsteknikker og pusteteknikker som man kan forsøke. Fysisk aktivitet kan være nyttig for de fleste, men intensiteten må tilpasses til den enkelte. Her kan helsesykepleier og psykolog gi gode råd. 

Tips til avspennings- og pusteteknikker (Helsedirektoratet)

Her er noen tips til hvor du kan få mer informasjon og hjelp:

• Alle skoler har en helsesykepleier som er tilgjengelig på skolen éeller flere dager i uken. Se på skolens nettside for å finne ut hva som gjelder for skolen til barnet ditt. 
• Alle kommuner har et psykisk helsetilbud og en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) hvor man kan henvende seg uten henvisning fra fastlege. Her finner du informasjon om hva som gjelder for din kommune: Tilbudet i din kommune
• Informasjon om helsetjenester for barn og unge: Barn og unges helsetjenester
• Samleside med lenker og informasjon til barn, unge og foresatte: Ressursbank til barn, unge og foreldre
• Temabaserte råd til foreldre: Foreldrehverdag (Bufdir)
• Informasjonsbrosjyre på dansk om funksjonelle lidelser: Komiteen for sundhedsoplysning – Når kroppen siger fra