Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
En gruppe mennesker som står foran et helikopter

Nasjonal helseøvelse 2018

I oktober og november 2018 vil Norge være vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture. Øvelsen blir en av alliansens største øvelser, og vil i hovedsak pågå i Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark.

Målet med øvelsen er å forsterke samarbeidet innad i NATO og med alliansens samarbeidspartnere.

Les mer om NATO-øvelsen

I forbindelse med NATO-øvelsen, har Helse- og omsorgsdepartementet bestemt at også helsesektoren skal øve og at nasjonal helseøvelse i 2018 skal være samordnet med Trident Juncture. Det at NATO øver i Norge, gir oss en unik mulighet til å trene sammen med Forsvaret, NATO og frivillige organisasjoner.

Helsehjelp til NATO-soldater
I Norge har helsetjenesten ansvar for å gi nødvendig helsehjelp til både sivilbefolkning og militære soldater – i en krigssituasjon så vel som i fredstid. Når Norge nå er vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture 2018, betyr det at vi også har ansvar for å gi nødvendige helsetjenester til NATOs styrker så lenge de er i Norge. NATO-styrkene vil i utgangspunktet være selvforsynt med sanitets og helsetjeneste tilsvarende primærhelsetjenesten. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan oppstå situasjoner hvor det vil være behov for ytterligere behandling. Det betyr at dersom det oppstår en situasjon der en soldat har behov for helsehjelp, og de ikke får det dekt av den helsetjenesten NATO har med selv, skal de få helsehjelp fra den offentlige helsetjenesten i Norge. Dette gjelder både den kommune helse- og omsorgstjenesten, tannlegehjelp eller behandling på sykehus.

Helsehjelp til befolkningen

NATO-øvelsen får liten eller ingen betydning for helsetilbudet til befolkningen. Befolkningen skal få den helsehjelpen de har behov for. Dette gjelder både akutt og planlagt behandling hos fastlege, legevakt og på sykehus. Øvelsen vil kunne påvirke infrastrukturen noe og Helsedirektoratet er i dialog med de involverte regionale helseforetakene (Helse Sør-Øst og Helse Midt) og Forsvaret for å finne nødvendige tiltak som sikrer at det blir gitt forsvarlig helsehjelp også mens NATO-øvelsen pågår.

Eventuelle ulykker og store hendelser
Sammen med Forsvaret og NATO har vi planlagt NATO-øvelsen i mange måneder. Skulle det skje ulykker i forbindelse øvelsen, er vi godt forberedt på å håndtere det. Dersom det oppstår en reell situasjon som krever ressurser fra de som øver, vil øvelsen avbrytes og den reelle hendelsen bli prioritert.

Reaksjoner på øvelsen
For enkelte kan det føles ubehagelig med synlige soldater og økt militær trafikk. Det kan for eksempel være at man har opplevd krig eller traumer tidligere, og får naturlige reaksjoner på dette. Det er da viktig å snakke sammen med sine nærmeste, og eventuelt oppsøke fastlegen dersom man har behov for mer hjelp.


I Norge har helsetjenesten ansvar for å gi nødvendig helsehjelp til både sivilbefolkning og militære soldater – i en krigssituasjon så vel som i fredstid. Dette er vi også forpliktet til som medlem av NATO.

Helsetjenesten skal blant annet være forberedt på å gi helsehjelp ved evakuering av et stort antall sivile og når mange er skadd som følge av krigshandlinger eller av andre årsaker. Dette er en viktig del av totalforsvaret av Norge, og som vi nå får øvd på.

Gjennom nasjonal helseøvelse har vi en unik mulighet til å trene på dette sammen med Forsvaret, NATO og frivillige organisasjoner.

Praktiske konsekvenser av øvelsen
Helseøvelsen får liten eller ingen betydning for helsetilbudet til befolkningen. Alle skal få den helsehjelpen de har behov for de dagene øvelsen pågår. Dette gjelder både akutt og planlagt behandling hos fastlege, legevakt og på sykehus.

Eventuelle ulykker og store hendelser
Sammen med Forsvaret og NATO har vi planlagt helseøvelsen i mange måneder. Skulle det skje ulykker i forbindelse med at vi øver, er vi godt forberedt på å håndtere det. Dersom det oppstår en reell situasjon som krever ressurser fra de som øver, vil helseøvelsen avbrytes og den reelle hendelsen bli prioritert.


Overordnet mål for øvelsen

1. Styrke nasjonal evne til krisehåndtering og koordinering av helsetjenesten i hele spekteret fra fred, krise til krig.
2. Styrke samhandling mellom helsetjenesten, forsvaret, og andre sivile aktører det er naturlig å samvirke med i hele spekteret fra fred, krise og krig. Dette inkluderer også frivillige organisasjoner. 
3. Styrke helsetjenestens evne til å yte akuttmedisinsk hjelp og andre helse- og omsorgstjenester til sivilbefolkningen og til forsvaret i hele spekteret fra fred, krise til krig.

        

Kommunikasjonsrådgiver Birgitte Elise Bøen. Mobil 907 79 484

Prosjektleder Olav Østebø. Mobil 900 69 150 

 

25. september 2018

Norges militære hovedkampflybase er vedtatt lagt til Ørlandet. Dette er derfor en viktig lokalisasjon for å øve samhandling mellom Forsvaret og sivil helsetjeneste. Dette er den første av deløvelsene i Nasjonal Helseøvelse 2018.
Norgeskart der Ørlandet er markert med en blå prikk. Tegning.
Les mer om øvelsen på Ørlandet

26.oktober 2018

På Tynset skal vi øve på å redde liv og gi helsehjelp når mange er skadd (masseskade), å gi helsehjelp til evakuerte, samt beredskapsledelse. Hovedtema på øvelsen er masseskade.
Norgeskart der Tynset er markert med en blå prikk. Tegning.
Les mer om øvelsen på Tynset

29.oktober 2018

I Kristiansund skal vi øve på å redde liv og gi helsehjelp når mange er skadd (masseskade), å gi helsehjelp til evakuerte, samt beredskapsledelse. Hovedtema på øvelsen er masseskade.
Norgeskart der Kristiansund er markert med en blå prikk. Tegning.
Les mer om øvelsen i Kristiansund

1.november 2018

I Orkdal skal vi øve på å redde liv og gi helsehjelp når mange er skadd (masseskade), å gi helsehjelp til evakuerte, samt beredskapsledelse. Hovedtema på øvelsen er masseskade. Det er et særlig ønske om å bruke Orkanger havn og nærliggende områder.
Norgeskart der Orkdal er markert med en blå prikk. Tegning.
Les mer om øvelsen i Orkdal

6. november 2018

På Elverum skal vi øve på å redde liv og gi helsehjelp når mange er skadd (masseskade), å gi helsehjelp til evakuerte, samt beredskapsledelse. Hovedtema på øvelsen er CBRN-e, som er en fellesbetegnelse som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E).
Norgeskart der Elverum er markert med en blå prikk. Tegning.
Les mer om øvelsen på Elverum

Snakk med barn og sårbare mennesker om NATO-øvelsen

Noen kan synes det er ubehagelig med synlige soldater og økt militær trafikk. Det kan være personer som har opplevd krig og traumer tidligere, eller barn. – Snakk om øvelsen og hvorfor NATO øver i Norge, oppfordrer helsedirektør Bjørn Guldvog.
Les hele saken
To besteforeldre på tur i skogen  ned barnebarn. Foto.

Prosjektledelse

Helsedirektoratet har delegert planleggingen til Helse Vest, som igjen har utpekt Helse Stavanger HF til å lede prosjektet. Helse Nord vil lede arbeidet med evaluering. Prosjektleder: Olav Østebø Prosjektlederteam: Elisabeth Haga Jacobsen, Eva Egeland Fagstøtte: Geir Sverre Braut, Guttorm Brattebø, Kristine Asmervik Koordinator øvingsplaner: Erlend Vandvik
Les mer om oppdraget til Helse Stavanger HF
Logo på arbeidsantrekk. Tegning.

Helseøvelsen i media

Se mediesaker
Illustrasjonsbilde med ambulanser. Foto.
Sist oppdatert 18.10.2018