Sikkerhet

Sikkerhetsfeltet har i senere år vært i stor utvikling. Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, I trygge hender 24-7, hadde som mål å redusere pasientskader med et definert nasjonalt måltall. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2017) pålegger sykehusene å ha oversikt over områder med risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, samt kontinuerlig forbedring av virksomheten. Eksempelvis har urinveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner vært blant de hyppigste pasientskadene i norske sykehus, og er dermed et område med høy risiko i pasientbehandlingen.

Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) stiller krav om systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges, organiseres, utføres, sikres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller i medhold av, helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Et arbeidsmiljø preget av åpenhet og respekt er en forutsetning for god pasientbehandling.

Beredskap som fag har de siste ti årene fått fotfeste, og tilnærmingen til beredskap har blitt mer kunnskapsbasert og er faglig forankret i Lov om helsemessig og sosial beredskap.

Regional plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2020-2024 gir føringer og mål for kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet fremover. Helse Stavanger har operasjonalisert den regionale planen gjennom egen handlingsplan med særlig oppmerksomhet på tilgjengelighet og bruk av gode kvalitetsindikatorer, god sikkerhetskultur, brukerinvolvering og systematisk forbedringsarbeid.

På HMS-området er de største utfordringene knyttet til fysisk arbeidsmiljø, smittevern, vold og trusler, samt organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Hovedmål for smittevernarbeidet i sykehuset er reduksjon av forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, økt smittevernkompetanse, samt kapasitet for å håndtere konsekvensene av en pandemi, herunder system for vaksinering.

Godt smittevern bidrar til bedre pasientsikkerhet. Handlingsplan for et bedre smittevern med det mål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 - 2023 - regjeringen.no har som hovedmål å redusere forekomsten av disse infeksjonene.

Norge har i tillegg hatt en Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020 - regjeringen.no og Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten - regjeringen.no for å redusere resistensutviklingen.

Helse Stavanger har etablert en beredskapsorganisasjon basert på prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke., hvor øvelser, simulering, evaluering og læring etter hendelser er satt i system. Det er godt samarbeid med kommunene via Fagråd til Delavtale 11, Fylkesberedskapsrådet og det regionale beredskapsutvalget, ReBu.

Koronapandemien vil prege samfunnet flere år fremover, og det blir viktig å sikre beredskapslager av f.eks. kritisk forbruksmateriell og medikamenter. Pandemien har synliggjort viktigheten av godt samarbeid mellom ulike fagområder som pasientsikkerhet, HMS, smittevern og beredskap. Dette er et samarbeid som må videreføres og utvikles.

I Nasjonal helse- og sykehusplan fremholdes det at arbeidet med å bedre pasientsikkerheten videreføres. Helse 2035- regional strategiplan sier at «Tenestene skal vere likeverdige og halde høg kvalitet, utan uønskt variasjon. Møtet mellom medarbeidarane og pasientane skal gi meirverdi, og ingen skal døy eller bli skadde som følgje av unngåelege feil og manglar.»

Regional plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2020-2024 bygger på Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023. Regional plan er førende for kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Vest. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å gi gode verktøy for styring og ledelse , samt kontinuerlig forbedring.

Sykehuset har en antimikrobiell resistens (AMR) strategi med tilhørende handlingsplan. Det er utviklet en nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Antibiotika i sykehus - Helsedirektoratet.

Innen beredskap er Nasjonal helseberedskapsplan det overordnede rammeverket for forebygging og håndtering av alle typer kriser og katastrofer. Den regionale helseberedskapsplanen gir retning for beredskapsarbeidet i regionen, og er et rammeverk for utarbeiding av planverk og operasjonalisering av planen lokalt. Beredskapsarbeidet er for øvrig i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan, styringsdokumentet og regionale prioriteringer/ føringer.

Helse Stavanger har vedtatt følgende helse, miljø og sikkerhets (HMS)-forpliktelse:

“Medarbeiderne er Stavanger universitetssjukehus sin viktigste ressurs. Vi jobber hele veien for at alle skal være trygge på jobb. Vi vil skape et forsvarlig arbeidsmiljø som fremmer helse- og livskvalitet, trivsel og sikkerhet. Vi ønsker mangfold i arbeidsmiljøet, og sammen lager vi en inkluderende, lærende og åpen arbeidsplass som forbedrer seg kontinuerlig. Mobbing og trakassering på arbeidsplassen skal ikke forekomme. Vi skal forebygge ulykker og uønskede hendelser, helseskade og arbeidsrelatert sykdom. Vi oppmuntrer alle medarbeidere til å involvere seg i HMS-arbeidet i sin arbeidshverdag”

Helse Stavanger ønsker en åpenhetskultur og oppfordrer medarbeidere til å varsle om kritikkverdige forhold. Foretaket har en egen retningslinje som omhandler forebygging og håndtering av mobbing, trakassering og annen uønsket oppførsel på arbeidsplassen. Det skal være trygt å si fra og det skal være en forutsigbarhet i oppfølgingen.

I 2021 ble det startet en sikkerhetssatsning for ytterligere å stimulere til refleksjon rundt sikkerhet, både for medarbeidere og pasienter. Et godt psykososialt arbeidsmiljøet gir bedre pasientsikkerhet.

Helse Stavanger skårer generelt høyt på den årlige nasjonale medarbeiderundersøkelsen ForBedring, også på spørsmål om sikkerhetsklima og psykososialt arbeidsmiljø. Imidlertid er resultatene mer variert på post og poliklinikk nivå. Resultatene følges opp av leder og brukes til å utvikle og gjennomføre forbedringstiltak.

I Helse Stavanger er HMS og pasientsikkerhet to sider av samme sak, noe som gjenspeiles i organiseringen av HMS og kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet. Vi snakker om sikkerhet, som inkludere kvalitet og pasientsikkerhet men også HMS og psykologisk trygghet.

For ytre miljø har Sjukehus-Norge har vedtatt felles miljømål for kutt av CO2- utslepp, samt et rammeverket for miljø og bærekraft i spesialisthelsetjenesten.

Styret i Helse Vest gav i 2020 sin tilslutning til at fem utvalgte områder de kommende årene skal være felles for risikostyring i regionen. Administrerende direktør i Helse Stavanger besluttet at kommunikasjon skal være et sjette område i foretaket. De seks områdene er legemidler, vold og trusler mot medarbeidere, IKT og informasjonssikkerhet, ekstern turnover, uønsket variasjon og kommunikasjon.

Helse 2035 peker på at bruk av teknologi vil være viktig for å oppnå de endringene det legges opp til i planen. Regional plan for kvalitet og pasientsikkerhet vektlegger flere områder knyttet til utvikling og innovasjon, hvor teknologiske løsninger er sentralt. Eksempler på dette er automatisk triggerfangs for journalgjennomgang ved GTT metoden, flere typer avanserte analysemuligheter for diagnostikk og behandling, for eksempel digital patologi/kunstig intelligens, samt utvikling av nye teknologiske løsninger i pasientbehandlingen, herunder i legemiddelhåndtering.

En økning av infeksjoner med mikrober som er resistente mot antibiotika vil kreve mer av sykehusets behandlingskapasitet. Andel skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser øker, og disse pasientgruppene bruker mye antibiotika. Det forskes for å forstå og bremse utviklingen av antibiotikaresistens, og for å finne nye medikamenter og behandlingsmåter for infeksjoner. Lokale prevalensdata følges tett Infeksjonsregistrering (sus.no).

Det vil være en reell fare for flere store epidemier i årene framover, samtidig som det vil bli utviklet flere vaksiner mot sykdommer som i dag er vanskelig å behandle. Ved å forebygge sykdommer som for eksempel pneumokokker, HIV og humant papilomavirus kan sykehuset sikre behandlingskapasitet.

Stadig nye områder av virksomheten i sykehusene blir digitalisert, noe som medfører en økende digital sårbarhet ved bortfall av IKT systemer, inkludert bortfall av strøm. Forståelse for digitale trusler er mangelfull, og det vil derfor også i framtiden være svært viktig med videreutvikling av regionale planer og felles øvinger på dette området.

Håndbok for øvingsplanlegging vektlegger god lederforankring og håndtering av beredskapsøvelser. Samhandling med primærhelsetjenesten er formalisert i strukturer og samarbeidsfora i Helsefellesskapet. Dette har fungert svært godt gjennom pandemien. Utfordringen fremover er å videreføre dette gode samarbeidet, få formalisert og beskrevet i planverk de samhandlingsarenaene som er etablert under pandemien, og overføre erfaringene fra pandemihåndteringen til også å gjelde andre samhandlingsområder. For eksempel vil flyttingen av sykehuset fra Våland til Ullandhaug bli en stor beredskapsutfordring som må planlegges godt for å ivareta sikkerheten til pasienter og medarbeidere.

For å kunne opprettholde og videreutvikle god pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø, er det avgjørende med tilstrekkelig antall medarbeidere med riktig kompetanse. Mangel på kvalifisert personell, kombinert med høy ekstern turnover, er utfordrende. Målrettede tiltak for å beholde og rekruttere medarbeidere vil bli svært viktig fremover.

Vold og trusler mot medarbeidere er en av de vanligste hendelsene som er registrert i avvikssystemet på HMS- området. Både ekstern turnover og vold og trusler mot medarbeidere, er definert blant de topp fem områdene for felles risikostyring i Helse Vest.

I videre arbeid med pasientsikkerhet vil det være viktig å fortløpende vurdere nye muligheter innen medisinsk behandling, teknologi og innovasjon. Det må gjøres kost-nytte vurderinger for hva som skal prioriteres innen de rammer og føringer som er gitt. Pasientens helsetjeneste utvikles i samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljø, helsepersonell og pasient.

Risikostyring må fremover bli en integrert del av styringssystemet i større grad enn i dag. Økt modenhet når det gjelder risikostyring vil bidra til måloppnåelser, og til at uønskede hendelser og skader ikke skjer.

Videre utvikling av infeksjonskontrollprogrammet og implementering av smitteverntiltak, er et hovedområde for å forebygge sykehusinfeksjoner og antibiotikaresistens. Det må etableres gode overvåkingssystemer for sykehusinfeksjoner, antibiotikabruk og utbruddsovervåking slik at korrigerende tiltak kan iverksettes. Videre må god infrastruktur som gir riktig pasientplassering, som enerom, rask mikrobiologisk diagnostikk og renhold som forebygger smittespredning og utbrudd, sikres.

Målet for forebygging av antibiotikaresistens må følges opp videre. Det bør etableres forskningsprosjekter og intervensjonsstudier innen smittevern og vaksinasjon, som kan bidra til effektive og målrettede behandlinger som ivaretar smittevern.

Områdene som beredskap skal ivareta, blir stadig flere og mer komplekse. Dette vil ytterligere øke behovet for samarbeid og samhandling innen områder som smittevern, IKT, kommunikasjon og krisehåndtering. Beredskapsopplæring må bli en integrert del av opplæring og undervisning som allerede foregår i sykehuset. Dette vil bli særlig viktig fram mot innflytting i nytt sykehus, hvor mye nytt planverk skal utvikles, implementeres og øves. Simulering vil spille en viktig rolle i denne prosessen, samt styrke og videreutvikle samarbeidet med SAFER og andre simuleringsmiljø i regionen.