Psykisk sykdom og ruslidelser

Alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer kjennetegnes ved at problemene ofte oppstår i ung alder. De alvorlige psykiske lidelsene er forbundet med en økt risiko for tilbakefall, kronisk forløp og funksjonssvikt. Forskning fra blant annet fra Helse Stavanger har vist at tidlig intervensjon (oppdagelse og behandling) ved tegn på psykose øker sjansen for full tilfriskning og bedre forløp. Derfor er det etablert en egen kontakt telefon til et fagteam som tilbyr samtale og utredning i løpet av få dager i Helse Stavanger. For både alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer er det viktig med lett tilgang til helsetjenester og at tilbudet er godt koordinert mellom ulike tjenestenivåer så vel internt i spesialisthelsetjenestene som mellom spesialisthelsetjenestene og kommunehelsetjenesten og private tilbydere.

Spesialisthelsetjenestene innenfor psykisk helse og rusproblemer er i Helse Stavanger organisert i Klinikk for psykisk helsevern voksne (KPHV) og Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBURA). Begge klinikkene tilbyr spesialisert behandling i form av døgninnleggelse samt dag- og poliklinisk behandling. I KPHV er døgntilbudet fordelt mellom døgnenheter på Våland som i hovedsak består av lukkede akutt og spesialiserte sengeposter, men de fire DPS’ene tilbyr innleggelse i enheter med åpne dører. Det er spesialiserte poliklinikker på Våland, mens de allmennpsykiatriske poliklinikkene ligger i DPS’ene. Ansvaret for behandling av psykoselidelser fra 18-30 år ligger under KPHBURA. I KPHBURA er det også en dedikert avdeling for rus- og avhengighetslidelser (ARA) som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) både på døgn og som poliklinisk behandling. I tillegg er det en rekke private tjenestetilbydere som har driftsavtaler med Helse Vest RHF. I primærhelsetjenesten girer det fastleger, kommunale helse- og sosialtjenester og egne psykisk helse og rus-team tilbud innen psykisk helse og rus og avhengighet.

Spesialisthelsetjenestene innen psykisk helsevern er i Helse Stavanger i stor grad organisert i selvstendige enheter som tilbyr utredning og behandling til definerte pasientgrupper. Mange av pasientene har kun behov for helsehjelp fra en av disse enhetene og drar nytte av denne organiseringen, mens andre og da særlig de med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer har behov for et sammensatt og koordinert tjenestetilbud over tid hvor flere enheter både fra spesialisthelsetjenesten inklusive somatiske enheter, men også fra kommunehelsetjenesten er delaktige i pasientbehandlingen.

Uklarheter om hvor utredningen og behandlingen skal foregå kan resultere i at pasientene opplever at de “faller mellom to stoler”. For lite samarbeid gjør at kapasitet brukes på administrativt arbeid, samt vurderinger av hva som er riktig behandlingstilbud og eventuell avgrensning av dette.

Målet er å utvikle tjenestetilbudet slik at pasienter og pårørende opplever det som sammenhengende, koordinert og kontinuerlig.

I Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) og den regionale strategiplanen “Helse Vest 2035" er det tydelige føringer for utviklingsveien for helsetjenestene generelt. De samme føringene finnes i Regional plan for psykisk helsevern og i de årlige styringsdokumentene til Helse Stavanger HF. NHSP skriver at pasientens helsetjeneste innebærer at tjenestene er koordinerte og helhetlige. Dette betyr at tilbudene i kommuner og i spesialisthelsetjenesten fremstår som en samlet tjeneste, og at somatisk helse, psykisk helse og rusproblemer blir sett i sammenheng. For pasienten henger kropp og sinn sammen – det bør også tjenestene gjøre. Både pasienter og pårørende skal oppleve forutsigbarhet, trygghet og kontinuitet, vite at det er kort vei til god og profesjonell hjelp når det trengs – og hvor hjelpen er å finne. Sentrale virkemidler for å oppnå en helhetlig tjeneste er innføring av standardiserte behandlingstilbud innen psykisk helse og rus, kjent som pakkeforløp, helsefellesskap samt oppsøkende behandlingsteam (FACT-team).

Framskrivninger viser at befolkningen i opptaksområdet til Helse Stavanger blir flere og eldre, og vil ha behov for økt kapasitet i helsevesenet. Økningen er mest markant i gruppen 65 år og eldre, mens for gruppen under 18 år ses en svak nedgang frem mot 2040. Videre estimeres det en økning av personer med ruslidelser og personer med behov for tvungent psykisk helsevern frem mot 2040. Prevalensen av spiseforstyrrelser og stressrelatert plager hos ungdom forventes å øke fremover, spesielt hos jenter.

Rapport fra Sintef tilsier at det vil være økte forventninger i befolkningen til at psykiske helsetjenester skal være lett tilgjengelig for allmennheten. Regjeringen har signalisert at det vil komme endringer i lovverket relatert til tvang, og at målsetningen er at tvangsbruk skal reduseres innen psykisk helsevern.

Helse Stavanger må utvikle organiseringen av tjenestetilbudet for å møte befolkningens fremtidige behov. Framskrivningsmodeller estimerer at det vil være behov for å øke dagens tjenestetilbud innenfor psykisk helsevern og TSB samlet i Helse Stavanger med ca. 18 % for polikliniske tilbud, og 7 % for døgntilbud. Videre har modellen identifisert at enkelte sykdomstilstander har høyere forekomst enn det eksisterende tjenestetilbudet har kapasitet til å behandle. Dette gjelder pasientgruppene; eldre over 65 år, spiseforstyrrelse og alkoholrelaterte lidelser. Modellen anbefaler at eksisterende døgnkapasitet for disse pasientgruppene bør økes med 15 % for å sikre et godt behandlingstilbud. Samlet døgnkapasitet i voksen psykiatri (VOP) bør ifølge modellen øke med 7 % frem til 2040, noe som tilsvarer etablering av 20 nye sengeplasser. Det er planlagt at fem av disse sengeplassene knyttes til de prioriterte gruppene nevnt ovenfor.

Selv om bygningsmassen hvor døgnenhetene på Våland er beliggende ikke er svært gammel, er utformingen av døgnenhetene og da i særdeleshet skjermingsavsnittene uhensiktsmessige. Det er i noen grad gjort oppgraderinger i senere år for å kompensere for dette. I utredning av videre byggetrinn og flytting av psykisk helsevern til nytt sykehus på Ullandhaug er det nødvendig å tenke nytt i forhold til hvordan arealer for å behandle pasienter med psykiske lidelser bør utformes. Dette arbeidet er påbegynt.

Helse Stavanger må utvikle tjenestetilbudet for å møte en økt befolkning med endrede behov, forventninger og rettigheter i møte med helsetjenestene. Behovet for psykiske helsetjenester vil vokse i planperioden, men tjenestene vil endre karakter og ressurser må brukes på andre måter enn i dag. Prioriteringsregelen vil være til hjelp for å fasilitere disse endringene. Basert på endringen i bruk av tjenestene i perioden 2010 til 2019, er det likevel ikke forventet en svær økning i behovet for sykehustjenester. Den økende aktiviteten fra kommunal psykisk helsetjeneste vil også virke modererende på behovet, men det er stor ulikhet fra kommune til kommune.

Sykehuset skal være utadvendt og pasientorientert. Psykisk helse for voksne i Helse Stavanger trenger å styrke de delene av tjenestene som gir tilbud til pasienter som ikke er i døgnavdelinger. I dette inngår blant annet opprettelsen av flere FACT-team. Samtidig skal tjenestene som fortsatt knyttes til døgn utvikles i retningen av at færre trenger behandling uten eget samtykke, opphold blir målrettet, med god trygghet for pasienter og ansatte, og med den varighet som er nødvendig. Poliklinikkene vil trolig bli utfordret på avvisningsprosent, og må utvikle ny metodikk for å vurdere henvisninger. Det er sannsynlig at ulike former for egenhenvisning, eller henvisning basert på digital screening og kunstig intelligens (AI) vil overta noe av det fastlegene gjør i dag gjør. Bruk av video/telefonkonsultasjoner, spesialutviklede app-tjenester og eMeistring kan også bidra til bedret kapasitetsutnyttelse.

Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) peker på pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer som en av fire prioriterte pasientgrupper som skal inngå i helsefellesskap. Helsefellesskapet Sør-Rogaland har i tråd med NHSP i løpet av 2021 jobbet med å få på plass tjenestemodellgrupper som skal utarbeide nye tjenestemodeller for de prioriterte pasientgruppene. Det er utarbeidet et mandat for arbeidet som vektlegger involvering av brukere, fastleger og fagfolk fra både primærhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Arbeidet i tjenestemodellgruppene starter opp tidlig i 2022. Først når arbeidet har kommet i gang, kan vi være konkrete på mål og tiltak, samt å definere indikatorer på måloppnåelse på dette innsatsområdet.

Strategiske veivalg i planperiodene 2022 – 2035 er:

• Sikre tilstrekkelig fagpersoner på alle nivåer

• Bedre samhandling mellom tjenestenivåer for alvorlig psykisk sykdom og komplekse tilstandsbilder

• Samarbeide med kommunene for å øke tilbudet om ambulant oppfølgning til pasienter med alvorlig, vedvarende psykisk lidelse

• Utvikle «Voksnes psykiske helsetjeneste» etter modell av «Barn og unges helsetjenester» i samarbeid med Helsefellesskap

• Implementere metoder for å øke grad av pasientmedvirkning gjennom hele forløpet

• Etablere innovasjonsgruppe som skal sikre identifisering og implementering av både nye og eksisterende teknologi

• Etablere en virtuell enhet som tilbyr hovedsakelig digital behandling, samt videreutvikler behandlingstilbudet.

• Innføre kvalitetsregistre og normerende produkter (pakkeforløp)

• Fortsette, og videreutvikle plan for samarbeid med universiteter og høgskoler ift. utdanning av fagpersoner som Helse Stavanger har behov for.