Prehospitale tjenester

Nasjonal Helse- og sykehusplan 2020-2023

I Nasjonal Helse- og sykehusplan er det stort fokus på pasientens helsetjeneste og et mål for de akuttmedisinske tjenestene er at:

“Pasienter opplever en sammenhengende akuttmedisinsk kjede der innsats settes tidlig inn, og informasjonen følger pasienten hele veien. Pasientene opplever sammenhengende tjenester på tvers av sykehus og kommuner. Helsepersonell spiller hverandre gode, vet hva neste ledd i pasientforløpet trenger og kan bidra med. Digitale løsninger gjør arbeidshverdagen enklere, ikke vanskeligere. Kommuner og sykehus planlegger og utvikler tjenester sammen med brukere og fastleger i helsefelleskap.”

Den akuttmedisinske kjeden har vært satsningsområde i forrige og nåværende Helse- og Sykehusplan, og prehospitale tjenester har over tid vært satsning lokalt i Helse Stavanger. En startet tilbake på 90-tallet med å sette fokus på ulike behandlingsforløp hvor tidsaspektet har stor betydning for utfall. Av disse kan nevnes hjerteinfarkt, slag og traumepasienter og en utarbeidet opplæringspakker for primærhelsetjenesten i kommunene samt ambulansepersonell og AMK i samarbeid med spesialavdelinger på sykehuset. En har i tillegg hatt en lang satsing innen psykiatri og opprettet egen psykiatriambulanse i samarbeid mellom ambulanse og psykisk helsevern. I tillegg til bedre ivaretakelse av denne pasientgruppen, har en også utarbeidet kursmateriale og bruk av VR-teknologi for trening av helsepersonell.

Nasjonal Helse- og sykehusplan vektlegger behov for økt kompetanse i de prehospitale tjenestene, ansatte i Helse Stavanger har bidratt med formalisering av faget gjennom utarbeidelse av fagplaner for Ambulansefag og Nasjonal Paramedic utdanning. I tillegg har ansatte hos oss bidratt til opprettelse av bachelor i Paramedisin ved Universitetet i Stavanger, samt Master in Prehospital Critical Care som er en internasjonal masterutdanning i akuttmedisin og et viktig steg når det gjelder utvikling og forskning innen prehospital akuttmedisin.

Regjeringen vil

• Styrke kompetanse, innsikt og forståelse, samarbeid og samhandling og sikre god ressursutnyttelse i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus.

• At helseforetakene, i samarbeid med kommunene i helsefellesskapene, gjennomgår akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i neste utviklingsplan

• At kompetansetjenestene innen beredskap, akuttmedisin og katastrofemedisin i spesialisthelsetjenesten gjennomgås

De prehospitale tjenestene har gjennomgått en rivende utvikling de seneste 20 årene. Ambulansetjenesten har gått fra å være en ren transport-tjeneste til en tjeneste som yter avansert akuttmedisinsk behandling. Kompleksitet og utvikling i arbeidsoppgaver og samhandling med ulike aktører både pre- og inhospitalt har ført til tjenester med høy grad av spesialisering og gjenspeiles også i utvikling innen kompetansebehov og utdanning.

De siste 20 årene har sykehuset gradvis overtatt ansvaret for alle ambulansestasjonene i regionen. Før driftet både Røde Kors og brannvesenet sine egne stasjoner. I dag har ambulansetjenesten ansvar for å levere bil- og båtambulansetjenester til befolkningen i Sør- Rogaland – og har totalt 8 ambulansestasjoner (inkl båt).

De prehospitale tjenestene i Helse Stavanger, og spesifikt ambulansetjenesten har bidratt til den betydelige faglige utviklingen tjenesten har gjennomgått de siste 20 årene. Tjenesten har gått fra å være en ren transport tjeneste til å yte avansert akuttmedisinsk behandling og en har gjennom tett samarbeid med spesialavdelinger på SUS og kommunehelsetjenesten gjennomført opplæring og prosjekter for å styrke behandling for spesifikke tilstander (eks. hjerteinfarkt, slagpasienter, traumer).

Akuttmedisinske fag- og tjenesteområder har vært gjenstand for stor faglig og politisk interesse gjennom mange år. Befolkningen viser et betydelig engasjement i spørsmål knyttet til lokal akuttmedisinsk beredskap og tjenestetilbud.

Det er i løpet av de siste 20 årene avgitt en rekke rapporter, høringer, meldinger og proposisjoner som omhandler ulike aspekt ved akuttmedisinsk kompetanse og beredskap. Det har vært stor grad av samsvar mellom de ulike dokumentene i beskrivelse av utfordringsbildet, samt i anbefalinger og tiltak. Helse Stavanger etablerte i 2018 Prehospital klinikk som egen organisatorisk enhet i foretaket, for å jobbe strategisk med utvikling i samråd med føringene i NHSP og andre førende dokumenter som omhandler prehospitale tjenester. Prehospitale tjenester er på mange måter sykehusets ansikt utad og bindeleddet mellom spesialist – og primærhelsetjenesten. I tillegg er prehospital klinikk en viktig del av foretakets beredskap ved større hendelser.

Helse Stavanger etablerte i 2019 prehospital klinikk som en egen organisatorisk enhet i foretaket blant annet for å være bedre rustet til å møte utfordringene og jobbe strukturert med målene i NHSP.

Klinikken har rundt 350 ansatte og er organisert i 5 ulike avdelinger, hvor Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter for Helse Vest er en av disse.

Klinikkens ledere deltar i samhandlingsmøter i samvirkestrukturen som nød- og beredskapsaktørene er del av, i tillegg til møter i samhandlingsstrukturen som Helseforetaket og tilhørende kommuner deltar i.(Helsefellesskap).

Prehospital klinikk har fokus på samhandling både i et strategisk perspektiv, men også spesifikt for å bidra til å løse utfordringer i samhandling som har betydning for pasienter og klinikkens beredskap og drift. I den anledning er det en dedikert stilling for samhandlingslege i 50% stilling som jobber mot ulike aktører.

Klinikken er i tillegg til sykehusets beredskapsavdeling ansvarlig for beredskap for større hendelser i sykehusets opptaksområde. Alle kommunene i opptaksområdet er invitert til møter for å gi innspill til prehospital utviklingsplan. I møtene er det fokus på samhandling i flere aspekter, også rundt utarbeidelse av kommunale beredskapsplaner og dimensjonerende fare og trusselsituasjoner(DFU`er). Kompetanse- og erfaringsutveksling er viktig for gode risikoanalyser og beredskapsplaner.

Aktivitetsnivå utvikling

AMK: Det har vært en økning i antall 113 henvendelser på 30% i perioden 2016-2021. AMK sentralen hadde i 2020 totalt antall henvendelser på 156 000 mot 116 000 i 2015. Det betyr at en i løpet av de siste 5 årene har hatt en økning på 8000 samtaler pr. år.

Ambulanse: Det har vært en økning i antall oppdrag fra 32 000 i 2015 til 35 000 i 2020.

Pasientreiser / syketransport: Antall drosjerekvisisjoner har i årene 2018-2019 vært stabilt på 143 000 pr. år. Drosjeturer har i samme periode ligget på 116 000 i 2018 og 112 000 i 2019, mens flyturer har ligget på 17 000 i 2018 mot 14 000 i 2019. Pasientreiser har telefonpågang rett i underkant av 80 000 telefoner pr.år.

Syketransport er organisert i pasientreiseavdelingen og har siden oppstart hatt en positiv utvikling utnyttelsesgrad i 2019 på 73 % mot 83% i 2020.

Luftambulanse: Det har vært en økning i antall oppdrag fra 698 i 2015 til 890 i 2019.

Kompetanse

Det har vært en kontinuerlig endring i arbeidsoppgaver og oppdragsmengde i de prehospitale tjenestene de siste 20 årene, og tilhørende fokus på behov for økt kompetanse. Dette har vært løst gjennom internutdanninger og kursvirksomhet i stor grad drevet av og initiert av tjenestene selv.

Formalisert utdanningstilbud er nå på plass i ambulansetjenesten, men mangler fortsatt for AMK som er avhengig av bedriftsintern utdanning for å bemanne sentralen.

Med ulike utdanningsløp inn i yrket er det behov for en strategisk gjennomgang av kompetansesammensetning, roller og ansvar for de ulike utdanningsnivåene. Tjenesten har etablert kompetanseplaner, men en gjennomgang som gjenspeiler utdanningsnivåene i fremtidig utviklingsperspektiv er nødvendig.

Kvalitet- og pasientsikkerhet

Klinikken har fokus på kvalitet- og pasientsikkerhet og har i 2020 gjennomført kurs i bruk av forbedringsmetodikken LEAN for ledere i alle avdelinger. Klinikken har en HMS- kvalitet- og pasientsikkerhets funksjon i 50% stilling, og arrangerer felles kvalitetsråd 5-6 ganger årlig. Ambulansetjenesten har felles Medisinsk Operativ Manual (MOM) etablert i fellesskap med andre tjenester i Helse Vest. Innføring av debriefingsverktøyet TALK for å lære av kliniske hendelser er gjennomført i 2019/2020. Klinikken har også vedtatt mandat for etablering av simulering i alle avdelinger, og etablerer arbeidsgrupper på tvers av avdelinger.

Mangel på virksomhets- og styringsdata, sammen med fortsatt bruk av papirjournal gir begrensede muligheter for kvalitetsarbeid. Dette gjelder både AMK og ambulansetjenesten som begge har enten manglende eller utdatert programvare for drift i tråd med forskrift om ledelse og kvalitet.

Ambulansetjenesten er i stor grad desentralisert og spredd over et stort geografisk område, fra Hjelmeland i nord til Sokndal i sør. Det er 5 seksjoner med 7 ambulansestasjoner og 1 båtambulanse. Vedlikehold av kompetanse er utfordrende i områder med lav aktivitet og løses gjennom blant annet rullering til stasjoner med større aktivitet og simuleringstrening.

Responstid: Tidsfaktor har vært den eneste nasjonale kvalitetsindikatorer innen akuttmedisin. For AMK har det i flere år vært forskriftsfestet krav om at 90% av 113 samtalene skal besvares inne 10 sekunder. AMK Stavanger møter dette kravet vel innenfor målet.

For ambulansetjenesten har det vært førende anbefalinger for responstid, men ingen formelle krav. (St.mld 43 (1999-2000) vedtok responstider som veiledende, noe som også ble videreført i st.mld 15 (. Det ble i forbindelse med behandling av Meld. St. 5 (2020-2021) dato 02.03.21 vedtatt at det skulle lovfestes krav for responstid, samt sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebiler og ambulansebaser. Ny forskrift er ikke utarbeidet når denne planen ble ferdigstilt.

Så langt har veiledende responstider vært:

• I byer og tettsteder skal ambulansen være framme på hendelsessted innen 12 minutter i 90% av hendelsene

• I utkantstrøk skal ambulansen være framme på hendelsessted innen 25 minutter i 90% av hendelsene.

I arbeidet med responstid har vi identifisert to områder som er krevende for oss. Det ene er området Tananger og Kvernevik hvor har vansker med å holde oss til 12 minutters responstid. Det andre området er Ålgård og Figgjo, som selv om bebyggelsen er fordelt på to kommuner, har vi en samlet bebyggelse på over 10 000 innbyggere. Noe som gir en responstid på 12 minutter til dette området. Fra vår stasjon på Sandnes vil deler av område kunne nåes innen 12 minutter.

Helse Stavanger rapporterer responstid gjennom plattform utviklet av Helse Midt.

Prehospital responstid

På nettsiden "Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus- Helsedirektoratet finner en mer detaljerte opplysninger om responstidene: Responstid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted - Helsedirektoratet

Prehospital klinikk består av AMK, Ambulansetjeneste, Luftambulanse, Pasientreiser og RAKOS. 

NHSP 2020-2023 ligger det klare føringer for utvikling av de akuttmedisinske tjenestene: 

«Befolkningen skal ha trygghet for at de får kompetent og rask hjelp når de trenger det ved akutt sykdom og skade, og forstår betydningen av tidlig kontakt med medisinsk nødnummer 113. Befolkningen kan yte enkle livreddende førstehjelpstiltak. De akuttmedisinske tjenestene er en koordinert kjede, basert på samarbeid og samhandling mellom kommuner og helseforetak. God samhandling forebygger unødvendige akuttinnleggelser. Tjenesten har kompetente og beredte medarbeidere som har fått opplæring og trening i samhandling. Utviklingen av den akuttmedisinske kjeden er basert på relevant og pålitelig styringsinformasjon. Helseforetak og kommuner prøver ut arbeidsformer som styrker tilbudet til pasientene. Teknologi, nye former for diagnostikk og beslutningsstøtte gir bedre behandlingsforløp, reduserer behovet for ressursinnsats, bidrar til at behandling kan starte før pasienten kommer til sykehus og at unødvendige innleggelser unngås.» 

I føringene er det også henvist til ulike prosjekter rundt om i landet hvor ulike former for samhandling og deler av disse utfordringene er forsøkt løst i spesifikke prosjekter.

Lover, forskrifter, overordnede retningslinjer og utredninger som legger føringer for drift og utvikling

• St. Med. Nr. 7 Nasjonal Helse- og sykehusplan (2020- 2023)

• NOU 2015:17 Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus.

• NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

• St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven)

• Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven)

• Akuttmedisinforskriften (Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv.

• Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven)

• Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)

• Definisjonskatalogen for den akuttmedisinske kjede

• Meld. St. 13 (2016–2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

• Delavtale 11 (akuttmedisin og beredskap)

En av føringene i NHSP er at Helseforetakene og kommuner skal etablere helsefelleskap, for å etablere tettere samhandling og jobbe strukturert for å møte utfordringsbildet i helsetjenestene. I Helsefellesskapene er det satt fokus på fire pasientgrupper (barn/unge, skrøpelige eldre, psykiatri/rus og kronikere). Dette er alle pasientgrupper hvor pasientforløpene allerede involverer de prehospitale tjenestene.

I tillegg til å være involvert i arbeidet i helsefellesskapet for å sikre bedre forløp for disse pasientgruppene er det i Faglig samhandlingsutvalg (FSU) satt fokus på behovet for å etablere akuttkjeden som et eget, femte tjenesteforløp. Det vil gi mulighet for erfaringsoverføring fra andre helseforetak som har gjennomført prosjekter knyttet til akuttkjeden og skape en bedre forankring og forpliktelse for alle parter til å bidra i utviklingsarbeid.  

Målet er at den akutte behandlingskjeden skal ha;

• Rask og rett diagnostikk og kunnskapsbaserte behandlingstiltak

• Klargjorte behandlingsalternativ på rett omsorgsnivå

• God pasient- og informasjonsflyt

• Godt samarbeid og gode vekslinger mellom alle ledd i den akutte kjeden

I Helse 2035 er det satt mål som i høy grad også gjelder de prehospitale tjenestene;

• Trygge og nære helsetjenester
• God samhandling og effektiv ressursbruk i hele pasientforløpet
• Aktiv pasientdeltakelse og helhetlig behandling
• En framtidsrettet og innovativ kompetanseorganisasjon

Framskrivinger viser et økende antall eldre, med mer komplekse sykdomsbilder. Når flere av disse pasientene skal behandles i primærhelsetjenesten vil det naturlig stilles større krav til kompetanse og samhandling. De fire pasientkategoriene som fremheves i NHSP 2020-2023 er  

• Personer med alvorlig psykiske lidelser og rusproblemer 

• Skrøpelige eldre  

• Barn og unge  

• Personer med flere kroniske lidelser 

I arbeidet i helsefellesskapet vil de prehospitale tjenestene være bindeleddet mellom primær og spesialisthelsetjenesten og kan bidra til bedre forløp, mer sømløse tjenester og til at flere pasienter kan behandles i kommunene. Økt kompetanse i de prehospitale tjenestene, samhandling med primærhelsetjenesten, bruk av teknologi og tilgang til diagnostisk verktøy vil være nøkkelfaktorer for en slik utvikling.  

Befokningsutvikling

Folketallet i Norge øker, og Statistisk sentralbyrå (SSB) estimerer at befolkningen overstiger 6 millioner innbyggere i 2031. SSB sine framskrivninger for helsefellesskapsomårdet fra baseline (gjennomsnitt 2017 til 2019) til 2035 på i overkant av 10 prosent.

Det er også forventet en endring i befolkningssammensetningen, det fødes færre barn enn tidligere og gjennomsnittlig levealder øker. Andelen eldre øker både fordi de store etterkrigskullene har begynt å nå de eldre aldersgruppene og fordi levealderen øker. Antall personer i alderen 80-89 år forventes å bli mer enn doblet (+114.5 %), den eldste aldergruppen 90+ år forventes nesten å bli doblet (86.6 %) og 70-79 år forventes å øke mer enn 50 prosent (64.4 %). 

Utviklingen i de yngre aldersgruppene varierer i perioden. For eksempel forventes nedgang i den yngste aldergruppen 0-9 år gjennom 2020-tallet, og deretter snur utviklingen til en økning på 2030-tallet. Samlet sett forventes en nedgang på nesten 10 prosent i denne aldersgruppen. En annen utvikling forventes for ungdomsgruppen 10-19 år. Denne forventes å øke fram mot siste halvdel av 2020-tallet for deretter å reduseres, samlet sett en svak nedgang på 2.8 prosent. Det forventes også en nedgang i antall personer i aldergruppen 30-39 år på 4.3 prosent.

Alle aldersgrupper under 50 år har en lavere vekst enn befolkningen samlet sett og forventes derfor å utgjøre en lavere andel av befolkningen i 2035 enn i baseline, mens andelen eldre øker.

Blant kommunegruppene forventes sterkest prosentvis vekst i folketallet for Nord-Jæren og Sandnes, med rundt 16 prosent økning. Folketallet for Dalane på den annen side forventes å avta fram mot 2025 for deretter å øke igjen fram mot i 2035.

Det er store forskjeller i alderssammensetningen mellom kommunegruppene. Dalane og Ryfylke har størst andel eldre i befolkningen, disse to forventes også ha størst prosentvis nedgang i yngre aldersgrupper. Nord-Jæren forventes å få størst prosentvis vekst blant de eldre aldersgruppene, med unntak av 80-89 år hvor de ligger blant de med lavest prosentvis vekst

Sykdomsutvikling

Det er høy multimorbiditet bland eldre, og den øker med alderen. 90% av pasientene som skrives ut fra sykehus for oppfølging i hjemmetjenesten, er multisyke. Fremvekst av en svært gammel og skrøpelig eldrebefolkning er et relativt nytt fenomen og skrøpeligheten har fått oppmerksomhet som et eget geriatrisk fenomen, atskilt fra funksjonshemming og multimorbiditet, og som driver av helse og omsorgskostnader alderdommen. Økning i antall eldre vil øke utbredelsen av kroniske tilstander og sykdommer som er aldersrelatert, som demens, hjerneslag, KOLS og diabetes. Framskriving av tjenestebehov avhenger i stor grad også av utvikling i sykdom relatert til alder, her er det sprikende analyser.

Framskrivningene Sintef har gjennomført for Helsefellesskapet i 2021 viser et scenario fram mot 2035, med over 2200 (83%)flere brukere av institusjonstjenester og 4800(43%)flere brukere av hjemmetjenester.

Vekst i kommunale akutte døgnopphold beregnes 50% pr. Innbygger

Det har i de prehospitale tjenestene vært en årlig gjennomsnittlig økning i aktivitet på 3-4%.

Kapasitet og Beredskap

Akuttmedisinforskriften §10 beskriver krav til spesialisthelsetjenesten for å sikre befolkningens tilgang til ambulansetjeneste. Dette innebærer kapasitet i tjenestene til å ivareta responstidsanbefalinger samt beredskap for å dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker og kriser innenfor egen helseregion og på tvers av regionens landegrenser. Drifts- og beredskapsplaner baseres på målbeskrivelser og beredskapsanalyser.

Styringsdata og kvalitetsindikatorer

Utviklingsarbeid fordrer at man har etablert kvalitetsindikatorer og at styringsinformasjon er tilgjengelig. I de prehospitale tjenestene har det vært lite styringsinformasjon utenom responstid i ambulansetjeneste og svartid i AMK. Pasientreiseavdelingen har gode styringsdata tilgjengelig og klare måltall for driften.

Det er gjennom Operativt Styringsorgan (OSO) i Helse Vest påbegynt et arbeid med kartlegging av behov for styringsdata slik at dette tas inn i arbeider med Prehospital elektronisk pasientjournal og nytt IKT system for AMK. Deltakere fra Helse Stavanger er aktivt inne i disse prosessene sammen med blant annet analyseavdelingen på SUS.

Styringsdata er også viktig for å sette tjenestene i stand til å jobber strukturert med kvalitetsforbedring, forskning og utvikling.

Kompetanse

Akuttmedisinsk kompetanse: For ambulansetjenesten er etablering av bachelor i paramedisin et nødvendig kompetanseløft for å møte fremtidens utfordringer. Stor grad av selvstendig arbeid, økt kompleksitet og en forventning om at flere pasienter skal behandles i kommunene er beskrevet i arbeidet med å etablere egen helsefaglig autorisasjon for yrkesgruppen. Økt grad av selvstendighet krever også økt grad av samhandling i utarbeidelse av gode prosedyrer og pasientforløp for at vi skal sikre kvalitet i behandlingen og pasientsikkerhet.

Det er også etablert en masterutdanning i prehospital akuttmedisin(MPHCC) ved Universitetet i Stavanger, et nyttig bidrag for å løfte fagkompetansen og satsing på klinisk forskning knyttet til prehospitalt arbeid.

Med flere utdanningsløp inn til de prehospitale tjenestene er det nødvendig å gå gjennom kompetansesammensetning, roller og ansvar for de ulike utdanningsløpene. Kompetanseplaner må utarbeides slik at en har forutsigbar fagstige og etablerer felles plattform for kompetanseplaner. Dette arbeidet bør foregå i samarbeid med andre tjenester/HF for å få økt standardisering og unngå uheldig variasjon.

Samhandlingskompetanse står som et eget mål i NHSP. Helse Stavanger har utarbeidet en strategi for simulering, en strategi som er direkte forankret i sykehusets kvalitetsforbedringsarbeid. Kobling av simuleringsbasert trening, kunnskap og kompetanse innen kvalitetsarbeid er viktige satsingsområder for klinikken. Flertallet av avdelingsledere og seksjonsledere i klinikken har i 2020 gjennomført LEAN kurs som del av satsing på kvalitetsforbedring.

Lederkompetanse er like viktig som fagkompetanse i en virksomhet med mål om å drive kontinuerlig kvalitetsarbeid . Fokus på lederutvikling på ulike nivå vil bidra til en utviklende tjeneste. Klinisk ledelse i team og Innsatsleder Helse er eksempel på satsingsområde for operative ledere mens lederutviklingsprogram i regi av Helseforetakene selv bidrar til rekruttering og utvikling av ledere.

Teknologi

Det er mange ulike utfordringer når det gjelder kompetanse og fagutvikling som åpner for behov for ny teknologi. I tillegg ligger kravet til økt samhandling, samt endringer i legevaktsdistrikt og endringer i infrastruktur i opptaksområdet. Eksempelvis kan større legevaktsdistrikt og kommunesammenslåing gjøre teknologi nødvendig for å avlaste beredskap og bidra til pasientsikkerhet.

Kvalitet og pasientsikkerhet avhenger av tilgjengelig og sammenhengende data. I ambulansetjenesten har en fortsatt papirjournal, men det er pågående prosjekt med innføring av Prehospital elektronisk pasientjournal (P-EPJ). Utrulling etter planen i Helse Stavanger i desember 2021.

Ny teknologisk løsning for alle landets AMK sentraler er også under utarbeidelse (AMK-IKT). Dette vil gi oppdatert verktøy med programmer som i større grad er kompatible, gir økt mulighet for beslutningsstøtte. AMK- IKT skal også understøtte samhandling mellom sentralene.

Bruk av teknologi til kompetanseheving er også en del av fokus i prehospital klinikk, hvor klinikken i samarbeid med lokalt teknologiselskap, NKLM og SAFER har fått støtte fra Norsk Forskningsråd til å bruke kunstig intelligens (AI) for å utvikle en simulator som vil gi operatørene mulighet til å trene på hendelser for å øke handlingskompetansen.

AMK Stavanger har også implementert “Video 113” hvor en bruker videoløsning i samtale med innringere for å gi økt situasjonsforståelse og mulighet for å iverksette raskere og mer riktig hjelp.

Det er også pågående prosjekt for å teste ut bruk av mikrobølger for å detektere slag/blødning hos pasienter (slaghjelm). Her er pådrivere og forskere fra nevrologisk avdeling i tett samhandling med luftambulanseavdelingen.

Diagnostisk verktøy og medisinsk utstyr tilgjengelig prehospitalt har gjennom de siste 20 årene ført til at flere pasienter får avansert akutthjelp og behandling som tidligere kun var tilgjengelig på sykehus. Hjerteinfarkt, lungeødem, traumer og hypoglykemi er alle eksempler på denne utviklingen. I årene som kommer skal vi sammen med primærhelsetjenesten og annen teknologi -industri finne gode løsninger som gir verdi i pasientbehandlingen og bidrar til en sømløs og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. En ser for seg at økt bruk av videokonferanse kan gi avlastning på beredskap ved å bidra til beslutningsstøtte mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og mellom legevakt og ambulansetjeneste. Ytterligere diagnostisk verktøy og tilgjengelig medikamentell behandling kan bidra til at flere pasienter i fremtiden kan få behandling prehospitalt med støtte fra spesialisthelsetjenesten via video der det er nødvendig.

Samhandling

I utfordringsbildet hvor vi får flere eldre med økt kompleksitet i sykdomsbildet, vil det være sannsynlig at flere vil trenge helsehjelp, og behovet for akuttmedisinske tjenester vil øke i årene som kommer. Pasientforløpene skal sikre at pasienten får tilbud på riktig omsorgsnivå.

Det gir utfordringer på flere områder; behov for økt kompetanse, samhandling med flere aktører for å utnytte ressursene best mulig. Vi må sammen med kommunene finne gode måter å sikre akuttmedisinsk beredskap for innbyggerne. Bruk av akutthjelpere og etablering av akutt team som gjort i Bjerkreim kommune har vist synergieffekter knyttet til noen av utfordringene. 

Tidlig hjelp i akutte situasjoner, god samhandling, økt kompetanse som benyttes i hele den kommunale tjenesten, reduksjon i antall innleggelser og reinnleggelser. Dette bør legge grunnlag for etablering av akuttkjeden som et femte tjenesteforløp i helsefellesskapet. Ved å etablere akuttkjeden som et felles tjenesteforløp kan en også hente erfaring fra Akuttkjedeprosjektet i Telemark. Det er i møter med kommunene i forbindelse med utviklingsplanen tydelig fremkommet behov fra kommunen om avklaring fra spesialisthelsetjenesten om hvilke pasienter det er forventet at kommunene skal behandle og hvilke spesialisthelsetjenesten ser for seg å behandle selv. Dette er viktige avklaringer for å jobbe med forbedring av konkrete pasientforløp for å møte kravene i NHSP.