Helsefelleskapet - utviklingsplan

Barn og unge

Barn og unge får i hovedsak sine spesialisthelsetjenester i klinikk Kvinne- og barneklinikken og Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige. Klinikkene tilbyr utredning, behandling og habilitering på spesialisthelsetjenestenivå i henhold til prioriteringsveilederne.

barn og unge

Den fremste oppgaven er å tilby likeverdig og rett hjelp og der tidlig intervensjon, det å komme tidlig igang med innsats, utredning og behandling, er et grunnleggende prinsipp. Gjennom et godt samarbeid med tjenestene i kommunene skal barn og unge oppleve et stadig mer helhetlig og sømløst helsetilbud. Derfor er samarbeidet om en tjenestemodell for barn og unge en viktig del av arbeidet i helsefellesskapet, og omtales spesielt i foretakets utviklingsplan.

Konkrete mål

  • Pasientene mottar rask, riktig og likeverdig helsehjelp

  • Foreldre og foresatte opplever at helsehjelpen er preget av kompetanse og trygghet

  • Det sikres riktig og kostnadseffektiv ressursbruk

  • Det sikres gode samarbeidsrutiner med kommunene for at pasientene skal oppleve et helhetlig helsetilbud.

  • Barn, unge og deres foreldre/pårørende skal kunne få større deler av sitt tilbud som digitale tjenester

  • Pasienter møter i større grad spesialisthelsetjenesten i hjemmet eller i kommunehelsetjenesten

  • Pasientene opplever at bruk av felles helsedata, ved hjelp av teknologi, gir bedre og mer presis helsehjelp

  • Helsepersonell jobber i team rundt pasienten, utvikler tjenesten i tråd med kunnskap om hva som virke og utnytter mulighetene som teknologien gir

  • Vi lærer av hverandre - Helsefelleskapene og det utadvendte sykehuset blir arenaer for læring.

Tiltak for å nå målene

Tjenestemodellgruppen må bryte ned de overordnede målene i Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) og beskrive tiltak for å nå disse. Arbeidet starter i 2022.

Et kritisk område er betydningen av tidlig innsats. Det er allment akseptert at prognosen er bedre for flere tilstander når man kommer raskt til. Dette betyr igjen at barn og unge som oppfyller kriteriene for å få tilbud i spesialisthelsetjenesten må få tilbud innen fastsatt frist og at ventetidene må være kortest mulig. I praksis vil det si i henhold til oppdragsdokumentet gitt Helse Stavanger av det regionale helseforetaket, Helse Vest RHF.

Behandlere og pleiepersonell skal i så stor grad som mulig tilby kunnskapsbaserte utredning og behandling. Det er viktig at det er god dokumentasjon, slik at pasient og pårørende kan etterprøve det tilbudet de har fått.

Helse Stavanger vil arbeide videre med innsatsområdet «barn og unges helsetjeneste» og bruke «hjemmesykehus-modellen», slik at pasientene opplever helsetjenestene som gode, helhetlige og at det samarbeides godt mellom tjenestenivåene. En viktig del av dette er å tilstrebe at pasienten får tilbudet så nært hjemmet som mulig.

Indikatorer på måloppnåelse

Arbeidet med selve tjenestemodellene starter i 2022 og indikatorene vil bli beskrevet etter hvert som man i tjenestemodellgruppen blir enig om tiltakene.

Mer informasjon om barn og unge finner du under

Kommunene har mange forskjellige instanser som arbeider for og med barn og unge. Alle barn i en kommune får tilbud om oppfølging gjennom helsestasjonen. Alle barn får tilbud om barnehageplass (91,8 %) og barn har plikt til å gå på skole. I tillegg kan barn få tilbud hos sin fastlege, i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, hjemmesykepleien og via helse- og sosialtjenestene. Kommunene har etablert flere tilbud som retter seg spesifikt mot barn og unge som har psykiske lidelser eller ruslidelser. Det er også etablert tilbud til barn og unge som trenger oppfølging for midlertidige og varige funksjonsnedsettelser. Spesialisthelsetjenesten sin oppgave er å gi spesialiserte tilbud for moderate til alvorlige lidelser. Både kommuner og sykehus skal understøtte hverandres tilbud der dette er nødvendig eller er med på å gi barn og unge et forsvarlig arenanært tilbud, ref. Nasjonal Helse og sykehusplan 2020 - 2023 (NHSP).

Regjeringen vil tilpasse finansieringsordninger, regelverk, veiledning og styring for å understøtte det ønskede målbildet for pasientbehandling og samhandling. Utredningen skal ha en analyse av framtidige behov med utgangspunkt i demografiske og epidemiologiske utviklingstrekk i Sør-Rogaland (opptaksområdet til Helse Stavanger). Denne analysen skal bli sett opp mot faktiske planer og rammeverk for kommuner og SUS.  

Særlig kommuneplaner og handlings- og økonomiplaner vil være relevant for kommunene, og for SUS vil både den regionale strategiplanen “Helse 2035” være av særlig relevans. For å sikre dette arbeidet bør en ta i bruk helseatlasene, samt eget planverk knyttet til Nye SUS.  

Barn og unge vil, i tillegg til å ha særlige behov/tilpasninger knyttet til sin aldersgruppe, ha behov for samordnede tjenester både innen psykiske/somatiske lidelser, habilitering og flere kroniske lidelser.  Et bærende element bør være at man tar utgangspunkt i barnekonvensjonen, noe som innebærer at barn og unge skal høres og involveres når en utarbeider tilbudene i tjenesten.   

For barn og unge innebærer dette blant annet at en arbeider med god faglig kvalitet på alle nivåer i tjenestene, samt arbeider med å videreutvikle samhandlingen mellom kommunene og sykehuset, slik at tjenestene fremstår som trygge og helhetlige.

 

Spesialisthelsetjenesten har organisert sine tjenester til barn og unge under fire avdelinger. Det er somatisk barneavdeling, habilitering for barn og unge, psykisk helsevern barn og unge, poliklinikk og psykisk helsevern barn og unge, døgn. Sengepostene er lokalisert på sykehusområdet på Våland, mens habiliteringstjenesten og flere av de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene (BUP) er lokalisert nært der pasientene bor. Det vil si i Egersund, Bryne, Sandnes, Sola, Jørpeland i tillegg til Stavanger. Det er ca. 5 % av barn og unge som får et tilbud innen spesialisthelsetjenesten.

Kommunene har organisert sine tilbud til barn og unge noe ulikt, men alle barn og unge har tilbud om fastlege, helsestasjon, barnehage og skole, barnevernstjeneste og helse-og-sosial tjenester.  

  • Videreutvikle eksisterende pasientforløp i barn og unges helsetjeneste gjennom revisjon av tekst (innhold og form?) for å ivareta både lokale og regionale forhold. Behovet for revisjon vil være kontinuerlig – ettersom tjenestene endrer seg. Ansvarlig for koordinering av revisjon ligger i spesialisthelsetjenesten ved Klinikk psykisk helsevern barn unge og rusavhengige (PHBURA). Ved endring i kommunale tjenesteområder må disse spilles inn fra aktuelt tjenestested. 

  • Implementere forløpene i Sør-Rogaland gjennom fagdager med utveksling av kompetanse og perspektiver på samhandling. Ansvar: PHBURA. Oppstart vår 2022.

  • Koordinere med regional gruppe. Ansvar: BUP og Helse Vest 

  • Etablere digitale kanaler for formidling av forløpene. Ansvar: BUP og kommunene 

  • Etablere interaktive verktøy for å øke samhandlingskompetansen i regionen: Ansvar: BUP og kommunene. 

  • Videreutvikle felles initiativ innen samhandling og helhetlige tjenester.  

  • Regional plan for habilitering og rehabilitering. Gjøre forbedringstiltak i tråd med den reviderte planen (våren 2021) for å nå hovedmålene for spesialisert habilitering i Helse Vest. Tiltak som foreløpig trekkes frem er: Bedre implementering av koordinator-ordningen i sykehusene, samordning og ansvarsavklaring internt i spesialisthelsetjenesten for pasientgrupper med behov for tjenester fra flere avdelinger og inkludere barne- og ungdomshabilitering (HABU) i «Barn og unges helsetjeneste». 

  • Det er utarbeidet en barselplan i samarbeid med kommunene i Helse Stavanger sitt opptaksområde. Denne vil vurderes videreutviklet sammen med kommunene, også med tanke på oppfølging av mor i barseltiden.

  • Styringsdokument 2021 - Helse Stavanger HF kap 4.1.5, setter fokus på å utvikle et tilbud innen barnepalliasjon. Det forutsetter godt samarbeid både innad i spesialisthelsetjenesten, innad i kommunene og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Nært og forutsigbart samarbeid med pasient og foresatte er en forutsetning.  

  • Videreutvikle hjemmesykehus for barn og unge i samarbeid med kommunene og regionen. Tjenesten er godt etablert og det er gode samarbeidsrelasjoner med kommunene om aktuelle pasienter.  

  • Videreutvikle samarbeidsforum om barn med spise- og ernæringsvansker mellom avdelingene BUP, barne- og ungdomsklinikken (BUK) og HABU. Arbeidsgruppen har identifisert målgruppe for kompetanseoppbygging i kommunen og utarbeidet felles handlingsplan for kompetansespredning innen fagområdet (2017-2021). 

  • Et stadig større fokus på sammenhengen mellom psykisk helse og somatikk i et samlet helseperspektiv er viktig. Et tilbud innen psykosomatiske tilstander må videreutvikles i nært samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene.  

  • Følge opp målene i likeverdsreformen om at barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, skal oppleve et samfunn som stiller opp, og som gir alle mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse.  

Det vil være relevant å kartlegge følgende når det gjelder barn og unge: 

  • Antall pasienter med behov for samtidige tjenester – herunder samhandlingsforløpene og hjemmesykehus/neonatal (som angår nyfødte) ambulerende sykepleiertjeneste 

  • Utvikling av pasientpopulasjonen siste fem årene 

  • Kartlegge behov for tjenesteutvikling i kommunene og ved SUS 

  • Helseatlas for barn – kartlegger bruk av helsetjenester i pediatri sammenlignet med andre regioner. 

  • Helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling 

  • Kartlegge ambulante tjenester i kommunene og i Helse Stavanger 

  • Kartlegge arenanære tjenester i kommunene og i Helse Stavanger 

  • Kartlegge HABUs pasienter med behov for oppfølging av psykisk helse ved BUPA/kommunene.  

  • Barn og unge med flere kroniske lidelser må kartlegges 

  • Barn- og unge med behov for palliasjon (flere pasientgrupper) 

For aldersgruppen barn og ungdom 0-17 år ser man en liten nedgang eller utflating i antallet frem mot 2040. Aldersgruppen barn og ungdom (0-17 år) går fra 87 713 i 2020 til henholdsvis 82 665 i 2030 og 82 848 i 2040. Prognosen viser at barnebefolkningen i Helse Stavanger sitt opptaksområde går fra 24 % til 20 % av det totale folketallet.   

I følge Helseatlas for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) har det mellom 2014 og 2018 vært en relativt stabil mengde pasienter i psykisk helsevern barn og unge (PBU). For Helse Stavanger har det vært en pasientrate på ca. 4100–4300 unike pasienter pr. år. Dette betyr ca. 5 % av barnebefolkningen i opptaksområdet har fått et tilbud. 

I følge Helseatlas (2014) for barn og unge (somatikk) er Stavanger det bo-området som har lavest forbruk av spesialisthelsetjenester for barn og unge, ref. Helseatlas for barn og unge:

«Forskjellene i bruk av poliklinikk og dagbehandling for barn er også store. 40% flere barn fra boområde Sørlandet mottas til polikliniske konsultasjoner enn barn i boområde Stavanger. Barn fra boområde Akershus med astma har nesten 4 ganger så hyppig konsultasjon i spesialisthelsetjenesten som barn fra boområde Vestfold og private spesialister dekker 70-80% av astma konsultasjonene der forbruket av tjenester er høyest.»

Barn og unges helsetjenester – samhandlingsforløpene: 

 

NHSP skriver at pasientens helsetjeneste innebærer at tjenestene er koordinerte og helhetlige. Helhet betyr at tilbudene i kommuner og i spesialisthelsetjenesten fremstår som en samlet tjeneste, og at somatisk helse, psykisk helse og rusproblemer blir sett i sammenheng. For pasienten henger kropp og sinn sammen – det bør også tjenestene gjøre. Både pasienter og pårørende skal oppleve forutsigbarhet, trygghet og kontinuitet, vite at det er kort vei til god og profesjonell hjelp når det trengs – og vite hvor hjelpen er å finne. 

Norge har et av verdens best finansierte og utbygde hjelpeapparat for barn og ungdom med psykiske vansker. Mange ulike instanser er involvert i det psykiske helsearbeidet. Spesialisthelsetjenesten for psykisk helse er den instansen i Norge som har som mandat å tilby spesialisert utredning og behandling til mennesker med mulige psykiske lidelser. Psykisk helsevern for barn og unge behandler årlig rundt 5 % av barne- og ungdomsbefolkningen, mens kommunale tjenester som fastlegen, skolehelsetjenesten, barnevernet, PPT og psykisk helsetjeneste i kommunen alle tilbyr forskjellige tjenester til barn og ungdom som har det vanskelig.  

Innen somatisk helse viser Barnehelseatlaset fraav 2015 at det er stor variasjon i behandlingstilbudet i Norge uten at det kan forklares i faktisk variasjon i sykdomsbilde. Det er også variasjon i type tilbud/samhandlingstilbud innen det enkelte helseforetaksområde. Eksempler er avansert hjemmesykehus og neonatal ambulerende sykepleiertjeneste (NAST). Fagfeltet pediatri i Helse Stavanger har ansvar for nyfødte og barn/ungdom opp til 18 år. Fra 2024 vil alle barn inkludert kirurgiske, opptil 18 år bli ivaretatt innen samme døgntilbud som pediatriske fagområder i Nye SUS.  

Både barn, ungdom, pårørende og fagfolk kan oppleve dette systemet av hjelpeinstanser som forvirrende. Alle tjenestene har forskjellige mandat gitt fra styresmaktene, og disse mandatene er hjemlet i forskjellige lovverk. Tjenestene er også forvaltet i forskjellige samfunnssektorer; helsevesenet er forvaltet gjennom statlig helseforetak, mens kommunale tjenester er forvaltet gjennom kommunene. I tillegg er noen tjenester, som PPT for videregående og oppfølgingstjenesten for ungdom, forvaltet gjennom fylkeskommunene. En av feltets største utfordringer er å gjøre alle disse tjenestene oversiktlige for de som skal bruke dem. Samtidig er det avgjørende å legge til rette for god samhandling mellom tjenestene og gode sammenhengende forløp for barn og ungdom skal få hjelp fra flere tjenester.  

For å koordinere og samordne alle tilbudene innen psykisk helse barn og unge er det etablert et samhandlingsprosjektet i samarbeid med brukere og kommunene i opptaksrådet. Prosjektet heter «Barn og unges helsetjeneste» og har som mål å sikre bedre tjenester for barn og unge med psykiske helseplager. Prosjektet har sitt utspring i Helse Fonna hvor kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og brukere har samarbeidet om å utvikle samhandlingsforløp for ulike typer psykiske vansker.  

Forløpene beskriver de ulike tjenestene sine roller og ansvar, og kommer med faglige anbefalinger om hva hver tjeneste skal gjøre av kartlegging og tiltak. Hensikten med forløpene er å beskrive hvordan de ulike tjenestene fungerer som en helhet i et forløp. Slik kan de være et felles kart når vi skal gi god hjelp til barn og unge her hos oss.  

Det er nært samarbeid mellom de pediatriske avdelinger i helseforetakene i Helse Vest. Eksempelvis er det inngått samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger og Helse Bergen (barne- og ungdomsklinikkene) om detaljert samarbeid både klinisk, men også på strategisk nivå.   

Syv tilstander er foreløpig er valgt ut:

  • Bekymrings- og angstlidelser hos barn og unge 

  • Autismespekterforstyrrelser hos barn og unge 

  • Bekymring for barn 0-3 år

  • Vold, overgrep og omsorgssvikt 

  • Oppmerksomhetsvansker og uro hos barn og unge 

  • Spiseforstyrrelse hos barn og unge 

  • Tristhet og depresjonsplager 

Pediatri og habiliteringstjenesten for barn og unge samarbeider med alle kommuner i opptaksområdet. Nedenfor gjengis noen eksempler på samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester innen somatikk og habilitering:   

  • Avansert hjemmesykehus for barn 

  • Ungdomsmedisin 

  • Rådgivning og veiledning 

  • Kompetansehevingstiltak 

  • Pasienter med omfattende oppfølging i kommunen – samme personell følger pasienten under oppholdet 

  • Samarbeidsmøter med fastleger 

  • Pasienter med psykosomatiske lidelser – pasientforløp (samarbeid med BURA) 

  • Oppfølging etter fødsel – barsel (tidlig utskrivelse) 

  • Barselplan  

 Det er forbedringspotensial knyttet til tjenester til pasienter der lidelsen er sammensatt og tangerer alle fagfelt – psykiatri, somatikk og habilitering. Tjenestetilbyderne har derfor et utstrakt ansvar for å samarbeide slik at pasienten og pårørende opplever en samordnet og helhetlig tjeneste.  

Hvis samhandlingsforløpene oppleves som nyttig for tjenestene innen psykiske lidelser, kan en vurdere om samhandlingsforløpene bør utvides for utvalgte lidelser innenfor pediatri og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).  I prosjektet team på tvers, arbeider en for å sikre felles bruk av ressurser til barn som har sammensatte lidelser, og der kommune og spesialisthelsetjenesten møtes på felles arena til det best for pasientens behov.

 

Tidlig innsats og oppdagelse skal være Helse Stavanger sitt fremste utviklingsfokus i psykisk helsevern og TSB. Gjennom å etablere og understøtte tjenestetilbud som fremmer gode utviklingsspor, begrenser belastninger i folks liv, fremmer mestring og legger til rette for utviklingsstøtte kan en hindre senere sykdomsutvikling og rette tjenestetilbudet der det gir den største helsegevinsten. Dette vil også innebære en satsing på de aller minste og familiesystemene i de kritiske fasene tidlig i livet. 

Måling av behandlingsresultater og etablering av kvalitetsregister for alle pasienter er også en prioritet i utviklingsperioden. Dette knyttes også til en satsing på digitalisering, der automatisk datafangst, klinisk brukervennlighet, digitaliserte tjenester og kommunikasjon, og brukerdrevne innovasjonsprosesser bør stå i sentrum. 

Forvaltning av tjenester innen psykisk helse og rusfeltet innebærer en rekke kvalitetsdilemma for tjenestelederne. Løpende evaluering av hvor tjenestene står og vil gå i disse dilemmaene bør være sentralt i forvaltningsarbeidet i perioden. 

I en tjeneste med krav til pasientgjennomstrømning vil det alltid være en utfordring å sikre rammer for langvarig behandling av alvorlig problematikk. I utviklingsperioden bør denne verdien stå sentralt, slik at en sikrer rammer for pasienter å behandlere til å stå i lengre bedringsprosesser også når tjenestene har stor pasientgjennomstrømning.   

At pasientraten har vært stabil kan likevel være et produkt av ressursene til PBU, da tjenestene kan se ut til å være flink til å tilpasse seg de rammene en har fått. Ambisjonen er å kunne tilby tjenester til 7 % av barnebefolkningen. Dette ville kunne åpne opp for mer arenanære tilbud, lavere terskel for barn og unge som har moderate tilstandsbilder og tettere samarbeid med de kommunale tilbudene.  Med denne ambisjonen vil en kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten på tjenestene. 

Barn og unge er fortsatt en større del av befolkningen enn eldre over 70 år, men det er verdt å legge merke til at eldregruppen øker, mens barn og unge andelen reduseres. Det er likevel slik at barn og unge skal ha et like godt tilbud som voksne og eldre. Dette må sikres gjennom kompetanseoppbygging og at tjenestetilbudet er tilstrekkelig robust. Det er også et viktig perspektiv at god innsats i unge år vil bidra til å forebygge behov for økte tjenester i voksen alder. God samordning mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og barnet/ungdommen/foreldrene er derfor svært viktig i et samfunnsmessig perspektiv.

En viktig utvikling i årene som kommer er signalene om en ytterligere spesifisering av innhold og innretning i tjenestetilbudet for barn og unge med psykisk helseplager. Kommunene har etablert flere tilbud som retter seg spesifikt til barn og unge som har psykiske lidelser eller ruslidelser og det er etablert tilbud til barn og unge som trenger oppfølging for midlertidige og varige funksjonsnedsettelser. Sykehuset sin oppgave er å gi spesialiserte tilbud for moderate til alvorlige lidelser. Både kommuner og sykehus skal understøtte hverandres tilbud der dette er nødvendig eller er med på å gi barn og unge et forsvarlig arenanært tilbud.  

NHSP skriver at pasientens helsetjeneste innebærer at tjenestene er koordinerte og helhetlige. Helhet betyr at tilbudene i kommuner og i spesialisthelsetjenesten fremstår som en samlet tjeneste, og at somatisk helse, psykisk helse og rusproblemer blir sett i sammenheng. For pasienten henger kropp og sinn sammen – det bør også tjenestene gjøre. Både pasienter og pårørende skal oppleve forutsigbarhet, trygghet og kontinuitet, vite at det er kort vei til god og profesjonell hjelp når det trengs – og vite hvor hjelpen er å finne. 

Sist oppdatert 15.04.2024