Helsefellesskap

Helse Stavanger HF og kommunene i opptaksområdet (helsefellesskapet) har bygd opp strukturer for samarbeid med mål om å sikre gode rutiner, et godt samarbeidsklima og en felles virkelighetsforståelse. Strukturene har ivaretatt planlegging og samarbeid på administrativt nivå, samt oppfølging av lovpålagte samarbeidsavtaler gjennom fagråd, hvor de som har direkte pasientkontakt møtes på tvers av organisasjonene.

I tillegg til fagråd knyttet til delavtalene har helsefellesskapet lagt vekt på kultur bygging gjennom felles fagdager, hospitering, møtevirksomhet på hverandres arena etc. Kommuner og helseforetak har i tillegg deltatt i læringsnettverk i regi av KoKS, hvor både helseforetak og kommuner fikk større forståelse for hverandres utfordringer og behov for samhandling om sårbare pasienter.

Praksiskonsulentordningen (PKO) i Helse Stavanger har fungert i mer enn 20 år. Fastleger i små stillingsstørrelser er ansatt i helseforetaket med mål om å bygge bro mellom første- og andrelinjetjenesten. Gjennom “Praksisnytt”, som er PKO sin digitale plattform for kommunikasjon ut til fastleger og sykehusleger, formidles viktig informasjon og kunnskap for bedre pasientforløp og oppgavedeling. I tillegg arrangeres møter, «Nytt og nyttig», to ganger i halvåret hvor sykehusleger treffer fastleger for å informere om - og diskutere nytt innen sitt fag som har interesse for fastlegene. Praksiskonsulentene har ellers både et regionalt og et nasjonalt nettverk som møtes hvert annet år på konferanser for å dele erfaringer.

Fastlegene, som regnes som portåpnerne til spesialisthelsetjenesten, har i de senere årene ytret bekymring for arbeidsmengde og manglende rekruttering av fastleger. I den anledning har det vært rettet oppmerksomhet mot hvilke oppgaver som skal utføres av sykehusleger, og hva som skal utføres av fastleger. Dette har resultert i en prosedyre for fastleger og sykehusleger (PROFS) utarbeidet av en arbeidsgruppe i regi av praksiskonsulentene, som tydeliggjør oppgavedelingen. Prosedyren har medført færre meldte avvik og en større tilfredshet hos fastlegene. Den har også bidratt til en bedre forståelse av hverandres arbeidssituasjon.

Helseforetak og kommuner har ulike styringssystemer og styringsstrukturer. Dette har ofte medført at partene møtes på ulikt beslutningsnivå ,noe som har vanskeliggjort forpliktelser for å utarbeide felles pasientforløp. Samhandlingsreformen bidro til å avklare oppgavedeling mellom partene. En slik partstenkning kombinert med et statisk syn på innholdet i de kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, bidrar ikke til å realisere pasientens helsetjeneste.

Etter Samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012, opplevdes samarbeidet på tvers av nivåene langt bedre. Samarbeidsavtaler ble inngått og disse har vært viktige for å tydeliggjøre ansvar og oppgavedeling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Opplevelsen av å være likeverdige parter i samarbeidet har likevel ikke alltid vært til stede. Det er av den grunn lagt vekt på Nasjonal Helse og sykehusplan 2020 - 2023 (NHSP) at arbeidet i helsefellesskapene skal bære preg av partnerskap fremfor parter.

I 2019 inviterte helseforetaket seg ut til dialogmøter med hver enkelt kommune i helsefellesskapet. I etterkant av disse møtene ble det tatt initiativ til etablering av et strategisk samarbeidsutvalg (SSU). Utvalget består av et likt antall representanter fra kommunene og fra Helse Stavanger. Hver part har utpekt sine representanter. Kommunene har vararepresentanter for sine medlemmer. I tillegg kommer en representant for fastlegene i foretaksområdet, samt en brukerrepresentant oppnevnt at kommunene. Kommunene er representert med rådmenn og styreleder KS Rogaland. Helse Stavanger HF er representert med adm. direktør og nivå 2-ledere. Overordnet samarbeidsavtale (Samarbeidsavtaler med kommunene) er revidert i henhold til endring av organisering og oppgavedeling mellom de ulike utvalgene, samt i henhold til NHSP som ble lansert i 2020. NHSP viser ønsket retning for den videre utviklingen av sykehusene og samarbeidet med primærhelsetjenesten. Planen skal være et verktøy for å få til de nødvendige omstillinger for dermed å kunne møte fremtidens utfordringer.

Dette krever bedre samhandling, både internt på sykehusene og mellom sykehusene og kommunene.

Partnerskapsmøte er et overordnet strategisk og utviklingsorientert møte for politisk og administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak som omfattes av avtalen. I møte som arrangeres en gang i året, deltar ordførere og rådmenn fra kommunene og administrerende direktør med sin ledergruppe samt styret i Helse Stavanger.

Partnerskapsmøte skal ha felles dialog om saker av strategisk og helsepolitisk karakter og belyse temaer som fremmer samhandling mellom helseforetaket og kommunene i foretaksområdet

Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) skal støtte opp om arbeidet i Faglig samarbeidsutvalg (se under) gjennom å ha et overordnet perspektiv på tjenesteutvikling, samhandling og forståelse av oppdrag- både ut fra regionale og lokale forutsetninger, og ut fra nasjonale rammer, krav og føringer.

Det må foreligge konsensus for at Strategisk samarbeidsutvalg skal ta beslutninger, gi tilrådinger og retningsgivende uttalelser som over nevnt. Saksbehandlingen må legges opp slik at hver av partene har nødvendig forankring.

Faglig samarbeidsutvalg (FSU) består av likt antall representanter fra de såkalte kommuneklusterne (kommunaldirektør/kommunalsjef) og helseforetaket (klinikksjef/avdelingssjef) i tillegg til praksiskonsulent, fastlege og to brukerrepresentanter. FSU har ansvar for å følge opp og prioritere i samsvar med føringer fra SSU. FSU skal informere SSU om aktuelle utfordringer vedrørende samhandling mellom partene, samt drøfte og vurdere eventuelle behov for justeringer og endringer i avtaleverket. FSU skal følge opp tjenestemodellgruppene og fagrådene, legge frem forløp-/ samhandlingsstrukturer for SSU og ellers følge opp mandatet som er gitt i overordnet avtale. FSU er et rådgivende organ, uten beslutnings-myndighet. Ved uenighet av prinsipiell karakter løftes saken til SSU. FSU har ansvar for å organisere årlig partnerskapsmøte.

Tjenestemodellgrupper er opprettet for å prioritere utvikling av tjenester til pasienter som trenger helhetlige og koordinerte tjenester både fra spesialist- og primærhelsetjenesten. De fire prioriterte pasientgruppene som omtales i NHSP er;

• Barn og unge

• Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer

• Skrøpelige eldre

• Personer med flere kroniske lidelser

Hovedoppgavene til tjenestemodellgruppene er å:

• utarbeide mandat for arbeidet med nye forløp-/ samhandlingsstrukturer

• utarbeide nye forløp-/ samhandlingsstrukturer, inklusiv ta imot innspill fra klinikker og kommuner, samt brukerinvolvering

• utarbeide forslag til organisering og implementering av nye forløp-/ samhandlingsstrukturer og oversende til FSU

I arbeidet med tjenestemodellene er det viktig at beslutningsprosessene fører frem til felles forståelse og konsensus i alle kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Viktige forutsetninger for dette er å skape bred forankring og involvering fra oppstart av arbeidet og gjennom hele prosessen.

For å legge til rette for kunnskapsbaserte beslutninger er det viktig å sikre bred faglig tilnærming og innsikt. Tjenestemodellgruppene vil derfor være avhengig av dialog og innspill fra fag- og pasient/brukermiljø utover det deltagerne i tjenestemodellgruppene kan bidra med (ref. fig.1)

Tjenestemodellgruppene skal ledes av klinikkdirektører/avdelingssjefer i spesialisthelsetjenesten og kommunaldirektører/kommunalsjefer i kommunene. Lederfunksjonen skal ivaretas i to år om gangen og hver av partene leder to tjenestemodellgrupper hver. Øvrige deltakere er tverrfaglig sammensatt med likt antall fra kommuner og helseforetak. Brukerrepresentasjon og fastlegerepresentant skal ivaretas i alle tjenestemodellgruppene.

Etter at tjenestemodellgruppene er opprettet vil flere av fagrådene som er opprettet for å etterleve og gi innspill til revisjon av de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetaket og kommunene, avvikles (ref. fig.2). Dette fordi det vil bli ivaretatt i arbeidet til tjenestemodellgruppene.

Følgende fagråd videreføres:

• fagråd til delavtale nr.2d - samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

• fagråd til delavtale nr.6 - samarbeidsavtale om retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjons- utveksling, faglige nettverk og hospitering og samarbeid om utdanning, praksis og læretid

• fagråd til delavtale nr.7 – samarbeidsavtale om forskning

• fagråd til delavtale nr. 9 – samarbeidsavtale om IKT løsninger

• fagråd til delavtale nr.11 – samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden