Oppdager psykoselidelser før de oppstår

Psykoselidelser rammer omtrent 3 prosent av befolkningen i løpet av livet. Sykdommen er en alvorlig tilstand som kan gjøre det vanskelig å mestre hverdagen. Mange som utvikler psykose, sliter med å fungere sosialt, på skolen eller i jobb. De er som oftest ungdommer og unge voksne.

Tidlig behandling er nøkkelen

Nå har forskere i forskningsprosjektet Prevention of Psychosis kartlagt symptomene som kommer før psykosen oppstår. Det har gjort det mulig å sette i gang behandling rekordtidlig.

– Målet med forskningen vår er å forstå de tidlige tegnene på psykose, slik at vi kan sette i gang behandling så tidlig som mulig. Det betyr at pasientene kan få behandling i poliklinikk, og unngå alvorlig sykdom som krever langvarig og ressurskrevende behandling, sier prosjektleder og psykologspesialist Wenche ten Velden Hegelstad.

De første tegnene

Før en psykose utvikler seg, kan personer oppleve nærpsykotiske symptomer. Dette er tidlige tegn som ikke er en psykose i seg selv, men som kan øke risikoen for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse.

– Vi ser at enkelte pasienter begynner å høre hvisking eller se skygger i sidesynet. Andre trekker seg tilbake fra venner eller får en opplevelse av at omgivelsene forandrer seg. Disse tegnene betyr ikke nødvendigvis at man kommer til å utvikle en psykoselidelse, men de gir oss en mulighet til å følge opp og gi hjelp før situasjonen blir alvorlig, sier Inge Joa, forsker i TIPS Senter for klinisk psykoseforskning.

Forskerne har undersøkt hvordan de tidlige symptomene utvikler seg over tid, og hvorvidt det går an å forutsi hvem som har høy risiko for å utvikle psykose. Prosjektet har fulgt deltakere over mange år.

Noen symptomer skiller seg ut

I løpet av disse årene, har forskerne har kartlagt spesifikke symptomer som gir økt sjanse for å utvikle psykose.

– Vi skiller mellom negative og positive symptomer. De positive symptomene kan være endringer i virkelighetsoppfatningen, som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Negative symptomer innebærer at personen mister ferdigheter og initiativ, som lavt energinivå og redusert evne til å uttrykke følelser, forteller Joa.

– Så langt kan vi se en klar sammenheng mellom disse negative symptomene og økt risiko for psykose. Det viser at tidlig oppfølging av pasienter med slike symptomer er viktig, selv om de kan være vanskeligere å legge merke til, legger Hegelstad til.

Unge menn i faresonen

Unge menn med risiko for å utvikle psykose, er en spesielt sårbar gruppe. Forskerne har funnet ut at de negative symptomene ofte er mer framtredende hos unge menn. Det kan føre til at de psykiske vanskene deres blir feiltolket som sosial tilbaketrekning eller latskap.

–  Unge menn er en særlig sårbar gruppe. Vi ser at de ofte har mer negative symptomer og at de oftere ikke oppsøker hjelp i tide. Det kan føre til at de først kommer i kontakt med helsevesenet når sykdommen allerede har utviklet seg, sier Hegelstad.

– Unge menn kvier seg for å snakke om følelser å søke hjelp. Dette kan være en medvirkende faktor til at de kan ha dårligere prognose, sier Joa.

Familien er viktig i behandlingen

Deltakerne i studien med tidlige tegn på psykose får hjelp på flere måter. Samtaleterapi er en viktig del av behandlingen. Der får de hjelp til å forstå og håndtere tankene og følelsene sine. Stressmestring gir dem veiledning i hvordan de kan redusere stress i hverdagen. I tillegg følges familiene til pasientene tett opp i en familiepoliklinikk, slik at de får støtte og råd om hvordan de best kan hjelpe ungdommen.

– Vi gir ungdom og familiene deres verktøy for å håndtere utfordringer før situasjonen blir for vanskelig. Skulle det likevel utvikle seg til en psykose, er de allerede i systemet og kan få hjelp raskt, sier Hegelstad.

Deltakerne i prosjektet følges opp jevnlig: hver måned de første seks månedene, deretter hver tredje måned i to år, og til slutt etter syv år. Rundt 20 prosent av deltakerne utvikler psykose innen to år.

– Selv om de fleste ikke utvikler psykose, lærer vi mye om hvordan vi kan identifisere og hjelpe dem som er i risikosonen. Vi ser at tidlig hjelp er avgjørende både for den enkelte ungdommen og for helsevesenet, avslutter Joa.