Han skal hjelpe kreftsyke å spise smart

Baktash Shahrestani har selv forsøkt nesten alle kjente dietter. Nå er han ansatt på Vardesenteret for å lære pasienter å spise smart - før, under og etter kreftbehandling.

Atle Andersen. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger.
Publisert 19.07.2017
Sist oppdatert 28.08.2017

Baktash Shahrestani på Vardesenteret.

Navn: Baktash Shahrestani
Alder: 28 år
Fra: Forus, Stavanger

Bakgrunn: Har mastergrad i klinisk ernæringsfysiologi og er også utdannet personlig trener. I tillegg til jobben på Vardesenteret, jobber han også på sykehuset med inneliggende pasienter (25 prosent) og på sykelig overvekt poliklinikk (55 prosent). Han underviser også i ernæring ved fagskolen AOF.

Aktuell: Er nylig ansatt i 20 prosent engasjement-stilling på Vardesenteret.

 
27-åringen fra Forus har studert ernæring i fem år, har to gull-fra junior-NM i kroppsbygging og har også løpt maraton. Derfor har han selv testet utallige ulike kosthold - både for vektregulering, og for å erfare forskjellige krevende dietter ved sykdom under studiet. I vår ble Shahrestani ansatt i 20 prosent engasjement-stiling på Vardesenteret.

Hvorfor vil du jobbe på Vardesenteret?

– Gjennom studietiden min ble jeg særlig interessert i viktigheten av ernæring ved kreft. De aller fleste kjenner noen som har gjennomgått kreftbehandling, og det er givende å kunne gi råd for å gjøre hverdagen lettere. Som pårørende har jeg også sett hvor utfordrende det kan være på nært hold. Dessuten er bare fire prosent av de kliniske ernæringsfysiologene menn, og jeg ønsker å bane vei for andre menn.

Hva blir din rolle på Vardesenteret framover?

– Jeg skal veilede kreftpasienter og pårørende om mat og kosthold, både før, under og etter kreftbehandling. Det er mulig å komme innom Vardesenteret til drop in-samtaler tirsdag og torsdag mellom 09.00 og 11.00. Her er det helt uformelt og uforpliktende, og de beste samtalene er gjerne når vi sitter en liten gruppe, og drikker kaffe og prater om mat. Jeg kommer også til å ha ulike ernæringskurs og vil bli brukt til temakafeer hvor kosthold og ernæring står sentralt.

Hvorfor er det behov for informasjon om ernæring?

– Det er stor etterspørsel etter kunnskap om dette. Primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke alltid flinke til å markedsføre tilbudet som finnes. Dette behovet fylles derfor av kommersielle aktører som vil tjene penger på produkter som ikke alltid virker eller er trygge. Hos meg kan pasienter få trygg og troverdig informasjon.  

Hvor viktig er ernæring for mennesker som er rammet av kreft?

– Det er livsviktig. Kreftpasienter under behandling har økt behov for næring ettersom kroppen jobber på høygir. I forbindelse med cellegift og andre behandlinger er det derfor avgjørende å unngå vekttap. Stort vekttap er direkte lenket til økt dødelighet. Kostholdet har også svært mye å si for hvor mye man tåler behandling. Riktig kosthold gjør også at du opp-ernærer deg raskt slik at du tåler en ny behandling raskere. Bivirkninger som munntørrhet, smaksendringer og kvalme, går ut over matlysten og evnen til å ta til seg mat. Derfor er det viktig å spise smart.

Hva er de beste rådene du gir kreftsyke som skal spise smart?

– De handler om å finne mat med høy næringstetthet. Slik at energimengden blir høyere selv om matvolumet er det samme. Det gjelder å finne gode oppskrifter, spise mye av det man liker og bevare matgleden. Det er også enkelte matvarer som du kan lure inn i kostholdet. For eksempel litt rapsolje i yoghurten eller ekstra smør på skiven for litt ekstra energi.

Gir du også råd om ernæring som kan redusere risikoen for kreft?

– Ja, etter avsluttet kreftbehandling er dette en problemstilling som dukker opp hos flere. Og da gjelder de samme kreftforebyggende rådene som til resten av befolkningen - nemlig å følge anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Følger du dine egne anbefalinger?

– Jeg følger dem så godt det lar seg gjøre. Etter å ha studert mat i fem år, og forsøkt de fleste typer kosthold, er den viktigste lærdommen at vi må ivareta den tradisjonelle, kulturelle og sosiale delen av mat. Mat er noe langt mer enn bare funksjon.

Fakta

Vardesentrene: Her kan mennesker berørt av kreft møte andre i samme situasjon. De kan ta del i fysisk aktivitet og få råd og veiledning fra fagfolk. Her kan de starte veien tilbake til livet igjen etter at de har fått en diagnose. I dag har vi sju vardesentre i landet – og i hver landsdel (Oslo (2), Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø). Er et prosjekt som eies og driftes som et samarbeid mellom Kreftforeningen og sykehusene.

Stavanger: Vardesenteret i Stavanger ble åpnet i september 2014, og holder til i Jan Johnsens gate 6 på Stavanger universitetssjukehus. Senterkoordinator er Linda Mariette Abrahamsson. Vardesenteret har åpent fra 9.30-14.00 mandag-torsdag og onsdag 17.30-20.00 (fra 7. august).

Her kan du sjekke hele programmet på Vardesenteret i Stavanger.

Her kan du lese mer om vardesenteret på SUS.


Du kan lese mer om Baktash Shahrestani i egen sak - Aftenbladet 25. august 2017 - En matnyttig mann.