Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Flere fagmiljø får hjelp til å forske

Ved Stavanger universitetssjukehus pågår det i dag over 150 kliniske studier, og mange av dem hadde ikke vært mulige uten støtte fra forskningsposten. – Vi tilbyr praktisk og faglig støtte i hele prosessen, slik at flere miljøer får anledning til å drive med forskning, sier seksjonsleder for forskningsposten Kristin Jonsdottir.

Publisert 23.05.2025
Fem kvinner
Noen av medarbeiderne på forskningsposten. Fra venstre: Gunn Alice Brekke Valskår, Anette Jolma-Stensland, Siri Tungland Sola, Maombi Mirindi Mongane og Marthe Alver Hovsbakken.

Tilbyr helhetlig støtte til forskere

Forskningsposten ved SUS er bemannet med studiesykepleiere og biobankkoordinatorer som kan bidra i alle faser av en klinisk studie, fra planlegging og oppstart til gjennomføring og avslutning.

De tilbyr blant annet hjelp med søknader, utarbeidelse av avtaler, pasientoppfølging, prøvetaking, håndtering av studiemedisiner, dokumentasjon og monitorering.

– Vi har fasiliteter som undersøkelsesrom, laboratorium og utstyr tilgjengelig for forskere. Det viktigste vi tilbyr er likevel kompetansen og erfaringen til de ansatte, sier Jonsdottir.

Nøkkeltall fra 2023

  • 1391 pasienter inkludert i kliniske studier ved SUS
  • 55 kliniske behandlingsstudier er åpne for nye deltakere ved SUS
  • 51 henvendelser fra legemiddelindustrien via NorTrials

Fra nybegynnere til storbrukere

Forskningspostens tjenester brukes av både erfarne og mindre erfarne forskningsmiljøer. Blant storbrukerne er SESAM, avdeling for blod- og kreftsykdommer og kardiologisk avdeling.

– Vi ser at når de mindre erfarne fagmiljøene får støtte og struktur, tør flere å gå i gang. Et godt eksempel er hudavdelingen, som tidligere ikke hadde tradisjon for kliniske oppdragsstudier, men som i dag har flere slike studier pågående samtidig, i tett samarbeid med oss, sier Jonsdottir.

En kvinne som smiler til kameraet
Kristin Jonsdottir. Foto: Svein Lunde, SUS.

Tilgjengelig for alle fagmiljøer

Forskningsposten har fremdeles kapasitet og ønsker at enda flere tar kontakt.

– Man trenger ikke kunne alt eller ha et fullstendig opplegg klart. Vi ønsker å ha en lav terskel for samarbeid, særlig for fagmiljøer som vurderer kliniske studier, men som ikke helt vet hvordan de kommer i gang. Det første steget er bare å ta kontakt, understreker Jonsdottir.

Forskere med god erfaring

En av dem som har brukt forskningsposten aktivt, er seksjonsoverlege og forskningsleder Alf Inge Larsen ved kardiologisk avdeling. Han er lokal prosjektleder for NorEx-studien, en nasjonal studie der SUS har vært blant de tre sykehusene som har inkludert flest pasienter.

– Studien undersøker om strukturert trening hos pasienter som har gjennomgått et hjerteinfarkt kan øke overlevelse. Så langt er det ingen studier som har vist dette. Den har et stort antall deltagere, 12000, og vil derfor kunne ha styrke nok til å si noe om dette. Treningsperioden går over 3 til 4 år. Pasienter som inkluderes har hatt hjerteinfarkt, men det kan være lenger tid siden.

– Vi har svært gode erfaringer med forskningsposten. Studien hadde ikke vært mulig på SUS uten støtten fra dem. De er alltid veldig på tilbudssiden, legger han til. 

En mann iført hvit skjorte
Alf Inge Larsen. Foto: Svein Lunde, SUS.