Disputas: Genetisk diagnostikk og screening ved arvelige hjertesykdommer

Avhandlingen undersøkte genetisk diagnostikk og screeningstrategier ved arvelige hjertesykdommer, med fokus på hvordan gentesting kan bidra til tidligere identifisering av personer med økt risiko for alvorlig hjertesykdom.

Om forskningen

Arvelige hjertesykdommer kan føre til alvorlig sykdom og plutselig død, også hos unge personer som ellers fremstår friske. Genetisk screening av familiemedlemmer gjør det mulig å identifisere personer med økt risiko for hjertesykdom før sykdommen utvikles. Dette gir mulighet for oppfølging og forebyggende behandling på et tidlig tidspunkt.

Avhandlingen er basert på data og erfaringer fra genetisk utredning av arvelige hjertesykdom ved Enhet for hjertegenetikk ved Oslo universitetssykehus i perioden 1998-2023. Studien har blant annet undersøkt hvor ofte sykdomsassosierte mutasjoner påvises hos pasienter som utredes for arvelig kardiomyopati eller arvelige arytmier. Videre ble effekten av å teste familiemedlemmer når en sykdomsassosiert mutasjon er påvist i familien undersøkt, og om dagens screeningstrategier er gode nok til å fange opp personer med økt genetisk risiko  

Funn

En sannsynlig sykdomsgivende mutasjon ble funnet hos 13-15 prosent av pasientene som ble utredet for arvelig kardiomyopati eller arvelig arytmi. Ved videre testing av familiemedlemmer ble ytterligere 2500 mutasjonsbærere påvist, noe som muliggjorde oppfølging og forebyggende behandling for disse. Studien viser også at tolkningen av mutasjoner kan endre seg over tid etter hvert som ny kunnskap og bedre analysemetoder blir tilgjengelige. Pasienter som tidligere ikke fikk identifisert en genetisk årsak til sykdom, kan derfor få påvist en genetisk årsak når genetiske analyser gjentas eller genetiske data revurderes.

En del av studien omhandlet familiær hyperkolesterolemi (FH), en arvelig tilstand som gir høye kolesterolverdier og økt risiko for tidlig hjerte- og karsykdom. Tidlig diagnose og behandling i barnealder kan i stor grad redusere denne risikoen. Målet med studien var å undersøke i hvilken grad kolesterolmålinger hos nyfødte og barn kan brukes til å identifisere FH i screening. Resultatene viste betydelig overlapp i kolesterolverdier hos barn med og uten FH, særlig ved fødsel. Det innebærer at mange barn med FH ikke vil bli identifisert ved en screening basert på kolesterolmålinger alene. Funnene understreker derfor betydningen av genetisk testing for sikker diagnostikk. Avhandlingen bidrar til kunnskapsgrunnlaget for valg av screeningstrategier ved arvelige hjertesykdommer. Dette kan bidra til mer treffsikre screeningstrategier og tidligere oppfølging av personer med økt risiko for alvorlig hjertesykdom.

Personalia

Tonje Talsnes Stava er utdannet bioingeniør med en mastergrad i bioteknologi fra NMBU og doktorgrad utført ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus. Hun jobber som fagbioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi på SUS.

Kontakt
Tonje Talsnes Stava
e-post: tonje.talsnes.stava@sus.no 

Bedømmelseskomité 

• Førsteopponent: Professor Ruth Frikke-Schmidt, Københavns Universitet, Danmark
• Andreopponent: Senior engineer Kristian Tveten, Sykehuset Telemark
• Komitéleder: Professor II Arne Stray-Pedersen, Universitet i Oslo

Veiledere 

• Hovedveileder: Martin P. Bogsrud, MD, PhD, Enhetsleder, Enhet for hjertegenetikk, Oslo universitetssykehus
• Biveileder: Knut Erik Berge, MD, PhD, Overlege, Enhet for hjertegenetikk, Oslo universitetssykehus
• Biveileder: Kirsten B. Holven, Professor, Institutt for medisinske basalfag, UiO