Disputas: Effekter av hud-mot-hud mellom foreldre og premature barn umiddelbart etter fødsel

Avhandlingen ser på effekter av hud-mot-hud mellom foreldre og deres premature barn de første seks timer etter fødsel, i stedet for behandling i kuvøse.

Om forskningen

Premature barn har økt risiko for komplikasjoner i nyfødtperioden, og videre atferdsproblemer, lærevansker og psykiske utfordringer, som kan følge dem inn i voksenlivet.

Prematur fødsel er en stor belastning for både barnet og foreldrene, og kan sette i gang en kjede av stressreaksjoner. De første timene etter fødsel utgjør sannsynligvis et følsomt vindu der det er spesielt viktig at for tidlig fødte barn ikke adskilles fra foreldrene. I Skandinavia har hud-mot-hud mellom foreldre og deres premature barn vært delvis praktisert lenge, men i liten grad umiddelbart etter fødsel og i de første timene etter fødsel.

IPISTOSS-studien var en randomisert kontrollert studie gjennomført i samarbeid mellom Stavanger universitetssjukehus og Karolinska Institutt i Sverige. Prematurt fødte barn forløst mellom gestasjons uke 28 og 33 ble ved loddtrekning fordelt til enten hud-mot-hud med foreldre de første seks timene etter fødsel eller standard behandling i kuvøse. Alle nyfødte fikk samme overvåkning og behandling, bare behandlingsstedet var forskjellig. Etter de seks første timene fikk begge gruppene mulighet for hud-mot-hud på lik linje.

Vi ønsket å studere hvorvidt hud-mot-hud kontakt de første seks timene etter fødsel ville bedre regulering av kroppstemperatur sammenliknet med behandling i kuvøse. Vi ønsket også å se hvorvidt hud-mot-hud de første seks timene etter fødsel kunne ha en positiv effekt på barnets tilknytningsevne, stress mestring, atferd og nevrologisk utvikling ved fire måneders alder og frem til to års alder.

Funn

Vi fant ut at barna som lå hud-mot-hud med en av foreldrene regulerte temperaturen utmerket uten å bli for kalde, og de hadde færre episoder der de ble for varme i forhold til barna som lå i kuvøse.

Når barna i hud-mot-hud gruppen ble utsatt for emosjonelt stress ved 4 måneders alder, reagerte de mindre negativt og beholdt en høyere grad av positiv emosjonalitet sammenliknet med barn som lå i kuvøse de første seks timene. Barna fra hud-mot-hud gruppen hadde et frigjøringsmønster av stresshormonet kortisol, både før og etter de ble utsatt for stress, som samsvarte med mors kortisolmønster, noe som ikke ble funnet i kuvøsegruppen. Kortisol-responsen i hud-mot-hud-gruppen liknet den vi kan finne hos terminfødte barn. Dette mener vi betyr at hud-mot-kontakt med foreldre i de første seks timene bufrer for ulempen av for tidlig fødsel.

Vi fant ikke forskjell i de to gruppene på motorisk utvikling og cerebral parese ved 4- og 12- måneders alder, eller kognitiv utvikling og risiko for autismespekterforstyrrelser ved 2-års alder. Vi fant derimot at barn i hud-mot-hud gruppen hadde bedre språkferdigheter ved 2-års alder.

Nyere forskning i lav-ressurs land har vist at umiddelbar og kontinuerlig hud-mot-hud kontakt ved prematur fødsel gir 25 prosent reduksjon i dødelighet. Forskning fra vår og andre forskningsgrupper i høyinntektsland har vist at umiddelbar hud-mot-hud ved prematur fødsel er trygt, gir bedre temperaturregulering og på lang sikt bedre stress mestring og språkutvikling. Verdens helseorganisasjon anbefaler nå umiddelbar hud-mot-hud for alle premature barn, uavhengig av hvor i verden man er født.

Det tar ofte lang tid før ny kunnskap blir innført i klinisk praksis. Vi håper vår forskning vil bidra til å endre nasjonale retningslinjer og praksis, slik at umiddelbar og mest mulig kontinuerlig hud-mot-hud mellom foreldre-barn blir standard i stedet for kuvøse for alle premature.

Personalia

Karoline Lode-Kolz er utdannet lege med spesialisering i barne- og ungdomsmedisin og klinisk nevrofysiologi, med videreutdanning innenfor barnenevrologi og søvnmedisin.

Kontakt:
Karoline Lode-Kolz
e-post: karoline.cecilie.lode@sus.no 

Tidspunkt og sted for prøveforelesning

19.12.2025 kl. 09.15

Oppgitt emne: Evidence-based care during the first hours after birth in very preterm infants

Sted: Aula, C-bygget 1. etasje, SUS Ullandhaug

Prøveforelesningen kan strømmes her (vimeo.com)

Tidspunkt og sted for disputas

19.12.2025 kl. 11.00

Tittel på avhandlingen:
“Physiological and neurodevelopmental outcomes of immediate skin-to-skin contact at birth for very preterm infants”

Sted: Aula, C-bygget 1. etasje, SUS Ullandhaug

Disputasen kan strømmes her (vimeo.com)

Bedømmelseskomité

• Førsteopponent: Tine Brink Henriksen, Clinical Professor, Aarhus University, Denmark
• Andreopponent: Pierre Kuhn, professor, Strasbourg University / Strasbourg University Hospital, France
• Komitéleder: Veslemøy Guise, Associate Professor, Universitetet i Stavanger

Veiledere

• Hovedveileder: Siren Irene Rettedal, Professor, Stavanger Universitetssjukehus/Universitetet i Stavanger
• Biveileder: Hege Langli Ersdal, Professor, Stavanger Universitetssjukehus/Universitetet i Stavanger

Leder av disputasen

Dekan Eldar Søreide, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger

Både disputas og prøveforelesning er åpne for alle interesserte.