Disputas: Bedre luftveishåndtering ved gjenoppliving av nyfødte

Om forskningen

Perinatal asfyksi – oksygenmangel i perioden før, under og etter fødsel – er en av de viktigste årsakene til dødsfall og alvorlig sykdom hos termin- og nær-termin nyfødte. På verdensbasis dør om lag 900 000 barn hvert år som følge av tilstanden, og mange av disse dødsfallene kan forebygges gjennom optimal overvåking, gjenoppliving og tidlig stabilisering.

Effektiv pustestøtte er selve fundamentet i gjenoppliving av nyfødte. Selv om endotrakeal intubasjon (ETI) tidligere var en sentral prosedyre i gjenoppliving av nyfødte, utføres det nå sjeldnere ettersom ikke-invasiv respirasjonsstøtte er førstevalget og oftest tilstrekkelig. Denne utviklingen har redusert mulighetene for helsepersonell til å vedlikeholde høy neonatal intubasjonskompetanse.

Til tross for internasjonale forsøk de siste årene, finnes det fortsatt ingen standardisert algoritme for håndtering av uventet vanskelig luftvei hos nyfødte – en situasjon som kan være avgjørende for barnets overlevelse. Vurdering av hjertefunksjon er også en viktig del av tidlig stabilisering. Impedansekardiografi (ICG), som måler hjertets minuttvolum ikke-invasivt, brukes hos voksne, men er lite undersøkt hos nyfødte, spesielt under kritiske forhold som asfyksi og gjenoppliving. Bruk og behov for suging i luftveiene ved gjenoppliving av nyfødte har vært omdiskutert de siste årene. Siden 2015 har prosedyren kun vært anbefalt ved mistanke om luftveisobstruksjon. Til tross for dette varierer bruken av suging betydelig i klinisk praksis.

Avhandlingen undersøker tre sentrale temaer innen gjenoppliving av nyfødte:

1. avansert luftveishåndtering, spesielt ved uventet vanskelig intubasjon
2. muligheten for å bruke impedansekardiografi til å måle hjertefunksjon i en eksperimentell nyfødtmodell
3. klinisk praksis og kortsiktige konsekvenser av suging i luftveiene hos nyfødte. Målet er å generere kunnskap som kan forbedre behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og beslutningsgrunnlag ved gjenoppliving og stabilisering av nyfødte.

Materiale og metode

Avhandlingen består av en klinisk observasjonsstudie og en eksperimentell dyrestudie:

Observasjonsstudie ved Akershus universitetssykehus

Alle gjenopplivinger av nyfødte mellom august 2014 og november 2016 ble analysert ved hjelp av videoopptak som muliggjorde presis kartlegging av prosedyrer og etterlevelse av retningslinjer i akutte kliniske situasjoner som:

Avansert luftveishåndtering

Klinisk praksis ved håndtering av uventet vanskelig luftvei, særlig vanskelig intubasjon, ble analysert ved hjelp av observasjonsdata med fokus på valg av luftveistiltak, sekvens og eskalering av tiltak relatert til avansert luftveishåndtering.

Suging i luftveiene

Klinisk praksis og indikasjoner for suging ble undersøkt hos termin- og premature barn født vaginalt eller med keisersnitt. Kortsiktige kliniske utfall ble vurdert hos moderat og alvorlig syke barn som ble sugd i luftveiene.

Dyrestudien ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Spedgriser 12–36 timer gamle ble utsatt for kontrollert asfyksi og gjenoppliving. PhysioFlow® impedansekardiografi ble brukt til å måle hjertets slagvolum, hjertefrekvens og minuttvolum for å evaluere teknologiens egnethet til trendovervåking under kritiske forhold.

Hovedfunn

1. Intubasjon er sjelden – og ofte krevende
   Videoanalysene viste at ETI sjelden utføres og ofte krever tre eller flere forsøk, også hos nyfødte med normal luftveisanatomi. Dette understreker at intubasjon av nyfødte er en sårbar kompetanse, og at uventet vanskelig luftvei kan være utfordrende selv for erfarent personale. Som del av avhandlingen ble det derfor utviklet en algoritme for håndtering av uventet vanskelig luftvei hos nyfødte.
2. Impedansekardiografi har potensiale, men betydelige tekniske begrensninger
   I dyrestudien kunne PhysioFlow® registrere endringer i hjertefunksjonen gjennom asfyksi og gjenoppliving, men en stor andel av målingene var av utilstrekkelig kvalitet. Dette viser at elektroder, programvare og medisinsk-teknisk utstyr må videreutvikles før metoden kan brukes i klinisk nyfødtmedisin.
3. Suging i luftveiene brukes hyppigere enn anbefalt – men uten påvist skade
   Mer enn halvparten av barna ble sugd i luftveiene, ofte uten klar indikasjon. De fleste viste imidlertid umiddelbar forbedring i muskeltonus og hudfarge etter suging av klart fostervann. Moderat og alvorlig syke barn ble hyppig innlagt på nyfødtintensiv avdeling, men dette var ikke direkte relatert til sugeprosedyren. Videoanalysene viste ingen tegn til skade som følge av suging.

Konklusjon

Samlet gir avhandlingen ny innsikt i kritiske prosedyrer og beslutningsprosesser i gjenoppliving av nyfødte i norsk klinisk praksis. Funnene kan danne grunnlag for videre kvalitetsforbedring og bidra til mer kunnskapsbasert behandling av nyfødte som trenger akutt medisinsk støtte.

Personalia

Gazmend Berisha jobber som overlege ved anestesiavdelingen på SUS.

Veiledere:

• Anne Lee Solevåg (hjovedveileder)
• Arild Erland Rønnestad, Elin Wahl Blakstad og Anne Marthe Boldingh. (biveiledere)