Digital oppfølging gir tryggere overgang fra sykehuset til hjemmet

Hjertesvikt og tarmkreft er alvorlige sykdommer som rammer mange nordmenn årlig. Om lag 15 000 nordmenn rammes årlig av hjertesvikt. I 2023 ble det registrert 4912 nye tilfeller av kreft i tykk- eller endetarm i Norge, ifølge Kreftregisteret.

Mangler strukturert oppfølging

For alle disse pasientene er oppfølgingen de får etter utskrivelse fra sykehuset avgjørende for å unngå at de blir verre. I dag får pasientene ofte kun en kontrolltime på sykehuset etter noen uker, og må selv ta kontakt med fastlegen sin eller legevakten hvis de har spørsmål eller opplever at de blir verre.

– Vanligvis er det lite strukturert oppfølging de første fire til seks ukene etter utskrivelse. Pasienter med tarmkreft tilbys ofte hjemmesykepleie for sårstell, men mange reiser hjem til et slags tomrom. Dette prosjektet fyller derfor et viktig hull i overgangen mellom sykehus og hjem, sier prosjektleder Anne Marie Lunde Husebø.

Trygghet i sårbar fase

Mange pasienter opplever usikkerhet i perioden etter utskrivelse, og har behov for støtte for å unngå komplikasjoner. Ved Stavanger universitetssjukehus har sykepleiere fulgt opp flere pasienter digitalt etter utskrivelse.

– Vi ønsker å gi pasientene støtte til å ta vare på egen helse. Digital oppfølging kan gi dem trygghet i en sårbar fase, unngå nye sykehusinnleggelser og dermed avlaste helsevesenet, forteller Lunde Husebø.

Som å ha sykehuset med seg hjem

I prosjektet får pasientene utdelt et nettbrett med appen MyDignio og måleinstrumenter som blodtrykksmåler, vekt og termometer. Data fra målingene sendes automatisk til sykepleierne via den digitale pasientjournalen DignioPrevent. Der blir helsetilstanden til pasientene vurdert etter trafikklysfargene. Gult og rødt betyr at pasienten kan trenge oppfølging. De gule og røde varslene skal håndteres innen 24 timer, der rødt har høyest prioritet.

– Når sykepleieren får et rødt varsel, tar vi kontakt med pasienten gjennom appens meldings -eller videosystem. Vi kan ofte løse situasjonen ved å gi råd, men noen ganger er det nødvendig at pasienten kommer til sykehuset for en sjekk, forklarer Lunde Husebø.

– Mange pasienter sier de føler seg tryggere når de vet at vi følger med. De beskriver det som å «ha sykehuset med seg hjem», sier prosjektleder Anne Marie Lunde Husebø.

Oppdager små problemer før de blir store

For pasienter med hjertesvikt innebærer oppfølgingen blant annet daglig veiing for å oppdage væskeansamlinger, et vanlig tegn på forverring. Tarmkreftpasientene måler og registrerer kroppstemperaturen sin for å avdekke infeksjoner etter operasjon.

– Et av målene våre er å oppdage små problemer før de blir store komplikasjoner. Vi ser at pasientene som får digital oppfølging, opplever mer mestring i hverdagen og føler seg trygge. Videre i prosjektet vil vi og få resultater på om de som følges opp digitalt har færre akutte innleggelser enn de som får vanlig oppfølging, sier Husebø.

Teknologi for alle aldersgrupper

Forskerne undersøker også hvordan pasientene selv opplever teknologien og den digitale kontakten med sykepleierne.

– Teknologien fungerer godt, også for eldre pasienter. Den eldste deltakeren vår er over 80 år. Erfaringen viser at det ikke er alder som avgjør om teknologien fungerer, men god opplæring, sier Lunde Husebø.

Framtidens oppfølging?

Erfaringene fra prosjektet viser at mange helseplager kan forebygges med enkel teknologi og regelmessig kontakt med sykepleiere.

– Denne typen oppfølging gir trygghet for pasientene og kan trolig frigjøre ressurser i helsevesenet. Når teknologien brukes riktig, kan flere pasienter få bedre oppfølging hjemme uten å måtte møte opp på sykehuset, sier Husebø.