– Den økonomiske situasjonen er alvorlig

– Situasjonen er svært alvorlig, og vi er helt nødt til å gjøre ekstraordinære tiltak, sier administrerende direktør Helle Schøyen.    

Per oktober lå SUS nærmere 200 millioner kroner bak budsjettet for 2025. Lønn står for størstedelen av merforbruket.  

Det er ingen grunn til å tro at tallene for november vil bli bedre. Det skyldes mye ekstra arbeid med å forberede innflytting i nytt sykehus i kombinasjon med redusert aktivitet.  

Denne utfordringen følger med SUS inn i neste år, som allerede er svært krevende. 

• Etter innflytting i SUS Ullandhaug skal renter og avdrag på lån betales tilbake til staten. I 2026 utgjør dette 484 millioner kroner i renter og 215 millioner kroner i avdrag. 

• Da beslutningen om første byggetrinn på Ullandhaug ble tatt i 2017, var det med en klar forutsetning om en mer effektiv drift med nye areal og nye måter å jobbe på. Dette er beregnet til rundt 250 millioner kroner fra og med 2026.  

Tiltak for å bedre økonomien 

Mandag 15. desember skal styret til SUS behandle både budsjett for 2026, og en egen sak om tiltak for å bedre økonomien framover.  

Dette inkluderer blant annet: 

Generell ansettelsesstopp 

Dette gjelder for hele sykehuset, og betyr at man ikke skal erstatte ansatte som slutter, pensjonerer seg, blir sykemeldt, tar permisjon, eller av andre grunner ikke utfører arbeid på SUS. Det kan bli nødvendig å gjøre noen få unntak av hensyn til pasientsikkerhet. 

Samle flest mulig funksjoner på Ullandhaug og Våland 

SUS har i dag både kontorer og andre funksjoner i leide lokaler flere steder i regionen. Husleie av disse lokalene er til sammen rundt 118 millioner i året. Det må gjøres en gjennomgang av alle leieforhold, og vurdere om dette kan avsluttes og funksjonen kan flyttes til ledige lokaler på Våland eller å få til bedre utnyttelse av lokalene på Ullandhaug.   

Tiltakene skal drøftes med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud.  

Ledergruppen på SUS skal i tillegg jobbe videre med tiltak som kan bedre resultatet med ytterligere 150 millioner kroner. Hver enkelt klinikksjef skal lage forslag til tiltak i egen klinikk innen utgangen av året.   

– Uansett hvilke tiltak som må gjennomføres, vil det blir svært krevende. Vi har dessverre ikke tid til å prøve forskjellige tiltak med usikker effekt. Vi er helt nødt til å redusere kostnadene, og kostnadene må ned raskt, sier Schøyen.   

Kan få konsekvenser for neste byggetrinn  

Å samle flere funksjoner på Våland og Ullandhaug kan spare sykehuset for leiekostnader. Samtidig kan det føre til endret arbeidssted for medarbeidere og endret oppmøtested for pasienter.  

– Vi må veie ulempene opp mot fordelene, likevel gjør den økonomiske situasjonen at vi er nødt til å vurdere tiltak som kan påvirke både pasienter og medarbeidere. Men vi skal fortsette å gi gode helsetjenester, og drive i tråd med gjeldende krav. Det ligger til grunn for alle vurderinger, sier Schøyen.  

Hvis ikke den økonomiske situasjonen til SUS bedrer seg i løpet av de neste månedene, vil dette også ha konsekvenser for videre framdrift av første del av byggetrinn 2 på Ullandhaug.