Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Psykologspesialist Øyvor

Øyvor er psykologspesialist og har jobbet på SUS i 19 år. Da hun var student, begynte hun å studere biologi og informatikk. Da hun testet et fag i psykologi, synes hun det var så spennende at hun til slutt ble psykolog. Det valget har hun vært fornøyd med siden!

En person som har på seg en hvit frakk

Siden studietiden er jeg blitt spesialist i klinisk psykologi med barn og unge. Jeg valgte den spesialiseringen fordi jeg liker best å arbeide med barn og unge, og synes det er fint å kunne forebygge vansker og hjelpe på et tidlig tidspunkt i livet.

Jeg er spesielt interessert i traumebehandling og helsepsykologi som jeg jobber med i CL-teamet. Har tatt omfattende videreutdanning innen kognitiv atferdsterapi, traumebehandling (EMDR), hypnoterapi og familiebasert terapi for spiseforstyrrelser. 

Jeg jobbber nå som psykologspesialist og er ansatt BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) i et lite team som kalles CL-team. CL står for “consultation liaison” (rådgivende brobygger), som er den internasjonale betegnelsen for arbeidet som gjøres av psykologer og psykiatere i somatiske avdelinger på sykehus (kroppslig sykdom). Jeg har også 20 prosent av arbeidsoppgavene mine knyttet til det nylig etablerte barnepalliative teamet på SUS. 

 

En kvinne i hvit frakk

 

Alle barn og unge vi møter er innlagt på barneavdelingen eller følges av somatikken, og de nærmeste kollegene våre er derfor legene og sykepleierne der. Vi bidrar både i kartlegging og uredning av somatisk sykdom, og gir hjelp og støtte til barn og foreldre til å mestre akutt, alvorlige, kronisk eller mer forbigående sykdom.

Vi har et helhetsperspektiv i forståelsen av sykdom, hvor den biopsykososiale modellen står sentralt. Det betyr at vi ser på biologi (kroppen), psykisk helse (tanker, følelser) og sosiale faktorer (situasjon, opplevelser, familie, støtte) når vi kartlegger og behandler sykdom. 

 

En person som skjærer en kake

 

Vi pleier å si at vi snakker om hele livet på en time, noe som kanskje er typisk for slik vi jobber. De fleste pasientene har vi bare én eller to samtaler med. Dette krever at vi raskt må få til en trygg relasjon, og at vi raskt må få tak i hva som er vanskelig og hva de ønsker hjelp med. Vi må også kartlegge og vurdere raskt, samtidig som vi skal gi råd, hjelp og forslag til hjelp i veien videre på kort tid.  

Denne arbeidsmåten er ganske annerledes enn vanlig arbeid i BUP hvor man ofte har mange timer til utredning og behandling. Noen barn og unge med kroniske, alvorlige eller mer sammensatte vansker kan vi følge over lengre tid, og da kan arbeidet minne mer om slik psykologer jobber i BUP eller i kommunen. 

 

En person som står ved siden av en person i et plagg

 

Jeg er stolt av at jeg og resten av CL-teamet hver dag er med på å støtte og hjelpe barn, unge og familiene deres som er syke og er på sykehus. Jeg er også veldig stolt av de dyktige fagpersonene både på BUP og barne- og ungdomsklinikken som hver dag gjør en stor forskjell for barn og unge som trenger hjelp. 

Jeg skulle ønske flere visste at det finnes psykologer i somatikken! Jeg skulle også ønske at man var kommet enda lenger i sykehussystemet til å tenke hele mennesket ved helsehjelp. Vi har både en kropp og en psykisk helse, og det kan være stor hjelp for pasientene hvis vi tenker på begge deler når vi jobber med helse, sykdom og behandling. 

 

Sist oppdatert 18.07.2025