Radiolog og professor Kathinka

Jeg er født i Oslo, oppvokst på Sørlandet, studerte medisin i Freiburg i Tyskland, og har jobbet både i Basel i Sveits, i Düsseldorf i Tyskland, hatt en del av turnus i Haugesund og vært fersk LIS på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Jeg kom til SUS i 2001 og har jobbet her siden, med unntak av 4 år da jeg jobbet ved Universitetskliniikken i Düsseldorf. Jeg forsvarte min PhD ved UiO i 2011 og ble professor på UiS i 2017. Ellers er jeg nr 2 i søskenflokken, gift med Martin (Kurz, nevrolog) og mor til tre på 9 til 15 år. 

Gjennom studiet var jeg fasinert av kjevekirurgi, synes det virket spennende med kirurgi av både nerver, bløtvev og skjelett, i tillegg til variasjonen i pasientgrunnlaget med barnekirurgi på grunn av misdannelser, unge voksne-kirurgi på grunn av ulykker og kreftkirurgi hos de eldre. Jeg jobbet derfor på kjevekirurgisk avdeling i Basel. Det var absolutt spennende, men jeg ble så fasinert av alle svarene vi kunne få ved å bruke radiologiske metoder. Jeg likte også teorien bak bildedannelsen og skjønte ganske raskt at det måtte bli radiologi. Det har jeg aldri angret på.  

Jeg liker bredden i faget og så føler jeg at vi radiologer har litt oversikt over en stor del av de alvorlig syke pasientene på SUS, siden de aller fleste av dem er innom oss. Det å kunne påvirke pasientforløp slik at de blir best mulig er givende, og det er utrolig hvordan riktig bruk av radiologi kan gjøre behandlingen både mer strømlinjeformet og føre til at pasienten kommer best mulig ut av det.  

 Veien til å bli forsker har vært mer tilfeldig. Alle forsket på avdelingen der jeg jobbet i Düsseldorf, og da jeg reiste til Norge, fikk jeg lov til å ta med meg en stor MR-mammadatabase. Det var begynnelsen, så ble det nevroradiologi etter hvert, og med en rivende utvikling av behandlingsmuligheter var det bare å velge og vrake i interessante problemstillinger for videre forskning. Jeg liker variasjonen jeg får i hverdagen med å ha kliniske dager og forskningsdager, og det finnes utrolig flinke folk i begge leire som inspirerer og motiverer. Noe av det som er ekstra givende med å drive med forskning, er å ha kontakt med de unge studentene. De er fremtiden og de er så kloke, bevisste og flinke. 

Da vi valgte SUS i sin tid, var det mest fordi de hadde et aktivt forskningsmiljø på nevrologisk avdeling, der min mann søkte jobb. Jeg ble fort glad i den serviceinnstilte, travle og utrolig kompetente radiologiske avdelingen på SUS. Flinke folk i alle ledd og det er en utrolig bredde i hva avdelingen tilbyr. Ellers liker jeg regionen godt med et internasjonalt miljø med fint kulturliv, gode restauranter, nydelig natur rundt og ti minutter til det meste. 

For det første er det givende å jobbe med så mange flinke og kloke folk rundt meg på alle nivåer. Ellers liker jeg det å lage gode systemer for at vi skal kunne levere den beste mulige MR-tjenesten til pasientene. MR er et knapphetsgode, og å presse maskinene til å skanne enda litt smartere, vekker et lite konkurranseinstinkt i meg. For å få til det, kreves kunnskap og der er jeg utrolig stolt av miljøet på MR, som har så mange flinke folk. Ellers liker jeg jo å beskrive undersøkelser, selvfølgelig, og der er det fint med noen dager med vakt der det er travelt og granskningen foregår mer på overflaten, og andre dager der man har mer tid til å gå i dybden på mer komplekse problemstillinger.