Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
grønnsaker

Ernæringsstrategi

Pasientsikkerhet, kvalitet og HMS er grunnmuren i Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og utgangspunktet for all vår virksomhet (1). Ernæringsstrategien skal bidra til at ernæringsarbeidet ved SUS har en høy faglig kvalitet og er en naturlig og integrert del av pasientbehandlingen. Ernæringsstrategien omfatter alle pasienter ved SUS, og handler først og fremst om å sikre at pasienter får riktig næring til rett tid. Et av hovedmålene i strategien er å øke andel pasienter som vurderes for ernæringsmessig risiko. Sett ut i fra et HMS-perspektiv er det gjort et valg om å inkludere ansattmat i den reviderte utgaven av ernæringsstrategien (2022). God ernæringsbehandling er bærekraftig. Kostnadene for en underernært pasient er omkring tre ganger så høye som for en pasient som ikke er underernært. Det er blitt estimert at å forebygge og behandle underernæring er et av de mest kostnadseffektive tiltakene i dagens helsevesen (3). Rett mat til rett pasient til rett tid er derfor et viktig bidrag til en mer bærekraftig helsetjeneste. Ernæringsstrategien for SUS bygger på sykehusets egen overordnede strategi (1), Helse 2035 (4), oppdrags- og bestillerdokument til sykehuset fra Helse Vest, Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (5) samt faglige anbefalinger og retningslinjer fra Helsedirektoratet.

Publisert 15.05.2024
kokk vasker grønnsaker
Måltider som spises i løpet av arbeidsdagen har betydning for trivsel, kosthold og helse og kan forebygge sykdom
Helsedirektoratet (2018). Arbeidslivet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene

Sett ut i fra et HMS-perspektiv er det gjort et valg om å  inkludere ansattmat i den reviderte utgaven av ernæringsstrategien (2022).

God ernæringsbehandling er bærekraftig. Kostnadene for en underernært pasient er omkring tre ganger så høye som for en pasient som ikke er underernært. Det er blitt estimert at å forebygge og behandle underernæring er et av de mest kostnadseffektive tiltakene i dagens helsevesen (3). Rett mat til rett pasient til rett tid er derfor et viktig bidrag til en mer bærekraftig helsetjeneste.

Ernæringsstrategien for SUS bygger på sykehusets egen overordnede strategi (1), Helse 2035 (4), oppdrags- og bestillerdokument til sykehuset fra Helse Vest, Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (5) samt faglige anbefalinger og retningslinjer fra Helsedirektoratet.

Bakgrunn

Underernæring er svært vanlig på norske sykehus. Hver tredje pasient er underernært eller i risiko for å bli det (6-7).

Underernærte pasienter har:

  • økt sykdomsbyrde og forkortet forventet levetid

  • økt risiko for komplikasjoner

  • forverret fysisk og kognitivt funksjon

  • redusert livskvalitet

  • dårligere toleranse for behandling

  • lengre liggetid på sykehus

  • flere reinnleggelser

Dette har ikke bare konsekvenser for den enkelte, men også store helseøkonomiske konsekvenser for samfunnet (8). En metaanalyse fra 2019 viste at underernærte pasienter som fikk ernæringsbehandling hadde bedre overlevelse og færre ikke-planlagte reinnleggelser (9). Det er derfor essensielt at man i SUS jobber systematisk med ernæringsbehandling som en del av pasientforløpene.

mat
Underernæring i helsetjenesten må ikke forveksles med undervekt, da mange som er normal- eller overvektige også vil bli underernært dersom de relativt sett går mye ned i vekt. Underernæring forekommer i alle aldre og alle sykdomskategorier.
Ernæringsstrategi

Underernæring i helsetjenesten må ikke forveksles med undervekt, da mange som er normal- eller overvektige også vil bli underernært dersom de relativt sett går mye ned i vekt. Underernæring forekommer i alle aldre og alle sykdomskategorier.

Det er derfor viktig at pasienter over 18 år systematisk vurderes for ernæringsmessig risiko (8) ved:

  • Innleggelse på sykehus eller annen institusjon i spesialisthelsetjenesten i over ett døgn
  • I poliklinikk eller dagbehandling, og som har særlig høy risiko for underernæring

Grupper med særlig høy risiko for underernæring inkluderer:

  • eldre over 75 år,

  • personer med multisykdom

  • demens,

  • nedsatt funksjonsevne inkludert utviklingshemming

  • nevrologiske lidelser

  • pasienter med tygge- og svelgevansker

  • langtids psykiatriske lidelser

  • rusbrukslidelser

  • personer med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og karsykdom eller lungesykdom.

Strategi for Helse Vest RHF 2019-2035 (4) viser hvordan sykdomsbildet vil endre seg i takt med demografien. Den viser at sykdom med særlig høy risiko for underernæring og annen ernæringsrelatert sykdom vil øke kraftig i årene fremover, samtidig som antall eldre øker.

Diagram
Figur: Tilstander relatert til feil- og underernæring hos voksne. Underernæring kan oppstå alene eller i kombinasjon med andre ernæringstilstander som mangeltilstander, overvekt og fedme (8)
Underernæring er en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og dårligere utfall ved sykdom (definisjon oversatt til norsk ved Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring basert på definisjon fra European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN) (10).
Definisjon: Underernæring
mat og lege
Innsatsområder

Følgende innsatsområder er definert for strategiperioden:

Kort om innsatsområdet:

Forebygging og behandling av underernæring er et av de mest kostnadseffektive tiltakene i dagens helsevesen, men fortsatt er underernæring underidentifisert og underbehandlet (3). Det har liten hensikt å vurdere pasienter for ernæringsmessig risiko, dersom man ikke setter i gang tiltak og behandler. Det er viktig at tiltakene er individuelt tilpasset pasientens diagnose og ernæringstilstand. Forskning har vist at tidlig oppstart av individualisert ernæringsbehandling forbedret både overlevelse og klinisk utfall sammenlignet med pasienter som fikk standard sykehusmat (12). Ved norske sykehus er dagens praksis for vurdering av risiko for underernæring og videre målrettet oppfølging av personer i risiko, mangelfull og varierende. En studie ved to norske universitetssykehus viste at kun 40% av pasienter som var underernært eller i risiko for underernæring fikk ernæringsbehandling (13).

En undersøkelse fra 2021 (14) som så på innrapporterte ICD-10 koder for underernæring fra 22 norske helseforetak, viste at under 5% av pasientene fikk en ICD-10 kode for tilstanden. For Helse Stavanger var tilsvarende tall 9%. Dette til tross for at underernæring eller risiko for underernæring forekommer hos omtrent 30% av inneliggende pasienter.

Vurdering av ernæringsmessig risiko:

For å undersøke om pasienten er i ernæringsmessig risiko, så bruker man et validert verktøy. Ved SUS bruker vi NRS2002 i Trygg pleie. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko innen ett døgn etter innleggelse. Pasienter som var utenfor risiko ved forrige vurdering, skal ukentlig vurderes på nytt. Pasienter som vurderes å være i risiko, skal ha en ernæringsplan med tiltak.

Konkrete mål:

  • Øke andel som vurderes for ernæringsmessig risiko ved alle avdelinger og klinikker

  • Gi målrettet individualisert ernæringsbehandling til pasienter ved ernæringsmessig risiko

  • Ernæringsstatus, tiltak og oppfølgingsbehov skal dokumenteres

  • Pasienter som er underernært eller er i en ernæringsmessig risiko kodes med rett ICD10-kode (E46, E44, E43) med tilhørende behandlingsplan

Tiltak for å nå mål:

  • Kurs i vurdering for ernæringsmessig risiko (Læringsportalen) for helsepersonell

  • Implementere et forbedret verktøy for vurdering av ernæringsmessig risiko i DIPS Arena.

  • Bruke ernæringskontaktene som en ressurs og pådrivere for ernæringsvurdering på post

  • Kurs i dokumentasjon av ernæringsstatus, tiltak og oppfølgingsbehov

Indikatorer på måloppnåelse:

  • Tertialvise rapporter fra styringsportalen på andel pasienter som vurderes for ernæringsmessig risiko i hver klinikk. Rapporteres i Ernæringskomiteen.

  • Tertialvise rapporter fra styringsportalen på bruken av diagnosekodene E43, E44 og E46

  • Rapport fra Kompetanseportalen over hvor mange som gjennomfører kurs i vurdering av ernæringsmessig risiko.

Kort om innsatsområdet:

Ernæringsarbeidet ved sykehuset består av et stort antall enkeltoppgaver som utføres av mange forskjellige personer hver dag. God ernæringspraksis fordrer ledelsesforankring med kvalitetssikring av ernæringsarbeidet og kompetanse i alle ledd, tydelig fordeling av ansvar og oppgaver, god samhandling, nødvendig utstyr og et tjenestetilbud som står i forhold til den enkeltes behov. Samtidig er brukermedvirkning og god informasjonsflyt internt og mellom omsorgsleddene viktige elementer som fremmer god ernæringspraksis.

Ernæringskomiteen ved SUS skal sørge for at mål og tiltak som beskrevet i denne strategien blir gjennomført og fulgt opp. Les mer om det overordnede ernæringsarbeidet ved SUS og mandatene for Ernæringskomiteen og dens undergrupper her.

Produksjonskjøkkenet er lokalisert i eget bygg på Forus og står for hoveddelen av all produksjon og distribusjon av varm mat og dessert i tillegg til kolonialvarer til hele SUS. Produksjonen av pasientmat er basert på produksjonsmetodikken kok-kjøl. I tillegg til faste menyer, som inkluderer standardkost, vegetar-, halal- og barnemeny, tilbys tilrettelagt kost i henhold til pasientenes behov for spesialkost og andre kosthensyn.

Pasientmat fremstilles og serveres i samsvar med pasientens ernæringsmessige behov, kunnskapsbasert praksis, de norske kostrådene samt myndighetenes krav til mattrygghet.

SUS har i denne strategien inkludert tiltak for mat til ansatte. SUS er en av de største arbeidsplassene i regionen. Måltider som spises i løpet av arbeidsdagen har betydning for trivsel, kosthold og helse og kan forebygge sykdom. Det skal være enkelt å få tak i et sunt måltid når man er på jobb, eller man møter på sykehuset som pårørende.

Konkrete mål:

  • Standardiserte prosedyrer for ernæringsbehandling tilknyttet ulike tilstander og diagnoser

  • Sikre gode måltidsopplevelser i Helse Stavanger

  • Det konsistenstilpassede mattilbudet skal være kvalitetssikret og i henhold til IDDSI (International Dysphagia Diet Standardisation Initiative) www.iddsi.org

  • Maten som produseres er til enhver tid vurdert opp mot kriterier i Kosthåndboken.

  • Det skal være lett å få kjøpt seg et sunt og godt måltid som ansatt og som pårørende ved SUS

Tiltak for å nå mål:

  • Flere standardiserte prosedyrer for ernæringsbehandling tilknyttet ulike tilstander og diagnoser skal utarbeides

  • Produksjonskjøkkenet arbeider for å kunne tilby egenprodusert konsistenstilpasset kost i henhold til IDDSI-rammeverket.

  • Jobbe med arbeidsprosessen for servering av pasientmat i Nye SUS. Dette må inn i simuleringsprosesser allerede før innflytting i Nye SUS.

  • Alle faste oppskrifter skal standardiseres og næringsberegnes.

  • For alle spesialkoster som er angitt i Kosthåndboken skal det foreligge standardiserte og næringsberegnede oppskrifter.

  • Det arbeides kontinuerlig med forbedring av mattilbudet innenfor sykehusets rammer for budsjett, tilgjengelighet av råvarer og produksjonsmetoder.

  • Det skal være så mange «grab & go» -automater i nytt sykehus at det er lett for alle å kjøpe seg mat når man er på jobb eller man må være på sykehuset som pårørende

 

Indikatorer på måloppnåelse:

  • Kundeundersøkelser (pasienter og ansatte/pårørende)

  • Omsetningsrapporter på automatsalg

Kort om innsatsområdet:

Ernæringsarbeid på sykehus favner bredt- fra innkjøp, menyplanlegging, produksjon, distribusjon og servering, til vurdering av ernæringsstatus, tilrettelegging og tiltak og videre til individuell ernæringsbehandling ut i fra den enkelte pasients særskilte behov. Det er med andre ord mange ulike yrkesgrupper som er involvert for at en pasient skal få rett næring til rett tid. Det er viktig med god opplæring i alle ledd for å kvalitetssikre både mat og ernæringsbehandlingen.

Ernæring er også en viktig del av pasientopplæringen. Det er viktig at SUS har kompetente medarbeidere som underviser i ernæring i relevante kurs.

Konkrete mål:

  • Helsepersonell, kjøkkenpersonell og andre som deltar i ernæringsarbeidet og i matkjeden skal ha nødvendig kompetanse om mat, ernæring og ernæringsbehandling.

  • Ved SUS skal det være et godt tverrfaglig samarbeid mellom de ulike profesjonene i ernæringsarbeidet.

  • Ved SUS er ernæring integrert i utdanning av helsepersonell.

  • SUS skal initiere og delta i prosjekter og forskning innen ernæring.

Tiltak for å nå mål:

  • Kunnskap om ernæring og ernæringspraksis innarbeides i introduksjonsprogram for nyansatte

  • Arbeidsgruppene som er underlagt Ernæringskomiteen skal være tverrfaglig sammensatt

  • Ernæring skal være en del av kompetanseplaner

  • Det skal gjennomføres «ernæringsskole» i april som er ernæringsmåneden ved SUS

  • Egne fagsamlinger i nettverket for ernæringskontaktene i henhold til funksjonsbeskrivelse for ernæringskontakter ved SUS (EQS ID 46476)

Indikatorer på måloppnåelse:

  • Ta ut rapport på tildeling og gjennomføringsgrad på e-læringskurs i Kompetanseportalen

Kort om innsatsområdet:

For å forebygge og behandle underernæring er det viktig med et godt samarbeid med kommunehelsetjenesten. Liggetiden på sykehus er kort, og pasientens ernæringsstatus må ivaretas og følges opp etter utskrivelse fra sykehus. En norsk studie viste at 41 % av pasientene som overføres fra sykehus til sykehjem er i ernæringsmessig risiko (6). God overføring av informasjon er essensielt. Et godt ernæringsarbeid i kommunehelsetjenesten er også en viktig del av forebygging av underernæring i sykehus. Hvilken ernæringsstatus pasienten har når pasienten legges inn er viktig for behandlingsforløpet i sykehuset.

Konkrete mål:

  • Informasjon om pasientens ernæringsstatus, ernæringsplan og eventuelle tiltak skal følge pasienten når pasienten utskrives til annen avdeling eller annet tjenestenivå

Tiltak for å nå mål:

  • Rett og utfyllende informasjon om ernæring overføres til kommunene

  • Pasienter og helsepersonell finner kvalitetssikret informasjon om ernæring/brosjyrer på SUS sine internettsider.

  • Utvikle retningslinjer for trygg utskrivelse og oppfølging av pasienter med HPN (hjemme intravenøs ernæring)

  • Arrangere ernæringsskole i april for spesialist- og kommunehelsetjenesten

Indikatorer på måloppnåelse:

  • Rapporter i Synergi (avvikssystem)

  • Trafikk på nettsidene

Feilernæring er en samlebetegnelse på tilstander som kan oppstå hos personer som får i seg for lite eller for mye av enkelte næringsstoffer i forhold til sitt behov, slik at det medfører endringer i kroppssammensetning eller funksjon (11). Feilernæring deles inn i tre undergrupper: - Underernæring - Mangel på næringsstoffer - Overvekt og fedme
Definisjon på feilernæring

Referanser

  1. Strategi for Helse Stavanger HF 2018-2023
    Strategidokument - Strategiplan for Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus 2018-2023.pdf (sus.no)

  2. Helsedirektoratet (2018). Arbeidslivet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene [nettdokument].
    Arbeidslivet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene - Helsedirektoratet

  3. Stratton, R. J., Smith, T., Gabe, S. (2018). Managing malnutrition to improve lives and save money BAPEN (British Association of Parenteral and Enteral Nutrition).

  4. Helse 2035. Strategi for Helse Vest.
    https://helse-vest.no/Documents/Om%20oss/M%C3%A5l%20og%20strategiar/Helse2030/Helse_Vest_2035_strategirapport.pdf

  5. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

  6. Tangvik RJ, Tell GS, Guttormsen AB, Eisman JA, Henriksen A, Nilsen RM, et al. Nutritional risk profile in a university hospital population. Clin Nutr. 2015;34 (4):705-11.

  7. Schindler K, Pernicka E, Laviano A, Howard P, Schutz T, Bauer P, et al. How nutritional risk is assessed and managed in European hospitals: a survey of 21,007 patients findings from the 2007-2008 cross-sectional nutritionDay survey. Clin Nutr. 2010;29(5):552-9.

  8. Underernæringsretningslinjen (høringsutkast), Helsedirektoratet 2021. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/underernaeringsretningslinjen-horingsutkast

  9. Gomes F, Baumgartner A, Bounoure L, Bally M, Deutz NE, Greenwald JL, et al. Association of Nutritional Support With Clinical Outcomes Among Medical Inpatients Who Are Malnourished or at Nutritional Risk: An Updated Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Netw Open. 2019;2(11):e1915138.

  10. Cederholm, T., Barazzoni, R., Austin, P., Ballmer, P., Biolo, G., Bischoff, S. C. Singer, P. (2017). ESPEN guidelines on definitions and terminology of clinical nutrition. Clin Nutr, 36(1), 49-64.

  11. Borchsenius, Henriksen og Retterstøl. Klinisk ernæring. Gyldendal, 2019.

  12. Schuetz P, Fehr R, Baechli V et al. Individualised nutritional support in medical inpatients at nutritional risk: a randomized clinical trial. Lancet 2019; 393: 2312-21.

  13. Henriksen, C., Gjelstad, I. M., Nilssen, H., & Blomhoff, R. (2017). A low proportion of malnourished patients receive nutrition treatment - results from nutritionDay. Food & Nutrition Research, 61(1), 1391667.

  14. Paur I, Nilssen H, Thoresen L, Sygnestveit K, Juul HJ. Underernæring- den mest underdiagnostiserte og underbehandlede tilstanden i Norge? Norsk Tidsskrift for Ernæring, nr 4. 2021.