Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Myositt

Myositt er en sjelden autoimmun sjukdom der hovedtrekket er betennelse i muskulatur. Autoimmun betyr at kroppens immunsystem angriper og skaper betennelse i eget vev. Man kan ved myositt få betennelse i andre organsystemer også, slik som lunge, ledd og hud, derfor kalles myositt for en systemsykdom.

Symptomer

Myositt deles inn i undergrupper basert på symptomer, forandringer i vevsprøve fra muskel og blodprøver. Hos mange pasienter kan vi påvise spesielle antistoffer i blod, og disse kan hjelpe oss å kategorisere myositten i rett undergruppe. Det er stor variasjon i symptomer og prognose ved myositt.

Symptomene ved myositt er hovedsakelig muskelsvakhet og nedsatt muskelutholdenhet. I tillegg kan du ha muskelverk, smerte i ledd, hudutslett, tung pust og/eller svelgvansker.

Muskler

Svakheten merkes vanligvis gradvis over uker til måneder. Nedsatt kraft og utholdenhet er ofte symmetrisk i skuldre, nakke, lår og bekkenmuskler. Dette kan blant annet vise seg ved at du har vanskeligheter med å reise deg fra stolen uten å hjelpe til med armene, gå i trapper eller løfte armene over hodet. Muskelverk eller stølhetsfølelse kan forekomme.

Hud

Ved undergruppen dermatomyositt forekommer det flere ulike typer hudforandringer. Dette er ikke vanlig ved de andre myosittene. Eksempler er rosa-lilla forhøyninger over fingerleddene, håndledd, albuer og kneledd, eller rød-fiolett hevelse rundt øynene og på øyelokkene eller rødhet og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hodebunnen. Noen ganger kan man også se forandringer i blodårene på neglebåndene.

Lunger

Symptomer som hoste eller tungpust kan opptre ved myositt. Årsaken kan være svakhet i pustemuskulaturen eller en betennelse i selve lungevevet – interstitiell lungesykdom (ILD). ILD kan være alvorlig og kreve kraftig immundempende behandling for at lungene skal opprettholde sin pustekapasitet. Betennelse i lungene er sterkt assosiert til visse antistoffer, men alle pasienter med myositt vil utredes for autoimmun betennelse i lungene, da dette kan ha betydning for behandling og prognose.

Ledd

Smerte og hevelse i leddene kan forekomme. Det er oftest de små leddene i hender eller føtter som rammes.

Mage- og tarmkanalen

Muskelsvakheten ved myositt kan også ramme muskler i svelget og gi symptomer i form av vanskeligheter med å svelge, problemer med at en svelger vrangt eller at en må svelge veldig langsomt og forsiktig.

Fatigue

Fatigue er en unormal tretthet/utmattelse som personer med autoimmun sykdom kan oppleve. Fatigue kan vedvare på tross av behandling og bedring av muskelstyrke. Den mest effektive behandlingen for fatigue er fysisk aktivitet.

Henvisning og vurdering

Myositt kan mistenkes ved symmetrisk proksimal kraftsvikt. Muskelsmerte er sjelden. CK bør måles ved mistanke om myositt, CK er vanligvis markert forhøyet ved tilstanden. Andre fenomen som kan ses ved myositttilstander er utslett, leddhevelser, svelgvansker og/eller tungpust/tørrhoste.

En henvising ved mistanke om myositt syndrom må inneholde informasjon om:

  • Kraftsvikt (funksjonsnivå, varighet)
  • Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
  • CK og eventuelle andre avvik i laboratorieundersøkelser
  • Relevant komorbiditet
  • Medikamentliste inkludert opplysninger om pågående/tidligere statinbehandling
  • Eventuelle røntgenundersøkelser

Utgreiing

Diagnosen blir stilt på bakgrunn av symptom frå musklar og hud, undersøking av muskelstyrke hos fysioterapeut på sjukehuset, blodprøver og oftast vevsprøve frå muskulatur. MR-undersøking av muskulatur og måling av den elektriske aktiviteten i musklane (EMG), kan vere aktuelt. Lungene blir undersøkte med lungefunksjonstest og røntgen eller CT av lungene. I vevsprøve frå musklar som er ramma ser ein ulike betennelsesceller.

MR
Lungefunksjonsmåling
CT-undersøkelse av lungene

 

Ulike typar myositter

 

Hovudsymptoma frå denne typen myositt er uttalt muskelsvakheit. Muskelsmerter og svelgevanskar kan førekomme. Mange opplever fatigue (utmatting). Vevsprøva frå muskelen viser skadde muskelceller (nekrose), men få betennelsesceller.

Det er to antistoff som er assosierte med IMNM: Anti-SRP og anti-HMGCR. Pasientar med anti-SRP positiv myositt får ofte ei rask og kraftig muskelkraftsvekking. Hjartemuskulaturen kan også involverast.

Muskelsvakheita ved IMNM responderer ofte lite på Prednisolon, og krev tillegg av andre immundempande medisinar.

Dermatomyositt og polymyositt har relativt lik påverking av musklane. Muskelsvakheita rammar sentrale muskelgrupper som nakke, hofter rygg, skuldrer og overarmar symmetrisk og kjem gradvis over dagar, veker og månader. Svelgevanskar er vanlege.

Ved dermatomyositt har ein vanlegvis i tillegg éin eller fleire typar særprega utslett: rosa-lilla forhøgningar over fingerledda, handledd, olbogar og kneledd og/eller ein raud-fiolett hevelse rundt auga og på augelokka og/eller raudheit og kløe i nakken, over brystet eller over skuldrene og i hovudbotnen.

Sjukdommen rammar fleire kvinner enn menn og debuterer i gjennomsnitt ved 40-årsalderen. Behandlinga vil oftast bestå av Prednisolon med tillegg av annan immunsuppresjon og trening.

Antisyntetasesyndrom gir ofte betennelse i både musklar og lunger, i tillegg er leddbetennelsar i hender er vanleg. Andre symptom som kan førekomme er feber, likfingrar (Raynauds fenomen) og grov, tørr hud på fingrane, spesielt på peikefingeren. Behandlinga avheng av kva organ som er påverka og alvorsgrada til symptoma.

Inklusjonslegememyositt skil seg frå dei andre myosittene både når det gjeld kva musklar som blir ramma, progresjon, effekt av behandling og kven som får sjukdommen. Dei fleste er over 45 år når symptoma startar og menn blir ramma hyppigare.

Gradvis over månader og år kan du kjenne svakheit i lårmusklar og underarmar med synleg tynnare lår og underarmsmuskulatur som følge. Påverknaden av musklane kan vere asymmetrisk. Ein kan kjenne på auka vanskar med å gå i trapper eller reise seg frå ein stol, drop-fot, auka falltendens pga ustøheit, redusert gripestyrke i fingrar, smerter og ubehag frå musklane, og dessutan svelgvanskar.

Trening er viktig for å bremse funksjonstapet ein får med svakare musklar. Behandling med immundempande medisinar har vanlegvis liten effekt på IBM, men ein gjer som regel eit forsøk med medisinar.  Musklane vil svekkast i ulik grad og det medfører at pasienten oftast vil ha behov for ulike ganghjelpemiddel omtrent 10 år etter symptomdebut.

 

Behandling

Val av behandling blir basert på symptom og kva organ som er ramma, og dessutan kor alvorleg betennelsen er. Behandlinga er immundempande medisinar, i dei fleste tilfelle Prednisolon i kombinasjon med andre immundempande medisinar.

Trening og fysisk aktivitet er svært viktig i tillegg til medisinar ved myositt, og kan starte tidleg i sjukdomsforløpet. Immundempande medisinar bidrar til å dempe betennelsen i musklane, men trening må til for å bygge opp muskelstyrken igjen. Det er også vist at betennelse og sjukdomsaktivitet blir redusert ved fysisk aktivitet. Saman med fysioterapeut på sjukehuset formar  vi ut eit treningsprogram som er tilpassa etter muskelstyrken din, lungepåverknad, smerter og trøyttleik.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Kontakt

Revmatologisk avdeling

Kontakt Revmatologisk avdeling

Oppmøtested

Oppmøtested poliklinikk: 5H (Sydbygget). Her møter du opp for time hos lege, sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut, samt infusjon av legemiddel. Gå inn hovedinngangen og hold til venstre. Ta heisen ved apoteket opp til 5. etasje i Sydbygget. Følg skilting til Revmatologisk poliklinikk. 
 
Oppmøtested sengepost: 3B (Østbygget). Bruk inngang 6 (se kart), eller du kan  gå inn hovedinngangen, ta til venstre forbi heisene og følge gangen rett fram til enden og heisene. Heis eller trapper opp til 3. etasje. Derfra følger du skilt til avdeling 3B.