Flere prosjekter

Den lille modellen vil trenes på pasientjournaler, og forhåpentligvis da prestere like godt eller bedre enn den store modellen, med de fordelene det har med tanke på drift, kostnader, miljø og sikkerhet. Til slutt vil vi evaluere epikriser fra begge disse modellene opp imot «gullstandard», som er faktiske epikriser fra pasientforløp.  Skal vi være fornøyde, må KI-verktøyet levere bedre med å være mer fullstendig, korrekt, konsist og viktigst av alt: forsvarlig. Dette forteller prosjektleder og psykologspesialist og forsker Jens Hetland.

Lege og forsker Eirik Haarr sier følgende:

Undersøkelser viser at psykiatere og psykologer bruker enormt mye av tiden sin på journalarbeid, enten for å finne informasjon eller produsere dokumentasjon. Dette er ineffektiv bruk av høykompetent arbeidskraft, som heller kunne vært brukt på f.eks pasientbehandling.

Såkalte tale-til-tekst-verktøy er på full fart på vei inn i helsetjenesten. Vi ser for eksempel at enkelte fastleger rapporterer om innsparinger i dokumentasjonsarbeid på 30 til 60 minutter per dag.

Tekst-til-tekst-verktøy som er kapable til å generere kvalitetsmessig gode nok epikriseforslag er derimot per i dag ikke tilgjengelig kommersielt, og det er heller ikke realistisk å forvente at det skal være det i den nærmeste fremtid.

Vi har utformet et prosjekt som skal utvikle en mindre, men klinisk spesialisert og spisset KI-modell som en pilot, og samtidig sammenligne denne mot større, mer generelle (og mer ressurskrevende) «gullstandardmodeller» i tillegg til faktiske epikriser. I tillegg til oss fra Helse Stavanger som leder prosjektet har vi etablert samarbeid med Helse Vest IKT (utvikle modellen), DIPS (stille infrastruktur og alternativ modell til rådighet) samt Helse Førde (bidrag til evaluering og i tillegg inkludere nynorsk journaltekst i pre-treningsgrunnlaget).

Vi har i første omgang valgt psykisk helsevern og rusbehandling som pilotområde, da det sannsynligvis er her det er mest å hente i tidsbesparelser. Samtidig vil måten journalføringen gjøres i disse fagområdene passe best overens med hvordan et KI-verktøy behandler informasjon, da det relativt sett er f.eks mer ustrukturert tekst og mindre blodprøvesvar, radiologibeskrivelser og patologirapporter.

Vi ønsker med prosjektet å gjøre epikriser både bedre og raskere, noe som betyr mye for samhandlingen med fastleger og andre instanser. Det kan også gjøre informasjon om sykdom og behandling mer tilgjengelig og forståelig for pasienter. I tillegg så vil vi frigjøre kapasitet fra dokumentasjon til pasientbehandling, med et håp om at også at klinikerne skal trives bedre når de kan gjøre det de er best til: behandle pasienter.

Vi ba vår KI COPILOT om en enkel forklaring: 

Generativ KI kan brukes til å lage epikriser i psykisk helsevern og rusbehandling. Epikriser er medisinske sammendrag av pasientens behandling og tilstand, og kan inneholde informasjon om diagnoser, behandlinger og fremtidige anbefalinger.

Generativ KI kan gjøre det raskere og enklere for helsepersonell å skrive epikriser, og sørge for at viktige detaljer ikke blir glemt. Teknologien kan analysere mye pasientdata og lage nøyaktige og konsistente rapporter, som kan forbedre kvaliteten på pasientbehandlingen.

Lenke til søknaden: eSøknad