Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Pårørendestudie viser ulik belastning over tid ved Lewy legeme demens og Alzheimers sykdom

Ny artikkel i Ellen Svendsbø sin PhD studie er publisert. Hensikten med PhD studien hennes er å studere hva pårørende til personer med ulik type demens opplever, med bruk av kvantitativ og kvalitativ metode. Denne artikkelen er en analyse av pårørendedata samlet inn ved DemVest studien fra første møte ved poliklinikken, og ved 1, 2 og 3 års oppfølging.

Publisert 09.04.2018
Sist oppdatert 07.05.2018

Studien er delfinansiert via SESAM og Høgskolen Stord/Haugesund, med studieplass ved Karolinska Institutet, Stockholm. I Svendsbø’s artikkel, Patterns of carer distress over time in mild dementia, er hovedfokus hvordan pårørende opplever sin hverdag sammen med personen som har fått syndromet demens, over en periode på 3 år. Data er samlet inn som en oppfølgingsstudie (2005-2013), der data fra første, andre, tredje og fjerde møte er analysert. Studien inkluderer 223 pårørende som er ektefelle til eller har en forelder som har mild demens. Det er spesielt fokus på pårørende til personer med Lewy legeme demens (n=63) og Alzheimers sykdom (n=97). 

Ellen.jpg
 Foto: privat

Resultatet fra studien viste at det å være pårørende til en person med mild demens gir økt stressbelastning over tid. Dette er målt via spørreskjema Relative Stress Scale (RSS total, 0-60). Videre viser også studien at belastningen til pårørende til personer med Alzheimer sykdom øker mest etter 2 til 3 år, mens pårørende belastningen til personer med Lewy legeme demens var allerede høy ved første møte, og deretter holdt seg relativt stabil høy over 3 år. Et annet funn er at innleggelse på sykehjem i løpet av det første året var assosiert med signifikant lavere pårørendebelastning, for de som er pårørende til personer med Lewy legeme demens.

Denne studien viser at det å være pårørende til en person med mild demens gir pårørendebelastning som er forskjellig etter hvilken type diagnose den en er pårørende til har, hvor lenge en har vært pårørende, og om vedkommende med demens bor på institusjon eller hjemme. Disse funnene er spesielt viktig for planlegging og ivaretaking av pårørende til personer med mild demens, og spesielt til pårørende til personer med Lewy legeme demens og Alzheimers sykdom.

Link til artikkelen