Mor har fått demens. Hva nå?

- Velkommen! Vi jobber for å skape gode liv for personer med demens og kan tilby aktiviteter som stimulerer til en aktiv hverdag, sier Ingeborg Voll, daglig leder av prosjekt Hverdagsglede ved Ågesentunet.

Søstrene Kari- Mette (t.v) og Margareth Høiesen har satt seg på første rad. Etter at moren fikk diagnosen for kort tid siden, har det vært mange spørsmål og få svar. Men så leste de om kveldens møte i avisen og hørte et innslag på NRK Rogaland.

Foto: Lin Iren Giske Andersen

- De snakket om en demensskole på radioen. Jeg var akkurat i ferd med å kjøre inn i en garasje og var livredd for at det ikke skulle være dekning. At sendingen skulle bryte. Men jeg fikk det med meg, og at det var et møte, så nå er vi her, sier Kari-Mette Høiesen.

Det lille, hvite huset er lokalene til Skipper Worse og har blitt et møtested for både organisasjoner og fagmiljøer innen demensomsorg. Denne kvelden forteller de om tilbudene de har. Det handler blant annet om Pårørendeskolen, Demensskolen, prosjekt Hverdagsglede, Aktivitetsvennprosjektet og Demensforeningens temamøter.

Noen pårørende lurer også på om det finnes et botilbud for dem som er for friske til å være på sykehjem?

En hånd fyker i været, og Bitte Giæver reiser seg på bakerste rad. Hun er daglig leder i Worsegaarden AS, som eier Trekanten Bofellesskap. Giæver forteller at Trekanten er nettopp et slikt botilbud for personer med demens i tidlig fase, og at det er Stavanger Kommune som tildeler plassene.   

Møtet er resultatet av et samarbeid mellom Nasjonalforeningen i Rogaland, Stavanger demensforening og SESAM - regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.
Ingelin Testad, senterleder ved SESAM, presenterer Demensskolen og forteller at den er banebrytende i sitt arbeid. I andre land, som England, er hovedfokuset gjerne på hjelpemidlene og utstyret som eldre med demens trenger.

- Vi er opptatt av at de eldre fortsatt kan lære, og at de kan mestre hverdagen selv om de har fått en demensdiagnose, sier Testad.

Mange pårørende forteller at det er en stor jobb å måtte lete etter tilbudene selv. Margareth Høiesen sier at hun og søsteren har savnet en koordinator innen helsevesenet som kan fortelle om hvilke muligheter som finnes for moren.

- Men nå har vi lært mye, hørt om Demensskolen og bofellesskapet Trekanten. Vår mor var et livssultent menneske, og jeg håper at dette kan være noe for henne. Det er så viktig med informasjon, understreker hun.