Oppfølgingstilbud til førstehjelpere
Har du vært i en førstehjelpssituasjon? Å havne i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse. Når ambulansen har kjørt, står du gjerne igjen med mange tanker og spørsmål. Vi tilbyr samtale med erfarent helsepersonell. Tilbudet gjelder førstehjelpere fra hele landet.
Kontakt
Ring oss på telefon: 02415.
Vi har taushetsplikt og tilbudet er gratis.
Foto: Marte Berg Tvetene, SNLA
Tilbudet er til deg som har vært til stede eller utført førstehjelp ved en alvorlig hendelse. Det vil si at du trenger ikke å faktisk ha utført noen form for førstehjelp for å bruke oppfølgingstilbudet, men du må ha vært til stede i en slik situasjon. Hendelsen kan for eksempel være en hjertestans, en alvorlig ulykke eller selvmord/selvmordsforsøk og du kan ha vært en pårørende eller helt fremmed for den som var alvorlig syk.
Hva skjer når jeg ringer 02415?
Når du ringer 02415 vil du kunne booke en tid for oppfølgingssamtale med to av våre erfarne medarbeidere på et senere tidspunkt. Ved behov kan du også få en mindre samtale på direkten. Vi har normalt kort ventetid, typisk 1-5 virkedager. Selve oppfølgingssamtalen vil foregår enten ved fysisk oppmøte, på Teams eller telefon. Vi har per i dag fysisk lokaler i Stavanger, Gjøvik, Trondheim og Ålesund. Dersom du bor i nærheten at et av våre fysiske lokaler anbefaler vi oppfølgingssamtale her. Dersom du bor i andre deler av landet eller av andre grunner ikke ønsker å komme inn til en fysisk samtale, kan vi som nevnt tilby oppfølgingssamtale via Teams eller telefon. Telefonen er bare betjent på dagtid på hverdager.
Dersom du ikke har mulighet til å ringe, kan du sende en mail til anne.friis.thommassen@sus.no i stedet.
Vi kan også tilby tolk der det er ønskelig, du må da avtale det når du booker oppfølging.
Hva går selve oppfølgingssamtalen ut på?
I oppfølgingssamtalen møter du to erfarne helsepersonell med kompetanse på akuttmedisin og krisereaksjoner. Vi setter av 90 minutter til samtale med enkeltpersoner og 2 timer dersom det er flere førstehjelpere. Det er også mulig å ha med seg en pårørende som støtte dersom man ønsker det. Ved behov kan vi sette opp flere oppfølgingssamtaler over tid.
Under samtalen gjennomgår vi hendelsen sammen med deg og kan svare på medisinske spørsmål på et generelt grunnlag. Vi har ikke tilgang til informasjon om pasienten eller selve hendelsen, utenom det du forteller oss. Likevel opplever vi at vi kan svare på de fleste spørsmål basert på vår erfaring og kompetanse innen akuttmedisin. Vanlige tema i en oppfølgingssamtale er: Gjennomgang av hendelsen, informasjon om vanlige behandlingsprosedyrer innen akuttmedisin, svar på eventuelle medisinske spørsmål, informasjon om normale krisereaksjoner, råd og støtte til å håndtere eventuelle reaksjoner.
Hvem møter du?
Dersom du får oppfølging av RAKOS (som er vårt nasjonale tilbud lokalisert i Stavanger) møter du to av våre medarbeidere:
Conrad Bjørshol
Er overlege i anestesi ved SUS og har en ph.d. på kvalitet av hjerte- og lungeredning. Han arbeider også som seniorforsker ved RAKOS og som professor ved Klinisk institutt 1 ved UiB. Videre, er Conrad Bjørshol styremedlem i Norsk Førstehjelpsråd og i Norsk Resuscitasjonsråd og han har skrevet retningslinjer for HLR i Norge.
Anna Moe Øvstebø
Er prosjektleder for Oppfølging av førstehjelpere. Hun har master i human fysiologi og videreutdanning innen sorg og støttetiltak samt i krisepsykologi. Hun tar for tiden også en doktorgrad ved Senter for krisepsykologi ved UiB / SUS (finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse). Hun forsker på oppfølging av førstehjelpere.
Kristina Reilstad
Arbeider som spesialkonsulent ved RAKOS og som sykepleier i 113 sentralen i Stavanger. Har fra tidligere lang erfaring fra akuttmottak og operasjonsavdelingen ved universitetssykehuset i Stavanger.
Elisabeth Dyrnes
Arbeider som sykepleier ved 113 sentralen i Stavanger og ved RAKOS hvor hun fortrinnsvis driver oppfølging av førstehjelpere. Har bred erfaring fra ambulansetjenesten.
Anne Friis Thommassen
Arbeider ved RAKOS og har ansvaret for den nasjonale telefonlinjen 02415 hvor det bookes tid for samtaler. Hun deltar også på oppfølgingssamtaler.
Dersom du får oppfølging ved våre lokaler i Gjøvik, Ålesund eller Trondheim vil du møte dyktige 113 sykepleiere med erfaring fra akuttmedisin og opplæring i gjennomføring av samtaler med førstehjelpere.
Litt mer informasjon
Dersom du har vært til stede ved en hjertestanshendelse, og du vet at pasienten døde, er det nyttig å vite at bare 1 av 7 hjertestanspasienter overlever. Selv med god hjerte- og lungeredning er det mest vanlig at pasienten dør. Det er mange faktorer som spiller inn på utfallet til pasienten. Hvor stor sjansen er for å overleve er avhengig av om noen var til stede da pasienten fikk hjertestans, hvor lang tid det tok før ambulansen kom, om pasienten hadde andre underliggende sykdommer m.m. Det er også svært vanskelig å påføre alvorlig skade ved hjerte- og lunge-redning, selv om man f.eks. brekker ribbein. Det viktigste er at man gjør så godt man kan.
Foto: Marthe Berg Tvetene, SNLA
Normale reaksjoner på en unormal hendelse
Det å ha ringt 113 er også en viktig del av det å utføre førstehjelp. For deg som ikke klarte å hjelpe, skal du vite at det ikke er uvanlig at man kan bli handlingslammet i en akutt situasjon. Selv erfarent helsepersonell kan oppleve dette hvis de havner uforberedt i en førstehjelpssituasjon. Særlig tøft er det å være førstehjelper overfor familie, venner eller bekjente. Enten du var i en førstehjelpssituasjon der du ikke klarte å hjelpe, eller det var andre til stede som tok ansvaret, kan det være tøft å være vitne til at noen er alvorlig syk eller skadet.
Det er ikke uvanlig å ha mange tanker og gruble etter å ha vært i en førstehjelpssituasjon. Mange har fått sterke inntrykk som kan være plagsomme i ettertid, spesielt sanseinntrykk som syn og hørselsinntrykk. Man kan bekymre seg for hvordan det gikk med pasienten og noen kjenner gjerne på skyldfølelse over å ikke ha gitt god nok førstehjelp. Noen kan også oppleve søvnvansker, gjenopplevelse av hendelsen, angst, konsentrasjonsvansker, vekttap og problemer med å fungere i hverdagen. Andre personer opplever nummenhet og kjenner at det hele føles uvirkelig. Alt dette er normale reaksjoner på en «unormal» hendelse. Det er normalt å ha slike reaksjoner i de første ukene og månedene etter en alvorlig hendelse. De fleste vil merke en gradvis bedring av plager allerede etter de første dagene/den første uken etter hendelsen. For noen tar det lengre tid. Det er også helt normalt å ikke ha noe særlige etterreaksjoner. Du kan lese mer om etterreaksjoner her: Reaksjoner | Kriser | UiB.
Ønsker du noen å snakke med?
Du trenger ikke ha noen av de overnevnte plagene for å få en samtale med oss. Mange førstehjelpere vil uansett ha nytte av en gjennomgang avhendelsen sammen med fagpersonell. Det er likevel ikke slik at alle har behov for oppfølging etter en førstehjelpshendelse. Noen har ikke behov for å prate og det er helt greit. Så lenge man er obs på at man ikke begynner å unngå ting som minner en om hendelsen og man fungerer fint i hverdagen er det ingen grunn til bekymring. Noen finner også støtte i familie og venner, fastlege eller andre hjelpetilbud. For noen kan også tanker og følelser komme etter hvert. Det er ingen utløpsdato på oppfølgingstilbudet og det er aldri for sent å ta kontakt. Ønsker du noen å snakke med, så ring oss på 02415.
Tilbudet er gratis og vi har taushetsplikt.
Kontakt
Ring oss på telefon: 02415.
Ved spørsmål om tilbudet ta kontakt med Anne Friis Thommassen.
E-post: anne.friis.thommassen@sus.no
Ved behov for akutt hjelp ring medisinsk nødtelefon 113
Hvis det haster litt ring legevakten 116117
Praktisk informasjon ved oppfølgingssamtale i Stavanger
Adresse
Du finner oss i Spinneriveien 20, 4016 Stavanger, 2. etg (Tidligere Hillevågsveien 8).Det er heis i bygningen. Kart
Bare sett deg i venteområdet så kommer vi og henter deg.
Åpningstider
Ring 02415 for å høre oppdatere åpningstider for vår telefon. Linjen er normalt åpen fra kl.09.00 til kl. 15.00 mandag til fredag. Selve oppfølgingssamtalene foregår mellom kl. 08.00/08.30 og 15.30 på hverdager.
Parkering
Du kan parkere utenfor Spinneriveien 20 ved langsiden av bygget (foran hovedinngangen). Her finnes det også en betalingsautomat.
RAKOS i media (lenke til annen nettside!)
Hva kan du gjøre selv?
Samme dag som hendelsen
Det anbefales å ikke sove de første 6 timene etter hendelsen. Dette på grunn av at forskning har vist at det tar omtrent 6 timer for hjernen å lagre sterke sanseinntrykk i hukommelsen. Å være våken og oppta hjernen med aktiviteter som se film, spille videospill, høre på musikk eller gjøre praktiske oppgaver kan forstyrre lagringen av sterke minner i hukommelsen som da kan gi mindre plager i ettertid. Av samme grunn anbefales det ikke å ta sovemedisiner den første natten etter en alvorlig hendelse. Dersom du likevel gikk og la deg rett etter en hendelse skal du ikke være bekymret for det. Mange vil ofte sove dårlig, noe som er naturlig og bra den første natten. Om man sover godt den første natten kan dette også bety at hendelsen ikke opplevdes like voldsom, noe som jo også er en bra ting.
Forskning viser videre at å snakke detaljert om følelser og inntrykk samme dag som hendelsen kan føre til mer plager i ettertid. Dette skyldes også hvordan lagring av hendelsen foregår i hjernen. Vi setter derfor opp oppfølgingssamtaler tidligst dagen etter en hendelse.
Det anbefales også å ikke være alene rett etter en krise, og så langt som mulig gjøre vanlige aktiviteter. Er du urolig i kroppen kan det hjelpe å gå en rask tur, eller benytte avspenningsøvelser (se lenger nede for mer informasjon).
Hold på rutiner
Det er mange faktorer som påvirker om man opplever plagsomme reaksjoner etter en hendelse. Noe skyldes type hendelse du opplevde, hvor tett på hendelsen du var, om du er pårørende til pasienten, din personlighet, andre samtidige livsbelastninger, tidligere vanskelige opplevelser, støtte fra venner og familie mm. Det er likevel mange ting man selv kan gjøre for å håndtere og redusere eventuelle etterreaksjoner som kan oppstå. Det å prøve å holde på rutiner, som for eksempel gå på jobb dersom mulig, ha faste måltider, og gjenoppta andre vanlige aktiviteter er «god medisin» for de fleste. For konkrete utfordringer/etterreaksjoner se informasjon under.
Søvnproblemer
Mange kan oppleve av søvn er vanskelig også etter den første natten. Man kan slite med innsovning pga. grubling og vonde bilder, eller våkne hyppig av mareritt eller uten av man helt vet hvorfor. Noen sover derimot godt og det er også helt normalt. Men dersom man sliter med søvnen er det noen enkle tiltak man kan prøve. Man kan f.eks. telle ned fra 1000 med minus syv om gangen. Dvs. 1000, 993, 986, 979 osv. Å telle baklengs slik krever en del konsentrasjon og kan da hjelpe med å få fokus vekk fra ting man grubler på.
Informasjonsvideoer av anerkjent krisepsykolog Atle Dyregrov:
Sjekk gjerne også ut Helsedirektoratets brosjyre for flere søvnråd:
Sov godt – Gode råd for bedre søvn
Noen ganger er årsakene til søvnproblemene gjerne plagsomme bilder fra hendelsen, grubling eller en urolig kropp, da kan det hjelpe å følge rådene under.
Plagsomme bilder og andre inntrykk
Veldig mange førstehjelpere opplever plagsomme minner fra hendelsen. Det kan være synet av pasienten som lå livløs på bakken, det kan være lyden av sirener, lukten av oppkast mm. Disse bildene kan forstyrre både konsentrasjonsevnen på dagtid og nattesøvnen. For de fleste vil disse bli betydelig mindre plagsomme allerede i løpet av den første uken. Dersom disse minnene ikke blir bedre, finnes det flere enkle teknikker man kan forsøke. Se informasjonsvideoer under.
Informasjonsvideoer av anerkjent krisepsykolog Atle Dyregrov:
Grubling
Veldig mange førstehjelpere grubler på hendelsen etterpå. Kunne jeg gjort noe annerledes? Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan går det med pasienten? Slike tanker kan være plagsomme og kreve mye energi. Dersom grublingen varer over tid, er det flere teknikker man kan forsøke for å dempe grubling. For eksempel kan «grubletid» være nyttig for mange. Da kan man sette av 15-20 min til en fast tid hver dag (men ikke rett før leggetid) der man tillater seg å tenke og gruble alt man vil. Noen synes det er nyttig å skrive ned grubletankene, mens andre bare sitter og tenker. Når grubletiden er over skal man gjøre så godt man kan for å skyve vekk grubletankene resten av døgnet. Dette kan være svært vanskelig i starten, men etter hvert blir det lettere.
Dersom man synes det er vanskelig å komme ut av grubletanker kan man forsøke å åpne et vindu og se for seg at man puster ut alle grubletankene. Man kan også prøve å sette på musikk, sette på tv-en eller ta seg en tur ut, eller gjøre noe annet som man liker. I tillegg kan det være nyttig å skille mellom det man vet (fakta) og det man tror (fantasi). Ofte bruker man mye tid på å gruble over ting man egentlig ikke vet. Ved oppfølging kan du få hjelp til å skille mellom det som er fakta og det som er fantasi/unødige grublerier, basert på erfaring fra lignende situasjoner og kunnskap om akuttmedisin. For mer informasjon om hvordan håndtere plagsomme tanker se informasjonsvideoer nedenfor.
Informasjonsvideoer av anerkjent krisepsykolog Atle Dyregrov:
Urolig kropp
Mange kan kjenne på en indre uro i kroppen etter en alvorlig hendelse. Kanskje føler man at man går på vakt for nye hendelse. Man hopper til av plutselige lyder eller man får hjertebank hvis man ser en ambulanse. Det er mange ting man kan gjøre for å roe kroppen ned. Det å snakke til seg selv (høyt eller innvending, avhengig av om man er alene) og si «Dette går bra, det er ingenting farlig» kan hjelpe å dempe plutselige anfall av uro. Ulike pustemetoder og avslapningsøvelser kan også være til god hjelp, sørlig hvis man går med en mer langvarig følelse av uro i kroppen.
Informasjonsvideo av anerkjent krisepsykolog Atle Dyregrov:
Informasjon fra nasjonalt senter for søvnmedisin:
Friskliv og mestring i Trondheim kommune har laget to lydfiler med avspenningsøvelser: progressiv muskelavslapningstrening og Herbert Bensons metode for dyp avspenning.
Skyld
Mange førstehjelpere kan også kjenne på skyld og skam. Kanskje føler man skyld for at pasienten ikke overlevde og skammer seg over at man ikke håndterte den akutte situasjonen så bra som man skulle ønske. Det er viktig å huske på at i en akutt krise klarer man ikke tenke og resonere slik man gjør til vanlig. Selv helsepersonell kan bli helt satt ut dersom de havner i en alvorlig hendelse på fritiden. Her kan du lese om luftambulanselegen som ble helt satt ut da han fant sin egen sønn i livløs i et basseng på ferie: «Hvordan gjør jeg dette, igjen?» - Norsk Luftambulanse. Man har ofte ikke kontroll over de reaksjonene man har i en akutt krise. Noen får tunnelsyn og fokuserer på å gjøre en jobb for å redde vedkommende, andre fryser helt til, mens andre igjen ønsker de bare kunne løpe vekk. Alt er helt normale reaksjoner. Likevel kan man kjenne på skyld og skam i ettertid. Slike følelser kan være veldig vonde og vanskelige å snakke om. Oppfølgingstilbudet har lang erfaring med å snakke med folk om slike tanker. Der vil du møte forståelse og respekt uansett hva du føler skyld for. Under finner du noen råd for hva du selv kan gjøre for å håndtere følelser av skyld.
Informasjonsvideo av anerkjent krisepsykolog Atle Dyregrov:
Skriftlig informasjon om håndtering av plagsomme bilder, grubling, urolig kropp, søvn, skyld mm.:
selvhjelpsmetoder-1.pdf (krisepsykologi.no)
Andre viktige tema
Sorg
Mange førstehjelpere har mistet en venn eller et familiemedlem etter en alvorlig førstehjelpssituasjon. Sorg kan være en stor påkjenning som krever mye energi og kan gå ut over mange deler av hverdagslivet. Det er viktig å tillate seg selv å ta friminutt fra sorgen. Ikke bare etter hvert, men helt fra starten av. Det å ta pauser fra det triste og prøve å gjøre noe hyggelig er viktig, og tillate seg å le uten å ha dårlig samvittighet. Selv om man kan tenke at man bør bare være trist i starten har man sett at det å ta pauser fra sorgen er viktig og en normal og sunn sorgprosess. Dersom sorgen føles altoppslukende og går ut over vanlige aktiviteter og arbeidslivet også ut over den første måneden er det viktig å søke hjelp. Det finnes mye god hjelp å få. Oppfølgingstilbudet kan hjelpe med å håndtere den alvorlige hendelsen, noe som er viktig for en normal sorgprosess. For å få mer hjelp med sorgen og eventuelle eksistensielle spørsmål har de fleste religion -og livssynssamfunn ofte gode samtaletilbud. Fastlegen kan også hjelpe med å finne riktig støttetilbud for akkurat deg. Videre kan sorggrupper være til god støtte for mange, men det anbefales ofte å vente til det har gått et par måneder etter tapet før man begynner med sorggrupper. Dette er fordi det kan være tungt å ta inn over seg sorgen til de andre i gruppen i den tidligste fasen.
Mer informasjon: sorggrupper.no
Barn
Også barn som har vært i en førstehjelpssituasjon kan bruke oppfølgingstilbudet vårt. Barn (under 16 år) må ha med minst én foresatt på oppfølgingssamtalen. Vi kan også gi råd til foreldre og foresatte til barn som har opplevd førstehjelpssituasjoner.
Under finner du mer informasjon om barn og kriser
Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser? - Klinikk for krisepsykologi
Barn og unge - Klinikk for krisepsykologi
Barn som pårørende – Pårørendesenteret
Andre hjelpetilbud
Noen kan ha behov for å bruke andre hjelpetilbud i tillegg til eller istedenfor oppfølging for førstehjelpere.
Hvis det haster kontakt medisinsk nødtelefon 113
Hvis det haster litt ring legevakten 116117
Fastlegen kan også hjelpe ved f.eks. problemer med søvn, ved behov for sykemelding eller ved behov for henvisning til psykolog mm.
Mange kommuner i Norge har også et tilbud som heter «Rask psykisk helsehjelp». De kan hjelpe med lette til moderate psykiske plager. Les mer her om rask psykisk helsehjelp i Stavanger kommune her: Rask psykisk helsehjelp | Helsehuset
Pårørendesenteret har en nasjonal hjelpetelefon og chat. I Stavanger-regionen tilbyr de også fysiske samtaler. Pårørendesenteret – Ressurser for deg som er pårørende
Andre hjelpetelefoner/tilbud:
Hjelpetelefonen - Mental Helse
LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Landsforeningen uventet barnedød (LUB) - Forsiden